– En konflikt folk bevisst vender blikket bort ifra

Langs støvete veier i Sudan, hvor solen steker uten nåde og flukt er blitt et daglig ritual, går en mann i hvit frakk.

– Hver dag har vi mye på tallerkenen, sier den unge IRC-legen. metaforisk om de mange tilfellene av underernærte barn, kronisk syke og sårede. Alle ofre for krig.

Han heter Mohahed Ikeet og ser til nær 50 pasienter hver dag, ifølge IRC.

I et land revet i filler av konflikt, hvor teltbyer månedlig settes opp og brennes ned, reiser han fra leir til leir med en tro på at menneskeliv fortsatt teller.

Slaget om Sudan

Den omtales ofte som den glemte krigen.

Men at Vesten har glemt den i dag to år gamle krigen, tror ikke den internasjonale sjefen for Leger Uten Grenser noe på.

– Jeg tror det er en konflikt folk bevisst vender blikket bort ifra, sier Chris Lockyear til VG.

←Chris Lockyear

Internasjonal sjef for Leger Uten Grenser

Slaget om Sudan står mellom General Abdel Fattah al-Burhan, de facto-leder av Sudan og landets regulære hær, og RSF-sjef general Mohamed Hamdan Dagalo – bedre kjent som Hemedti.

General Mohamed Hamdan Dagalo (t.v.) og general Abdel Fattah al-Burhan (t.h.).

De to har en mangeårig blodig og felles historie.

Begge var innblandet i Darfur-konflikten på 2000-tallet, beskrevet som det første folkemordet i det 21. århundret.

Nå har de kastet landet ut en ekstrem humanitær katastrofe med ødeleggende konsekvenser for befolkningen – igjen.

Og for å beskrive situasjonen benytter Lindis Hurum, leder for norske Leger Uten Grenser, to ord forbundet med grove krigsforbrytelser.

←Lindis Hurum

Sjef for norske Leger Uten Grenser

– Vi ser absolutt tegn på noe som vi kan kalle etnisk rensing.Å fordrive eller å fjerne en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium

De første månedene kriget partene i byer, som hovedstaden Khartoum, og tettsteder. Familier måtte ta farvel med hjemmene sine. Ofte plutselig og i full hast.

Sivile befant seg midt i kryssilden mellom militære styrker og opprørsgrupper. Der er de fremdeles.

Med tiden ble lidelsene mer omfattende.

Flyktningstrømmene tok fart, og internt fordrevne befant seg raskt i overfylte leirer både i landet og over landegrensene. Der er det mangel på det mest grunnleggende – mat, rent vann og helsehjelp.

I april 2023 brøt det ut kamper mellom Sudans regjeringshær under ledelse av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo. Krigen har siden april i fjor krevd titusenvis av liv og drevet 14 millioner mennesker på flukt. Rundt 3 millioner har flyktet til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.

FN anslår at rundt 24 millioner mennesker i Sudan er avhengige av matvarehjelp utenfra. FN og hjelpeorganisasjoner har i lengre tid advart mot det som kan bli verdens største sultkatastrofe. Begge parter i krigen anklages for å bruke mat som våpen og for å hindre at nok nødhjelp slipper inn. De anklages også for omfattende krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Usikkerheten øker, og hjelpearbeidere møter stadig større utfordringer med å komme til de som trenger det mest.

Krisen er fortsatt omfattende: Sivile lever med en konstant frykt for nye angrep, og fordrivelsen fortsetter ettersom de trygge områdene forsvinner.

Mange steder i Sudan er det nå et presserende behov for trygge korridorer som gir hjelpeorganisasjonene mulighet til å levere nødhjelp.

Verdens verste humanitære katastrofe i tall

Å vite hvor mange som er drept, fordrevet og såret gjennom den nå to år lange tiden, er umulig. Mørketallene er store, og tallene under må sees som anslag:

30 millioner sudanere står overfor en humanitær krise, ifølge IRC. Dette utgjør halvparten av Sudans befolkning.

16 millioner barn kan ikke lenger gå på skole, ifølge FN.

14 millioner sudanske barn trenger humanitær hjelp, skriver Unicef.

13 millioner mennesker er på flukt, rapporterer FNs høykommissær for flyktninger.

5 millioner av dem er barn.

3 millioner jenter og kvinner står i fare for seksuell vold, inkludert voldtekter.

1,7 millioner mennesker har oppsøkt medisinsk hjelp ved sykehus, helsefasiliteter og mobile klinikker som Leger Uten Grenser enten støtter eller jobber i siden april 2023 har over.

635.000 mennesker står overfor hungersnød, ifølge IPCs Famine Review Committee.

Over 320 000 personer har blitt innlagt på deres akuttmottak, ifølge Leger Uten Grenser.

150.000 mennesker var drept ved inngangen av 2025, anslår amerikanske myndigheter at minst, sitert av The New York Times.

Minst 220 barn har blitt utsatt for voldtekt, ifølge Unicef. 16 barn var under fem år, inkludert fire ettåringer, heter det i rapporten.

