Er det sant at 70 prosent av strandsonen på Malmøya er utilgjengelig? Vi sjekket.

3 days ago 5

På Malmøya hindres fri ferdsel på offentlig strand blant annet av båter som ligger til lagring. Bildet er fra 2020.

Det påstås at 70 prosent av strandsonen på Malmøya er utilgjengelig. Er det egentlig sant? Vi tok på oss Garmin-klokker og sjekket.

Publisert: 16.09.2024 19:30

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Overdrivelser, grove feil og usannheter. Det er dessverre ordene jeg vil bruke om Plan – og bygningsetatens (PBL) mange påstander om strandsonen i Oslo, som den klarer å selge inn til avisredaksjoner. Innbyggerne burde kunne stole på at en så viktig etat er etterrettelig og nøye med faktaopplysninger, men det er den ikke.

Les videre så får du se hvordan jeg kan være så tydelig om noe så alvorlig.

Bakgrunnen for dette debattinnlegget er blant annet artikkelen «Oslos strandsone er bygget ned. Brygge for brygge, år for år.» i Aftenposten. Her brukes det flere villedende og/eller direkte uriktige uttalelser som i det siste er prentet inn fra byråkratene i PBE og ukritisk gjengitt av en del journalister.

Å si noe uriktig mange ganger, gjør ikke at noe blir sant.

Det påstås for eksempel at strandsonen på Malmøya er bygget ned, og at så mye som 70 prosent er utilgjengelig. I hele Indre Oslofjord skal visstnok kun 1 snau mil være tilgjengelig, ifølge kommunens anslag. Men er dette egentlig sant?

Det har to venner og jeg nå sett nærmere på, og svaret er nei.

Slik målte vi

Før jeg går gjennom hvordan vi gikk frem, må jeg avklare hva «utilgjengelig» egentlig betyr. Språkrådet tolker ordet slik: «Umulig å komme til eller ferdes på. Eksempel: En utilgjengelig fjellhylle.»

Vi tok på oss gode sko, utstyrte oss med tre Garmin-klokker og sjekket at vannstanden var på middelhøyde.

For å få en mest mulig realistisk måling måtte vi fysisk gå langs vannkanten rundt hele øya. Hver gang vi kom til en hindring, som en brygge, marine eller et badehus, stoppet vi den ene klokken. Når strandkanten igjen var tilgjengelig, startet vi den på ny.

Den andre Garmin-klokken gikk og telte hele veien. Den tredje og siste var med som reserve og kontrollfunksjon.

Mesteparten av Malmøya er tilgjengelig

Resultatet ble overraskende. Hele kystlinjen på Malmøya er 6,32 kilometer. Den tilgjengelige delen er 4,51 kilometer. Det vil si at 1,81 kilometer, eller 29 prosent, av den totale kystlinjen er utilgjengelig.

Det kan nevnes at ca. 600 meter er de to marinaene, pluss seil og roklubbens arealer, altså halvparten av det totale området som er utilgjengelig.

Dette er milevis unna de 70 prosentene som påstås av PBE. Som nevnt påstår etaten også følgende i Aftenposten-artikkelen: «Kommunens eneste anslag har vært at 1 snau mil har vært tilgjengelig i Indre Oslofjord.» Kan det virkelig stemme at 45 prosent av dette er på Malmøya alene?

Mange og store feil i resten av artikkelen

Lena Amdal i PBE ble som sannhetsvitne for Aftenposten slept rundt på øya vår for å bli vist hvor ille det er. «Vi er overrasket over mengden inngrep. Det er voldsomt», sa hun til avisen. Men hvordan kan hun være overrasket?

De aller fleste tiltakene Amdal sikter til, er byggemeldt og godkjent av Oslo kommune ved hennes egen etat. De få inngrepene som ikke var godkjent, er blitt fjernet den senere tid.

Et bilde fra 2020 av båter lagret på stranden er et av skrekkeksemplene som vises frem i artikkelen. Det er faktisk det første du ser når du kommer inn på den vakre øya vår.

Fra innleggsforfatterens ferd rundt Malmøya.

Bildeteksten i artikkelen lyder: «På Malmøya hindres fri ferdsel på offentlig strand blant annet av båter som ligger til lagring. Dette ønsker PBE nå endelig å rydde opp i.»

Eksempelet er mildt sagt interessant, ettersom beboere har ønsket å rydde opp i dette for lenge siden. Vi har til og med bedt Oslo kommune om hjelp, uten hell. I 2021 sendte Malmøya Kystkulturlag en forespørsel til Bymiljøetaten, da tomten er eid av Oslo kommune, med spørsmål om de kunne bistå med å rydde opp. Etaten takket pent nei.

I Aftenposten-artikkelen er det også vist til en oversikt hvor PBE har listet opp antall brygger, flytebrygger, skilt, trapper og andre tiltak i strandsonen. Vi sjekket opplysningene på vår tur rundt øya. Heller ikke disse tallene har hold i virkeligheten:

39 flytebrygger er helt feil. Vi telte 19 totalt, inkludert noen ytterst få private. Ro- og seilforeningen og ikke minst marinaene har de fleste av disse.
33 skilt virker voldsomt. Hvis man tar med alle fredningsskilt, kommunale badeplass-skilt og andre informasjonsskilt, kan vi være tilbøyelig til å forstå antallet, men tror ikke Statsforvalteren vil fjerne disse sånn med det første.
125 av oppføringene er på kommunens egen tomt. Hadde den tatt med seg søppelet fremfor å notere det opp og sjekket sitt eget arkiv for godkjente tiltak, hadde mer enn 200 oppføringer forsvunnet fra listen.
23 trapper er helt uten hold i virkeligheten. Det står én trapp i Skinnerbukta etter avtale med PBE, for at alle skal kunne komme forbi denne strandeiendommen. Det er bygget to ulovlige trapper av kommunen selv i Sundveien, men utover dette var det ingen vi gikk over på vår ferd rundt øya.

Vi er den svake part her

Det er leit at en så viktig etat i Oslo kommune har et så lemfeldig lemfeldigSkjødesløs. Kilde: Det norske akademis ordbok. forhold til sannheten.

Jeg synes også at det er skikkelig trist at en avis med Aftenpostens fartstid tar påstandene for god fisk. Her er det verdt å minne om Vær Varsom-plakatens paragraf 1.5: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Det er lett å tenke at alle som bor på øyene eller andre steder på Nedre Bekkelaget, er rikinger som ikke har krav på beskyttelse fra myndighetene.

Men området vårt er fullt av helt vanlige folk. Her bor både lærere, sykepleiere og håndverkere. Om rikmannspremisset var riktig, hvilket det altså ikke er, ville det uansett ha vært hårreisende av pressen ikke å se på vårt lille område som den svake part i møte med Oslo kommune og Plan- og bygningsetaten.

Som avisen selv skrev i april, har sistnevnte fått massiv kritikk fra våre folkevalgte flere ganger for å gjøre en slett jobb i denne saken. Så her er det god grunn både for journalister og redaktører til å være på vakt.

Read Entire Article