En unik nasjonalskatt forfaller. Kunstnernes Hus må rehabiliteres.

Kunstnernes Hus kan ikke bare reddes – det kan revitaliseres og styrkes for en ny tid, skriver innleggsforfatterne. Foto: Jil Yngland, NTB

Skal vi svikte denne arven, eller kan vi sammen ta ansvar for å sikre Kunstnernes Hus for fremtiden?

Kunstnernes Hus er unikt. Eiet av kunstnere, bygget i 1930 og med et nær forestående 100-årsjubileum er huset en sentral og viktig del av norsk kunst- og kulturliv.

I dag forfaller huset foran øynene på oss. Rehabiliteringen av huset har vært på styrets agenda de siste 20 årene, men ekstern finansiering venter fortsatt på politisk gjennomslag.

I 2024 fikk vi endelig et gledelig gjennombrudd og ble tildelt støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, men for å komme i mål er vi avhengige av at både kommune og stat følger opp.

Bare 20 prosent av midlene på plass

Med sin plassering rett ved Slottet har Kunstnernes Hus i snart 100 år vært et levende monument over hvor høyt vi setter kunstnerisk ytringsfrihet og samtidig kunst i Norge.

Nå bærer bygningen preg av alvorlig manglende vedlikehold på grunn av lave budsjetter, dyrtid og slitasje. Å oppfylle dagens krav til universell utforming og lavt energiforbruk er ikke mulig.

Ansvaret er vårt. Derfor har Stiftelsen Kunstnernes Hus forpliktet seg til å rehabilitere huset innen 2030, men vi trenger hjelp til å finansiere målet.

Pr. i dag har vi bare omkring 20 prosent av midlene på plass – og tiden er i ferd med å renne ut.

Gjøre tilgjengelig for nye generasjoner

Det er knyttet store arkitektoniske verdier til Kunstnernes Hus. Bygningen er en av de mest sentrale i Norge fra overgangsperioden mellom nyklassisisme og funksjonalisme.

Den er også en offentlig tilgjengelig bygning, åpen for alle som en av Norges mest veletablerte kunstinstitusjoner, med et stort antall ambisiøse og kritikerroste utstillinger og arrangementer, med dagsaktuelle debatter og tverrfaglige møter. Og ikke minst besøkt og høyt verdsatt av det brede publikum, blant annet gjennom den årlige Høstutstillingen.

Overlyssalene er ikoniske, og utstillinger ved huset blir ofte nevnt som årets beste.

Kunstnernes Hus må nå sikres forsvarlig vedlikehold og oppgradering for å imøtekomme helse-, miljø- og sikkerhetsregler, fremtidige kunstfaglige behov og byggtekniske krav. Situasjonen er kritisk. Taket lekker, og det er uforsvarlig inneklima.

Å gjøre Kunstnernes Hus tilgjengelig for nye generasjoner uten å ødelegge de uvurderlige arkitektoniske elementene er en kompleks, men fullt mulig oppgave.

Skal vi svikte denne arven?

Planene for rehabilitering er allerede i gang. Kunstnernes Hus kan ikke bare reddes – det kan revitaliseres og styrkes for en ny tid. Sammen med politisk vilje, offentlig støtte og privat finansiering kan vi få det til.

I en tid hvor kunsten og kulturen mister fotfeste i samfunnsdebatten, må vi spørre oss selv: Kan vi virkelig tillate at en institusjon av denne betydningen forvitrer?

Vårt svar er nei. Norsk identitet har alltid vært knyttet til å gi kunst og kultur en naturlig plass i våre byer og vårt samfunn.

Skal vi svikte denne arven, eller kan vi sammen ta ansvar for å sikre Kunstnernes Hus for fremtiden?

Innlegget er skrevet av nåværende og tidligere styreledere for Kunstnernes Hus:

• Ebba Moi 2025 –
• Pedro Gomez Egana 2023–25
• Trond Hugo Haugen 2018–2023
• Hedevig Anker 2013–2016 / 2017–18
• Yngvild Færøy 2016–2017
• Sverre Gullesen 2012–2013
• Geir Harald Samuelsen 2007–2011