Endringer i nordmenns kosthold: Mer grønnsaker, mindre rødt kjøtt

– Ja, jeg prøver å bli litt sunnere.

NRK møter Benjamin Bjelland i grønnsakavdelingen på butikken.

I kurven har han stort sett grønnsaker. Det er ikke vanlig, innrømmer han.

– Jeg spiser altfor mye ultraprosessert mat.

– Jeg er kanskje litt for lat. Det er veldig mye lettere, legger han til litt lattermildt.

Fem kilo opp

Men etter å ha blitt skremt av noen artikler om ultraprosessert mat, vil Benjamin legge om kostholdet sitt.

Framover blir det mer grønnsaker og mer hjemmelagd mat, bedyrer han.

Den overgangen er kanskje ikke utypisk for nordmenn det siste året.

Nye tall fra Helsedirektoratet viser nemlig at vi spiser mer grønnsaker enn før.

I 2024 spiste vi 77,7 kilo grønnsaker per person. Det er om lag 5,6 kilo mer grønnsaker i året per person, sammenlignet med året før.

Samtidig spiser vi litt mindre enn i 2014, da vi var oppe i hele 78,6 kilo per person.

Rødt kjøtt stuper

Likevel er Helsedirektoratet fornøyde.

– Å spise mer grønnsaker, sammen med mer frukt, bær og grove kornprodukter, er
noe av det viktigste man kan gjøre for å ha et sunt kosthold.

Det sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Forbruket av grønnsaker har nemlig gått ned over tid. Derfor er det gledelig at trenden snur, forteller Lofthus.

I tillegg til at vi spiser mer grønnsaker, går forbruket av sukker og rødt kjøtt ned.

I 2024 spiste vi bare 45,5 kilo per person. Fra årtusenskiftet og frem til 2019 pleide tallet å ligge på rundt 50 kilo.

Nå er forbruket av rødt kjøtt på sitt laveste på 25 år.

– Det er veldig positivt, sier helsedirektøren.

Et for høyt inntak av rødt kjøtt er koblet til hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, ifølge Helsedirektoratet.

De anbefaler maksimalt 350 gram i uka. De anbefaler også å et minimum av inntak av bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.

Men bildet er ikke bare rosengrønt

Med fiskespisingen står det imidlertid dårligere til enn med grønnsakspisingen.

Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 18 prosent sammenlignet med for ti år siden.

I fjor fortsatte forbruket å falle med en nedgang på 2 prosent.

I tillegg går forbruket av frukt og bær nedover.

– Det er en utvikling som bekymrer oss.

Helsedirektøren peker på én faktor som helt avgjørende for hva vi velger å putte i handlekurven.

– Det er pris og tilgjengelighet.

Og nettopp pris og tilgjengelighet kan være årsaken til at pilene peker nedover for sjømat i lakselandet Norge.

Det bekrefter folk NRK snakker med på matbutikken.

– Fisk er innmari dyrt, sier Brage Rønningen.

Han viser til at særlig fersk fisk koster. Den frosne varianten er ikke like god som rå vare, mener han.

Andre peker på at fisk krever mer forberedelser. Blir det først fisk, blir det derfor ofte fiskekaker.

– Og ordentlig god fisk er ganske dyrt. Breiflabb er grisegodt og grisedyrt, sier Christian Eek.

– De som har god råd, kan velge og vrake

Helseminister Jan Christian Vestre er også fornøyd med tallene.

– Det er veldig positivt at vi spiser mer grønnsaker, og vi ser også at forbruket av rødt kjøtt er det laveste på 25 år.

Han er imidlertid også bekymret for fiskespisingen, og peker på høy pris.

– Vi vet at folkehelsa har en veldig tydelig sosial og økonomisk dimensjon. De som har god råd, kan velge og vrake i dagligvarebutikken.

Mange trender

Helsedirektoratet, som har samlet tallene, har også ansvaret for å utarbeide kostrådene.

At vi spiser mer grønnsaker er i tråd med deres anbefaling om å spise mest mat fra planteriket.

Samtidig har kostrådene vært utsatt for omfattende kritikk i etablerte og sosiale medier.

– Lykkes dere med å få folk til å følge kostrådene?

– Vi lykkes ikke når vi ser at utviklingen går i feil retning for en del viktige områder. Samtidig må vi glede oss over at salg av grønnsaker går opp, sier Lofthus.

Hun sier prisen på mat er veldig viktig for hva folk velger.

– Vi blir bekymret når vi ser at det er prisene på det usunne som går ned og prisene på det sunne som øker.

En rekke forskjellige trender påvirker også markedet. Helmelk har plutsleig fått en oppsving, mens smørsalget holder seg relativt stabilt.

Helsedirektørenes anbefaling er imidlertid krystallklar:

– Det er en utvikling som bekymrer oss. Vi ønsker at folk velger lettmelk og skummet melk i stedet, sier hun.

– Spiser folk sunnere nå enn før?

– Det er i hvert fall en del positive utviklingstrekk som viser at en del ting går i riktig retning.