– En skandale og en varslet katastrofe

400–500 liter ekstra diesel per båt. Hver eneste dag. Det er resultatet etter innføringen av splitter nye - tilsynelatende grønne - hybridbåter i Florø.

Duringen fra dieselaggregatene er øredøvende, men frem til infrastrukturen for batterilading er på plass, må disse båtene både gå og lade på diesel.

– Slik båtene opererer i dag er det ikke mye eklektisk fremdrift og nullutslipp. Dette er på ingen måte miljøvennlig.

Varaordfører i Kinn, Frank Willy Djuvik (Frp), må heve stemmen idet han tar sats på neste setning:

– Men i tillegg til at de bråker noe voldsomt og gir høyere kostnader for fylkeskommunen, har innbyggerne fått et mye dårligere tilbud, sier Djuvik.

«KATASTROFE»: Djuvik kaller de nye båtene en varslet katastrofe. – Teknologien på må være utviklet før man setter den inn i viktig og sårbar infrastruktur. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Feil på feil

Ferger og hurtigbåter er i dag blant de største klimaverstingene langs norskekysten. Regjeringen vil ha krav om nullutslipp, og har foreslått å innføre dette allerede ved årsskiftet 2025.

Men teknologien på hybride hurtigbåter er ikke kommet spesielt langt. Rutebåtene i Florø er derfor blant landets første hybride hurtigbåter, og siden oppstart i mai har problemene stått i kø.

Nærmere ni av ti turer har siden oppstart vært forsinket eller kansellert.

På grunn av batteriene er båtene store og tunge, og får ikke lagt til kai ved flere anløp.

Båtenes vekt påvirker fart og innseiling, som gjør at det er vanskelig å holde rutetidene.

Selv om båtene er større, kan de ta om bord færre passasjerer. Det gjør at passasjerer ofte står igjen på kaia.

– En varslet katastrofe

Det er fylkestingspolitikerne i Vestland som har vedtatt det grønne skiftet i rutebåttrafikken. Skyss – kollektivtransportselskapet til fylkeskommunen – er ansvarlige for rutene, men rutene driftes av rederiet Norled.

– Politikerne skjønte ikke hva de gjorde da de vedtok dette. Det var en god intensjon, men uten teknologi som kunne løse utfordringene, sier Djuvik.

Han kaller det en varslet katastrofe, og mener politikerne har sviktet innbyggerne ved å stille urealistiske miljøkrav.

– Oppdraget var å gi et godt tilbud til brukerne. Det har man ikke klart. Man skulle redusere klimagassutslippene. Det har man heller ikke klart, sier han.

– Disse båtene er avgjørende infrastruktur for folk langs kysten som skal på jobb, skole eller i barnehage. Vi kan faktisk ikke godta en rasering av et tilbud som tidligere har fungert. 

RUTEBOKEN: Etter ruteboken går det båt til øyen Batalden, men de nye hybridbåtene er for store for å legge til kai. Skal man dermed til eller fra, er taxibåt på Norleds regning den eneste løsningen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Kroken på døra

En av de som gjennom et helt liv har vært avhengig av båt, er reiselivsgründer og kunstner Gunhild Bjelland (80).

I over 30 år har hun drevet overnatting og reiseliv til Batalden utenfor Florø, men de nye båtene klarer ikke lenger å legge til kai ved denne øya.

Det ble kroken på døra.

– Jeg blir oppgitt. Når man driver med reiseliv, er man avhengig av å få reist, sier Bjelland, som først uttalte seg til lokalavisen Firdaposten.

Hun er bekymret for at de nye båtene vil strupe både næringsliv og hverdagsliv til folk i øysamfunnet.

– Dette ødelegger hverdagen til folk. Ungdom når ikke skoler og eksamen, voksne kommer seg ikke på arbeid og eldre mister bussen til planlagte sykehusbesøk. På sikt vil hele familiestrukturer lide, sier hun.      

Bjelland har sett seg lei på at Skyss og Norled ber lokalbefolkningen være tålmodige.

– Jeg bruker aldri banneord. Men dette kommer ikke til å gå seg til, det går til helvete, sier hun.

Er lei seg

Både Skyss og Norled sier de er lei seg for alle avvikene, og jobber tett for å finne løsninger.

– Vi har heller ikke vært fornøyd med leveransen, og har derfor fulgt opp og følger fremdeles opp Norled, sier direktør i Skyss, Målfrid Vik Sønstabø.

Hun trekker frem Skyss sin suksess med elektrifiserte ferger, og understreker at de har troen på at også elektriske hurtigbåter vil lykkes.

– Vi fikk ingen tilbakemeldinger i anbudsprosessen om at dette ikke var mulig å realisere. Men det er selvsagt svært uheldig, og vi er lei oss for at det er blitt utfordringer i oppstartsfasen, sier Sønstabø.

SKJÆR I SJØEN: Listen over utfordringer med de nye båtene har vært lang og årsakene er sammensatte. Likevel sier Skyss de har troen på at det skal «gå seg til». Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Kan lære mye

Ladestasjonene vil ifølge Skyss være klare i løpet av høsten, men båtenes tyngde og størrelse er det ingenting å gjøre med. Hvordan båtene skal klare å holde rutetidene er derfor fremdeles et mysterium.

– Dessverre har det vært problemer med oppstarten og innkjøringen på dette sambandet, og det beklager vi, sier kommunikasjonssjef i Norled, Cathrine Gjertsen.

Norled sier de kan lære mye av prosessen, blant annet å ha nok tid til testing og innkjøring.

– Hovedutfordringen er at det må gjøres flere justeringer når vi går fra dieseldrift til hybrid-elektrisk drift. Men vi har tro på at dette vil fungere og gi et godt og mer bærekraftig tilbud til de reisende.