En utrolig fotballuke!

Det finnes fotballuker som bare forsvinner i mengden – og så finnes det fotballuker som denne. En sånn uke som får deg til å sjekke resultater og tabeller for å forsikre deg om at det faktisk har skjedd, og ikke er en eller annen alternativ virkelighet.

Start rykket opp. På Bislett. På dramatisk vis. Og det var ikke bare en sportslig begivenhet – det var en opplevelse som traff oss rett i brystkassa. Uventet, ubegripelig, uforglemmelig. Den typen kamp du kommer til å bruke som referansepunkt resten av livet: «Hvor var du da Start ordnet opprykket på Bislett?»

Og som om ikke det var nok, så går Norge hen og knuser Italia 4–1. På San Siro, av alle steder. Plutselig er Norge klare for sitt første VM på 28 år. 28 år! Det er nesten så du må si tallet høyt for å tro på det.

Men likevel – og dette sier alt om hva Start betyr for folk her sør – så sitter jeg med en følelse av at Bislett-opplevelsen… den var større. Mye større. Kanskje fordi det er vårt. Vår by. Vårt lag. Vår galskap.

Men misforstå meg rett: Jeg gleder meg som en unge til VM. Norge, i et mesterskap igjen, med faktiske muligheter og et lag som spiller fotball du ikke trenger å unnskylde. Sommeren blir helt enorm.

2026 blir altså et år der Start er tilbake i Eliteserien og Norge er tilbake i et mesterskap. Hvor kom det fra, liksom? Det er bare litt over ett år siden Start lå an til å rykke ned til 2. divisjon og landslaget ble rundspilt av Østerrike med 5–1.

Football. Bloody football.

Hvis dette ikke er universets måte å si at vi endelig får litt tilbake etter årevis med fotballmessig tåke og motvind, ja, så vet ikke jeg.

Men én ting vet jeg: Hvis ikke dette får deg opp av sofaen og inn på Sør Arena… ja, da kan jeg faktisk ikke hjelpe deg lenger.

Heia Start (og heia Norge)!