Enighet om ny barnehagelov: – Stopper en rasering

– Ved denne avtalen stopper vi en rasering av mangfoldet og usikkerheten ved å drive en privat barnehage, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om det nye banehageforliket som det ble enighet om i dag.

Det var før sommeren at forhandlingene om en ny barnehagelov startet opp med mål om at Stortinget skulle vedta den i løpet av høsten. Målet var å få til et nytt, bredt barnehageforlik – for første gang siden 2003.

Noe av drivkraften skal være behovet for en mer forutsigbar og langsiktig økonomisk drift for de private barnehagene. I tillegg var det et ønske om både å styrke bemanningen og få frem et mer rettferdig barnehageopptak.

Nå er det altså klart. I dag går KrF, Ap, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus ut med nyheten om at de er enige om et forlik.

Essensen er at partiene er enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skal ivaretas i loven og de ber regjeringen legge frem en lovproposisjon om regulering og finansiering av private barnehager våren 2025.

– Helt kort, hva betyr dette forliket i forhold til dagens barnehagelov?

– Vi viderefører de reglene som er i dag. Regjeringen har sendt ut forslag om å radikalt endre loven som ville ville svekket og truet mangfolget i barnehagesektoren, sier Ropstad til VG.

For Venstre handler forliket mest om valgfrihet

– Vi er glade or at fokuset igjen er tilbake på at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehage. At foreldre skal ta den vurderingen på vegne av sine barn. Det er det viktigste for oss, sier Venstres Emma Lind til VG.

Kari-Anne Jønnes i Høyre minner om at bakgrunnen for forslaget er Regjeringspartienes forslag til ny barnehagelov som hun mener ville rasert barehagesektoren.

– Det har skapt stor usikkerhet, uforutsigbarhet og massive reaksjoner fra foreldre i hele landet. Halvparten av norske un ger går i private barnehager og hvis vi skal lykkes med å ha kvalitet og innhold i tilbudet til ungene våre, så er vi helt avhengige av private barnehager, sier hun.

(Flere kommentarer lenger ned i saken)

Dette er hovedtrekkene i forliket:

Driftstilskudd

– Partiene er enige om at driftstilskudd til private barnehager skal reguleres i barnehageloven, og skal ta utgangspunkt i nasjonale regler for beregning av grunntilskudd med utgangspunkt i kommunens kostnader til barnehagedrift. Kommunene skal også kunne gi lokale tilleggstilskudd og ha plikt til å gi grunntilskudd til godkjente private barnehager, skriver partiene i en felles pressemelding.

– Hva betyr det?

– Det betyr at kommunene må gi det samme til de private barnehagene som det koster å drifte en kommunal barnehage, sier Ropstad.

Bemanning

– Partiene er enige om å styrke rekrutteringen og bemanningen til barnehagesektoren.

– Hvordan skal dere gjøre dette?

– Det handler om å styrke muligheten for å være barnehagelærer og at det er attraktivt å søke. Men det er ikke enighet i forliket om å øke bemanningen i barnehagene, sier Ropstad.

Pensjon

Partiene er enige om at innretning av tilskudd til pensjon skal være del av lovforslaget som legges fram for Stortinget.

– Det er viktig å styrke pensjonen for dem som jobber i privat barnhage og at vi sikrer en riktig pensjon. Dette forliket skal sikre dette, mener Ropstad.

Definisjon av ideelle barnehager

- Partiene er enige om å lovfeste en definisjon for hva som utgjør en «ideell barnehage».

– Hva betyr det.

– Det handler om mangfold i sektoren og muligheten til at kommunene skal kunne prioritere de ideelle. Det betyr at kommunene skal kunne prioriter ideelle barnehager foran en kommersiell aktør, sier han

Opptak

- Partiene er enige om å videreføre dagens regler om at kommunen som barnehagemyndighet skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der foreldres ønsker og behov tillegges stor vekt ved selve opptaket.

Dette er en videreføring av dagens regler.

Elise Waagen (Ap) sier de tok initiativet til samtalene før sommeren.

– Jeg er glad for at seks partier står sammen om nytt forlik. Alle partier har strukket seg for å få til en avtale. For Arbeiderpartiet har det vært helt avgjørende å få på plass likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager, og kunne stille krav til bruk av tilskuddene slik at pengene går til barna, sier hun.

Frp og SV ikke med

Ved forliket i 2003 var det Fremskrittspartiet og SV som gikk i bresjen for full barnehagedekning ved hjelp av private aktører.

Men i midten av oktober i år gikk Fremskrittspartiet og SV ut av forhandlingene om et nytt forlik. Frp i protest mot kutt i pensjonstilskudd til private barnehager, og SV fordi de ikke fikk gjennomslag for flere ansatte.

For bare to dager siden gikk også partiet Rødt ut av forhandlingene.