«Er det virkelig så enkelt at hvis ungdommen og foreldrene skjerper seg og vi setter hardt mot hardt så vil ting bli bedre?»

Politiet har fått nok av spalteplass de siste dagene, for å formidle at det nå er krise og vold, rus og kriminalitet har eskalert og ungdom mangler respekt for autoriteter. Ordfører følger (plutselig) opp med en masse gode tiltak, deriblant natteravn.

Listers journalister skriver så blekket spruter, og vektskålen heller mer og mer til den ene siden.

Når politisjefen uttaler at ungdom «driver hvileløst rundt i sentrum» så har han jo allerede påpekt noe av problemet. Samtidig sier han at plassering av mange barnevernsbarn «drar med seg lokale». Da er man jo dømt nedenom og hjem allerede. Jeg vil tro at ungdom som blir plassert i institusjon har mye bagasje i sekken, det krever tiltak lokalt. Den nye barnevernsreformen påpeker at man skal ha tiltak i den kommunen hvor ungdommen er, det fulgte svært lite penger med når den ble vedtatt. Det er verdt å merke seg at det var Frps daværende barneminister som sjøsatte reformen, Høyre og Henrik Asheim satt i samme båt.

Jeg savner ungdommens perspektiv, og en litt bredere debatt om hva som faktisk går galt. Er det virkelig så enkelt at hvis ungdommen og foreldrene skjerper seg og vi setter hardt mot hardt så vil ting bli bedre?

Foreldres rusbruk....skriver redaktøren i Lister blant annet, et godt eksempel på generaliserende og moraliserende holdninger som sannsynligvis ikke styrker debatten. Manglende respekt for politiet.....sier politiet, det er selvfølgelig uakseptabelt, men tillit og respekt går begge veier. Spørsmålet er om de siste ukers oppslag og uttalelser styrker den tilliten.

Det er ingen tvil om at natteravn er et godt tiltak og det burde strengt tatt kommunen ha gjort noe med forrige gang det brant og var krise. Natteravnordningen er basert på frivillighet, men her må kommunen ta på seg ansvaret med organisering som de gjør andre steder. Det er ikke slik at politikerne i Farsund ikke har fått varsler om problematikken før.

Farsund kommune er gode på organisert aktivitet for ungdom, dette gjelder stort sett aktiviteter hvor ungdom blir «målt» på om de er flinke til å spille trompet, gode til å løpe eller tror på gud. Vi skal være stolte av det arbeidet som legges ned i korps og idrettslag, der er det mange ildsjeler vi må ta vare på.

Alle byer har outsidere, de som ikke helt hører hjemme noen plass. Hvem snakker for dem, hvor er politikerne som rykker ut i avisen for den gruppen? Henrik Asheim burde tatt en natt på Rederiet hotell og gått ut og snakket med outsiderne.

Bildet er sannsynligvis mere komplisert enn det Lister klarer eller ønsker å formidle og spørsmålet blir om «hardt mot hardt» er en god løsning.

Et kjapt søk på Lister24 så finner man at politiet i varierende grad har snakket om utfordringer de siste fem årene, gjennomgående er forklaringene de samme. Det som ikke skrives så mye om er hvorvidt kommunen lykkes i ungdomsarbeid for outsiderne, hvordan barnevernets og ungdomspsykiatrien rolle er og hvorfor vi har så store ansamlinger av ungdom i sentrum.

Ungdata er ungdommens spørreundersøkelse om hvordan tingenes tilstand er, den viser nok ikke hele bildet men det er faktisk ungdommens egne svar og må tas på alvor. Her er noen tall fra Farsund som kan være med å nyansere bildet, disse er fra videregående skole:

Fornøyd med foreldrene sine: 68 prosent i 2019 og 72 prosent i 2023. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet.

• Svært eller litt misfornøyd med skolen: 23 prosent i 2019 og 18 prosent i 2023. Her ligger vi langt over landsgjennomsnittet

• Svært eller litt misfornøyd med helsen sin: 26 prosent i 2019 og 21 prosent i 2023.

• Har aldri smakt alkohol: 28 prosent i 2019 og 30 prosent i 2023. Her ligger vi betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, samtidig må det nevnes at gruppen som drikker oftere enn 1 gang pr mnd er høyere.

• Ikke brukt hasj i løpet av året: 86 prosent i 2019 og 87 prosent i 2023, litt høyere enn landsgjennomsnittet.

Færre enn landsgjennomsnittet har opplevd vold, men de som har opplevd vold har opplevd det flere enn èn gang, Flere skulker skolen enn gjennomsnittet. 58 prosent er fornøyd med lokalmiljøet, dette er lavere enn Agder og Norge og enda færre er fornøyd med kollektivtilbudet. Ungdommene bruker i gjennomsnitt 40 minutter på å svare på spørsmål, det er verdt å ta datamaterialet på alvor. Det er så farlig når man generaliserer ungdom som en homogen gruppe, eller demoniserer den gruppen som begår kriminalitet i ung alder. Det er farlig når politisjefen bruker begrepet «de» om barnevernsbarn, til syvende og sist er det vår ungdom.

Det poengteres på lederplass i Lister at det tross alt er foreldrene som har ansvar for oppdragelsen. Det sitter nok også mange foreldre der ute og er fortvilet fordi ungdommen ikke får hjelp. Det sitter også ungdom som ikke har disse foreldrene som tross alt skal hjelpe dem. Avisen kunne med fordel tatt et dypdykk både i kommunens håndtering og ungdommens egne erfaringer istedenfor å komme frem med pekefingeren som vi var så glad i på 70- og 80-tallet.

For all del, jeg er enig i at vi ikke skal ta i ungdommen med silkehansker og at de i større grad må klare å respektere voksenfigurer og konsekvenser av egne handlinger. I egen jobb opplever jeg ofte at det å snakke rett fra levra er noe de fleste synes er greit, men hvis man pakker det inn i vage tiltak og ulne formuleringer så mister det fort en verdi.

Jeg heier på ungdommen, jeg heier på russen, jeg heier på de frivillige, jeg heier på foreldrene, men mest av alt heier jeg på outsiderne som kanskje har vanskelig med å finne sin plass i et A4-samfunn og trenger litt mere hjelp enn vi kan tilby. Dere er også vår ungdom.

Gøril Onarheim