Ekstrem usikkerhet etter USAs angrep: – Gatene er militarisert

Styresmaktene i Venezuela har satt alle kluter til for å hindre uro som kan true regimet Nicolás Maduro ledet, viser rapporter fra bakken i landet.

Politiet holdt vakt nær Nasjonalforsamlingen i Caracas mandag. Gatene i Venezuelas hovedstad er «militarisert» etter bortføringen av landets president i helgen, melder hjelpeorganisasjoner. Foto: Maxwell Briceno, Reuters / NTB

Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores ble 3. januar bortført i Venezuelas hovedstad Caracas av amerikanske spesialstyrker og ført til New York, hvor de stilles for retten.

Siden da har folk i landet gått til sengs hver kveld i frykt for at nye amerikanske militærangrep kan finne sted når som helst, hvor som helst, og i et mye større omfang enn under den folkerettsstridige pågripelsen av landets president i helgen.

I kjølvannet av angrepet har store politi- og militærstyrker, samt maskerte menn med våpen begynt å patruljere gatene i hovedstaden Caracas, ifølge kilder til BBC Mundo.

– Ekstrem usikkerhet

Natt til tirsdag ble det hørt skuddsalver over Caracas.

I en video verifisert av CNN kan man se antiluftskyts på nattehimmelen. Ifølge offisielle tjenestepersoner skal salvene ha vært forårsaket av «feilkommunikasjon» mellom sikkerhetsstyrker i nærheten av presidentpalasset i hovedstaden.

Men ellers har situasjonen i landet etter det amerikanske angrepet stort sett vært ganske rolig, forteller generalsekretær i CaritasCaritasCaritas er en internasjonal humanitær hjelpeorganisasjon knyttet til Den katolske kirke. Den hjelper mennesker i nød uansett tro eller bakgrunn, blant annet med nødhjelp ved kriser, fattigdomsbekjempelse, flyktninghjelp og sosial støtte lokalt. Caritas finnes i over 160 land, også i Norge. Norge, Ingrid Rosendorf Joys.

Hjelpeorganisasjonen sier USAs angrep har skapt stor frykt og uro i befolkningen. Også i nærliggende Cuba og Colombia, som USAs president Donald Trump eksplisitt har truet.

Rosendorf Joys sier tirsdag kveld til Aftenposten på telefon at det ifølge deres kolleger i Caritas VenezuelaCaritas VenezuelaCaritas Norge samarbeider med Caritas Venezuela, som er tilstede over hele landet med rundt 30.000 ansatte og frivillige. Den norske delen av Caritas har kontakt med sentralleddet i Caritas Venezuela. hersker en «ekstrem usikkerhet» i landet.

– Det er økt militær tilstedeværelse i gatene, gatene er militarisert, og folk har fått beskjed om å holde seg inne, så da har de gjort det, sier hun.

Kan ikke snakke fritt

Regimets knallharde kontroll og store innflytelse over befolkningen ser ikke ut til å slippe taket med det første.

Tirsdag ble det arrangert en stor protest til støtte for Maduro i Caracas.

Det sivile rommet og mulighetene for sivilsamfunnet til å organisere seg og ytre motstemmer mot Maduro-regimet har krympet veldig over de siste årene, ifølge Caritas.

At Maduro selv ikke lenger kan trekke i trådene, er ikke synonymt med at Venezuela kommer til å begynne en dreining i retning demokrati.

Folk i Caracas tok tirsdag til gatene i protest mot USAs militære inngripen i landet. Flere krevde Maduros retur. Mange venezuelanere frykter å ytre sine meninger fritt, men mange frykter også videre amerikanske angrep i landet. Foto: Matias Delacroix, AP / NTB

En Caracas-beboer, José (60), sier til BBC at folk ikke har anledning til å tale fritt med hverandre om det som nå skjer.

Tross USAs folkerettsstridige inngripen er det fortsatt Maduro-lojalister som trekker i trådene på bakken, og grupperinger kjent som «colectivos»«colectivos»Colectivos er irregulære væpnede grupper i Venezuela med røtter i venstreradikale geriljabevegelser fra 1960-tallet. De ble senere tatt over og utvidet under president Hugo Chávez’ bolivarianske revolusjon, og senere under Maduro, for å fungere som regjeringsvennlige militser. patruljerer gatene.

Det er «så mye frykt i gatene og i våre hjem», sa en 33 år gammel ikke-navngitt kvinne til kanalen.

Ifølge andre kilder BBC har snakket med blir folk stoppet av uniformert personell på gaten og får telefonene sjekket.

Forbereder seg på masser av flyktninger

Minst 14 personer med pressetilknytning ble anholdt i Venezuela mandag. Ifølge fagforeningen for pressearbeidere i landet var alle unntatt én tilknyttet utenlandske presseorganisasjoner. Alle skal ha blitt sluppet fri, mens én ble deportert.

Utenlandske medieorganisasjoner har lenge møtt restriksjoner i Venezuela og få får arbeidsvisum i landet.

Etter USAs angrep lørdag stoppet også alle humanitære organisasjoner sitt arbeid i landet, forteller Rosendorf Joys. Onsdag skal Caritas Venezuela ta en ny vurdering om veien videre.

– Noen hamstrer mat og folk forbereder seg på det verste, men usikkerheten er verst. Caritas i Venezuela har kriselagre med mat og medisiner, men det holder ikke for mer enn en uke. I går meldte de at de er slitne og at det er en fortvilet situasjon, fordi de er usikre på hva den politiske ledelsen fremover vil bli og hva det vil bety for folk, sier hun.

Foreløpig er det ikke blitt rapportert om store flyktningstrømmer ut av landet, men hjelpeorganisasjonene forbereder seg nå på det scenarioet.

– Vårt fokus er på de humanitære behovene. Foreløpig er ikke de helt annerledes, men det kan endre seg hvis folk begynner å bevege på seg. Vi kan håpe det blir en forhandlet politisk overgang, men det er mulig med borgerkrig, sier hun.