Kristiansand skal komme med en egen badstustrategi. Jeg er skeptisk til om den kommer til å holde vann.
Det er trist å lese at Blaud har måttet holde stengt i en periode som følge av en liten skade på konstruksjonen. Det er mange som midlertidig har mistet et godt og etterlengtet tilbud, og det er trist for eierne og daglig leder som etter lang ventetid endelig har fått etablert seg, og at det skjer nå som vi går inn i en tid som frister mange inn i badstue.
Har stengt badstua ved Odderøya
I samme sak så leser jeg at det nå endelig ser ut til å komme en badstuestrategi i kommunen. Den kan ikke komme fort nok, da det virker tydelig fra tidligere saker at kommunen har brukt mangelen på en slik strategi som begrunnelse for å ikke tillate lokale aktører å etablere flere badstuer i byen. Forhåpentligvis vil badstustrategien legge til rette for, fremme og ønske velkommen aktører som ønsker å etablere seg.
Jeg stusser på uttalelse fra parksjef som virker klokkeklar på at «flytende konstruksjoner» er uaktuelt fremover, fordi «det viser seg å være et stort problem». Dette ene tilfellet er en sak mellom eierne, forsikringsselskapet og de som bygget den, kan vi lese. Skal kommunen bestemme at to bolter er nok til å velte et fremtidig flytende badstulass i byen?
Jeg har et lite håp om at de i strategien fokuserer mest på hvilket positivt tilskudd badstuer vil være til kultur- og friluftslivtilbudet i Kristiansand.
Det ligger forhåpentligvis mer informasjon og flere vurderinger bak dette korte sitatet fra parksjefen, men det gir et visst inntrykk av overdreven varsomhet og skepsis, heller enn støtte og stimulerende engasjement fra kommunen sin side. Det er flere aktører som ønsker å gi gass, men kommunen har enn så lenge kastet dreggen, ser det ut til. Er det noe med sjøforholdene utenfor Kristiansand som gjør det umulig å bunkre opp en flytende badstue? Finnes ikke en eneste trygg havn? Det ser ut til at nærmest samtlige byer og tettsteder med skjærgård fra Risør i øst til Stavanger i vest har fått etablert minst en badstue på sjøen.
Jeg er helt enig med leder for utvalget, Odd Nordmo, som sier at det viktigste er ikke om badstua flyter eller er på land, men jeg forstår ikke helt hvorfor dette skal være et politisk tema? Er «driv i sjøen» en forkledd bekymring for at skjærgården skal forsøples av badstuer som skyter opp som paddehatter, at båter må kjøre sikk-sakk mellom dem på samme måte som gående og syklister navigerer mellom henslengte el-sparkesykler? Er det en dårlig forkledd unnskyldnng for å kjøpe seg tid og trenere? Og hva er det i tilfelle kommunen ønsker å oppnå med dette?
Jeg håper utvalget har vært i kontakt med andre kommuner og hørt om positive erfaringer. At de har snakket med Oslo badstuforening, med sine over 16.000 medlemmer.
Og med Arendal kommune, hvor det ble avholdt en badstufestival for et par uker siden, med tilreisende fra England, Nederland og Tyskland. De kan kanskje gi et innblikk i hva de har gjort, og ikke minst hva de ikke har gjort, for at det har etablert seg levende badstumiljø med tilhørende aktivitet.
Jeg håper kort og godt at de hører historier om flotte menneskemøter i badstua, på tvers av alder, kjønn og klasse. Et offentlig rom hvor fremmede kommer i prat med hverandre, uten digitale distraksjoner.
For hva om Oslo kommune hadde satt ned foten for videre utvikling dersom badstuforeningen hadde truffet på noen skjær i sjøen i oppstartsfasen? Da ville de nok ikke etablert en hel liten landsby av flytende badstuer i havnebassenget i Oslo. De ville ikke fått designet badstuer som får oppmerksomhet i internasjonale tidsskrift. De ville de ikke havnet på TV2-nyheten fordi de har et samarbeid med ungdom under «Operasjon dagsverk», og klimaetaten i Oslo ville ikke utarbeidet en egen badstuguide. For å nevne noe.
Jeg verken forventer eller ønsker noen grandios badstustrategi, med visjoner om å bli hele Nordens badstuby. Vi trenger ikke engang være størst i Agder. Men jeg vil mene at en slags politisk null-visjon for flytende badstuer kan være til hinder for et variert badstutilbud, i både geografisk og arkitektonisk forstand. Det jeg ønsker er at lokale aktører som ønsker å skape et godt, trygt og tilgjengelig tilbud for å skape inkluderende og varme menneskemøter, skal få en mulighet til å gjøre nettopp det.