Elektrifisering øker de globale utslippene

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Målet med elektrifisering er å få ned utslippene. Funnene her viser det motsatte.

Dette er en kronikk

Avhengig av anvendelsen i EU av spart gass, viser beregninger at utslippene øker som følge av elektrifiseringen på plattformene.

Dette skyldes at utslippene på sokkelen blir flyttet til forbruket i EU, samtidig som atmosfæren tilføres mer CO₂ pga. mindre kraft både til utveksling og det grønne skiftet i Fastlands-Norge. Samtidig tjener Equinor godt på økt salg av gass og reduserte utgifter knyttet til nedgang i nasjonale CO₂-utslipp.

Nå blir 10,3 TWh anvendt til elektrifisering. Denne er planlagt å øke til minimum 17 TWh i 2030, og vil da utgjøre 12 prosent av dagens norske elproduksjon.

Myndighetene regner med en akutt mangel på elkraft i nær fremtid. Denne situasjonen forsterker utfordringene ved å forvalte elkraften da den er avgjørende for vår velferd og vesentlig for «Kritisk infrastruktur».

Det høye spenningsnivået i internasjonal politikk gjør utfordringene mer alvorspreget da de også knyttes direkte til vår fremtidige forsvarsevne.

Det må kunne stilles spørsmål om det mest inngripende og ressurskrevende tiltaket innen norsk klimapolitikk er forfeilet.

Temaet er omfattende, og grunnlaget for mine beregninger kan leses her.

Equinor tjener godt på økt salg av gass og reduserte utgifter knyttet til nedgang i nasjonale CO₂-utslipp. En økning i bruttoinntekt på ca. 22 milliarder kroner i 2023 virker sannsynlig. Denne vil år om annet variere med spart gass på plattformene, prisen på gass og kostnaden til utslipp av CO₂.

For å få et realistisk bilde av følgene elektrifisering har for utslipp av CO₂ til atmosfæren, blir disse vurdert for: Plattformene, EU, kraftutveksling og det grønne skiftet i fastlands Norge.

Summen av disse utgjør elektrifiseringens effekt på de globale utslippene av CO₂.

I tillegg er det tatt hensyn til at ca. 1/3 av gasseksporten går til elproduksjon, og at frigjort gass blir en del av generell gasseksport vil i stedet eksporteres til Europa.

Hovedfunn:

Senario1: Gasskraft blir et tillegg til kullkraft.

Utslipp til atmosfæren øker med 6,9 MtCO₂.

Tillegget i kraftproduksjonen utgjør 5,6 TWh, og tilsvarer et tap i elproduksjon på 45 prosent av kraften til elektrifisering, på 10,3 TWh.

Scenario 2: Gasskraft erstatter kullkraft

Utslipp til atmosfæren øker med 1,3 Mt CO₂.

Ingen økning i kraftproduksjonen, tilsvarende et tap i elproduksjon på 100 prosent av kraften til elektrifisering.

Konklusjon:

Da funnene i denne gjennomgangen mer enn tyder på at det mest inngripende, og ressurskrevende tiltak i norsk klimapolitikk kan være kontraproduktivt, oppfordres myndighetene snarest til å starte en ny evaluering av elektrifisering som klimatiltak. Det vil si følgene for globale utslipp av CO₂.

Konsekvensene den kraftige svekkingen elektrifiseringen påfører innenlandsk kraftbalanse og samfunnet som helhet ved å påvirke kraftkostnaden, linjeleie, det grønne skiftet, og fremtidig forsvarsevne må i tillegg vektlegges.

Det økte presset på naturen for å kompensere for kraft sendt til plattformene hører naturlig med i denne evalueringen.