– Barn så unge som ett år voldtatt av bevæpnede menn, burde ryste sjelen hos alle og enhver og mane til umiddelbar handling, skrev Unicef-sjef Catherine Russell.

Økonomiske sammenbrudd og matmangel

Sudans økonomi gikk allerede i oppløsning før den siste krigsbølgen slo til. Med viktige infrastrukturer og handelsruter rammet av kamphandlinger, ble det raskt vanskelig å ha en normal hverdag.

Folk mistet sine levebrød, og det som en gang var stabil handel, ble kaos.

Etter hvert som volden vedvarte, eskalerte de økonomiske problemene. Inflasjonen skjøt i været, og basale varer som brød og ris ble uoppnåelige for de fleste.

Hver dag har blitt en kamp om å overleve, hvor sulten spiser særlig de mest sårbare: barna.

Det krever både nasjonal besluttsomhet og omfattende internasjonal støtte for å snu utviklingen.

Helsevesenets kollaps

I den tidlige fasen av konflikten ble også den sosiale infrastrukturen hardt rammet.

Flere sykehus og helsesentre ble utsatt for angrep eller måtte stenges grunnet mangel på sikkerhet.

Også flyktningleirene angripes. Nylig ble 300 flyktninger massakrert i Zamzam, en teltleir som huser 500.000 mennesker.

VG snakket med en av de overlevende. Vitnesbyrdet til familiefaren som mistet begge sine barn, ryster.

Synet av de omfattende skadene mange flyktninger har blitt påført, har forsterket mange helsearbeideres engasjement i Sudan.

Det gjelder også legen Ikeet, som selv er flyktning.

– Nå føler jeg det de føler, og jeg er glad for at jeg allerede bidro med medisinsk behandling og det vil jeg fortsette med, sier Ikeet.

Genève-konvensjonen plikter alle stridende til å verne sivile og helsearbeidere.

De spillereglene bryr hverken regjeringssoldater eller opprørere seg om, har flere helsearbeidere fortalt VG de siste månedene.

– Vi har alle sammen evnen til å gjøre ondt. Det å være i krig over tid, gjør at det onde seirer. Det gir deg makt og status å kunne være den verste versjonen av seg selv, forteller Hurum.

Mangel på medisinsk utstyr, knappe ressurser og et helsepersonell under angrep har ført til at en rekke helseinstitusjoner måtte operere under uholdbare forhold.

Samtidig har mange skoler måtte stenge dørene, ettersom sikkerheten til elever og lærere er satt på spill.

Barna, som skulle lære og vokse, har mistet sin mulighet for en trygg skolegang. Det vil ha livsvarige konsekvenser for mange av de 16 millioner sudanske.

Det er en «perfekt storm», sier Hurum.

– Alt det som du kan tenke deg rammer en sivilbefolkning i krig, det skjer der. I Sudan.

Internasjonal respons og forhandlingsutfordringer

Så hvor er det internasjonale samfunnet?

Da volden først brøt ut, reagerte det internasjonale samfunnet med sterke uttalelser og et rop om øyeblikkelig våpenhvile.

FN, med flere land, sendte bud om dialog. Men det er så langt det internasjonale samfunnet har strekt seg.

FN og FNs sikkerhetsråd har fått kritikk for å ikke følge opp egne lovnader definert i Jeddah-erklæringen.

Foto: ANGELA WEISS / AFP / NTB

– Det har vært veldig lite oppmerksomhet i forhold til hvor enorm den krisen er. Resultatet er to år med veldig vanskelig arbeid, sier Hurum:

Istedenfor har de rikeste landene i verden valgt å snu ryggen til verdens fattige, poengterer hun:

– Det var allerede faktum før den nye amerikanske administrasjonen bestemte seg for å med et pennestrøk kutte livslinjen til verdens mest sårbare og fattige mennesker. Verdens absolutt mektigste og rikeste menn bestemte seg for det.

– Det ser vi konsekvensene av i nesten alle de 70 landene vi er i, og det ser vi også i Sudan.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB

Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB

Nå henger en skjør fredsprosess i en tynn tråd.

Flere internasjonale aktører prøver fortsatt å presse fram en løsning, men de dyptgående interne splittelsene gjør fremskrittene umulige.

Likevel finnes det små lysglimt av håp gjennom internasjonale og lokale initiativer. Som legen Ikeet og de mange lokale helsearbeiderne.

Veien mot forsoning og varig fred krever imidlertid et langsiktig, samlet engasjement fra både de to generalene og det internasjonale samfunnet.

Fotobyline: Mandel Ngan, Brendan Smialowski, Angela Weiss, Ashraf Shazly, Thomas Mukoya, Mohamed Nureldin Abdallah, Amaury Falt-Brown, Tony Karumba, Guy Peterson, Carl De Souza, Karel Prinsloo, Nariman El-Mofty, Yasuyoshi Chiba / AFP, Reuters, AP, NTB