En av de største bragdene i menneskehetens historie ble muliggjort av investeringer fra land som Norge

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde frokostmøte med Bill Gates i statsministerboligen i forbindelse med Oslo Energy Forum i februar 2023. Foto: Ketil Blom Haugstulen

En av de største bragdene i menneskehetens historie ble muliggjort av investeringer fra land som Norge.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvis du spør verdens ledere om vi bør prøve å redde liv i verdens fattigste land (noe jeg har gjort), svarer nesten alle ja – selvfølgelig bør vi det. Men når det kommer til å betale regningen, er de færreste regjeringer spesielt interessert. Derfor ble det i 1970 enighet i FN om et enkelt og felles mål: De rike landene skulle forplikte seg til å bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten sin på å bekjempe fattigdom, fremme helse og støtte langsiktig vekst i mindre velstående land.

Målsettingen var ikke tenkt som et tak, men som en nedre grense: Dette tallet var det absolutte minimum disse landene ble enige om å sette av til bistand. Likevel har svært få land oppfylt dette målet i løpet av det halve århundret som har gått siden vedtaket. Tallet på land som har gitt mer enn det som ble avtalt, er enda lavere. Norge er et av svært få unntak.

Stramme budsjetter og eksternt press

I 2023 brukte Norge nesten 1,1 prosent av landets bruttonasjonalinntekt på bistand – mer enn noe annet land i verden.

Norges moralske lederskap på bistandsfeltet er intet mindre enn imponerende og har bidratt til å redde millioner av liv. Dette er noe alle nordmenn bør være stolte av.

Dessverre har mange andre giverland, inkludert mitt eget hjemland USA, aldri vært i nærheten av å nå dette målet.

Faktisk beveger de seg stadig lenger bort fra det. Bare i år har USA, EU, Tyskland og Frankrike samlet kuttet sine bistandsbudsjetter med 9 milliarder dollar på grunn av stramme budsjetter og eksternt press. Særlig har bistanden til Afrika stupt.

Denne nedgangen kunne knapt kommet på et verre tidspunkt. Etter flere tiår med historiske fremskritt innen global helse og utvikling – med redusert fattigdom, økte inntekter og millioner av liv reddet – har veksten stoppet opp. I noen tilfeller har den til og med snudd.

Norge kan ta en lederrolle

For første gang på en generasjon ser vi en økning i ekstrem fattigdom og sult. Klimaendringene ødelegger avlinger, hele regioner destabiliseres av krig, og millioner av mennesker er drevet på flukt. Samtidig sliter mange steder fortsatt med å gjenoppbygge økonomier og helsesystemer etter skadene fra pandemien.

Aldri før har verden hatt større behov for Norges moralske lederskap. Norske ledere har også en tydelig visjon for veien videre.

Forrige måned publiserte et ekspertutvalg ledet av Camilla Stoltenberg en ny rapport som viser hvordan Norge kan ta en lederrolle i den neste globale helserevolusjonen.

Rapporten peker på to hovedmål for Norge:

• For det første å redusere helseforskjellene mellom verdens rikeste og fattigste nasjoner
• For det andre å styrke helsesikkerheten – både i Norge og i resten av verden

Den gode nyheten er at det finnes enkle og velprøvde måter for å nå begge disse målene. Et eksempel er vaksinasjon.

Vaksinasjon redder millioner

På begynnelsen av 2000-tallet var Norge med på å opprette vaksinealliansen Gavi. Siden den gang har Norges bidrag alene sikret vaksiner til mer enn 110 millioner barn over hele verden og reddet nesten 1,9 millioner liv. Dette tilsvarer nesten tre ganger Oslos befolkning.

Gavi er nå i gang med å samle inn midler til sin neste strategiske periode. Hvis Gavi oppnår fullfinansiering, vil den kunne vaksinere ytterligere 500 millioner barn og redde minst 8 millioner flere liv.

Norge spilte også en sentral rolle i etableringen av Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Landet fortsetter å være verdens mest sjenerøse giver målt pr. innbygger.

Uten tvil mine beste investeringer

Til nå har Det globale fondet mer enn halvert den samlede dødeligheten av aids, tuberkulose og malaria og bidratt til å redde over 65 millioner liv. Også i året som kommer, skal fondet samle inn midler. For å kunne fortsette sitt livreddende arbeid er fondet avhengig av fortsatt støtte.

Gavi og Det globale fondet har gjennom årene vist en enestående evne til å tilpasse seg nye utfordringer, samtidig som de har levert imponerende resultater. Hvis vi måler deres resultater i form av antall liv reddet, er de uten tvil mine beste investeringer noensinne. Og jeg håper nordmenn føler det samme.

Men som Stoltenberg-rapporten påpeker, handler globale helseinvesteringer om mer enn å redde liv. Dette er investeringer som bidrar til å gjøre hele verden – også Norge – tryggere og mer velstående.

Finansiering av globale helseinitiativ bidrar til å begrense spredningen av dødelige sykdommer, som covid-19. Overvåkingssystemer som opprinnelig ble utviklet for sykdommer som polio, ebola og hiv, ga land mulighet til å oppdage covid-19 tidlig og raskt sette inn tiltak.

Med andre ord: Systemene som utvikles for å forebygge og behandle sykdommer i normale tider, er avgjørende når kriser oppstår.

Pandemien førte til enorme skader, men uten disse systemene ville viruset spredt seg raskere og bredere. Hvis vi ønsker å være forberedt på den neste pandemien, kan vi ikke vente til den allerede er et faktum. Vi må fortsette å investere i global helse nå.

En av de største bragdene

Globale helseinvesteringer bidrar også til økt global velstand. Når barn er friske, kan de gå på skole. Når voksne er friske, kan de gå på jobb. Og når samfunn er friskere, vokser og blomstrer økonomien. Derfor anslår Gavi at vaksiner i perioden fra 2000 til 2023 har bidratt til en samlet økonomisk gevinst på over 250 milliarder dollar.

Selv om Norge er en relativt liten nasjon, har landet hatt en enorm innvirkning på global helse. Verden trenger at Norge fortsetter å være en global leder – ikke bare for å unngå det som kan gå tapt, men også for å realisere de store mulighetene som ligger foran oss.

Stoltenberg-rapporten setter et ambisiøst mål: å halvere antallet for tidlige dødsfall globalt innen 2050. Det høres kanskje urealistisk ut, men jeg tror det er mulig – kanskje til og med før 2050. Grunnen til at jeg har troen, er at vi allerede har gjort det en gang før.

På begynnelsen av dette århundret døde 10 millioner barn hvert år før fylte fem år. I 2020 var dette tallet gått ned til under 5 millioner.

Dette er en av de største bragdene i menneskehetens historie. Og den ble muliggjort av investeringer fra land som Norge.

Jeg er overbevist om at så lenge Norge fortsetter å lede an i arbeidet med global helse, kan vi få det til igjen.