3 hours ago
4
Saken oppsummert
- Oberstløytnant Geir Petter Novik uttrykker bekymring for eksplosiver i norsk natur, spesielt i Finnmark.
- Forskning indikerer at visse eksplosiver blir mer følsomme over tid. Tidligere antakelser om at de blir mindre farlige er feil, ifølge Novik.
- Kripos bekrefter at de er kjent med at eksplosiver har havnet hos kriminelle. Forsvarsdepartementet er ikke kjent med det.
- Eksplosivene kan også være giftige og kreftfremkallende.
- Til tross for tidligere ryddekommandoer i Øst-Finnmark, har større organisert opprydning ikke skjedd siden 2011. Novik etterlyser tiltak og nasjonal plan for håndtering av eksplosivene.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Det ble funnet tre miner tett på hverandre i september. Den ene lå midt i et hyttefelt, den andre lå rett ved en vei og den tredje lå i et populært turområde, sier Geir Petter Novik.
Han er oberstløytnant ved Forsvarets forskningsinstitutt og er spesialist på eksplosiver. Han har doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet.
Nå er han bekymret for de store mengdene som fremdeles finnes i norsk natur. Spesielt i Finnmark.
Forskning viser nemlig at enkelte typer eksplosiver bare blir farligere og farligere, ifølge oberstløytnanten.
– Inntil nå har man basert seg på en antakelse om at det blir mindre farlig ettersom tiden går. All forskning som er gjort viser at den antagelsen er helt feil. Nå vet vi at eksplosivene stort sett holder seg stabile, eller blir mer følsom og sårbar for detonering med årene, sier Novik.
På vegne av forskningsinstituttet leter han etter eksplosiver for å undersøke hvordan de over tid utvikler seg når det gjelder stabilitet og sensitivitet.
Til tross for at Forsvaret utfører flere hundre eksplosivryddeoppdrag årlig, og det ryddes tusenvis av eksplosive objekter, har det ikke foregått organisert opprydning av større omfang siden 2011 i Norge.
– Veldig mye av det vi finner er i god tilstand. En klasebombe vi fant i fjor var i nærmest perfekt stand, og ventet sånn sett bare på at noen sparket borti den, sier Novik.
Det er langt fra det eneste eksempelet oberstløytnanten har kommet over i arbeidet sitt.
– Senest i 2019 gikk en flybombe av i Kirkenes da lynet slo ned i den, sier han.
– Og kun få meter unna en etablert bålplass som brukes av barnehager og skoler, fant vi en stridsvognmine for et par år siden. Det var rett utenfor Kirkenes, sier Novik.
Flere hundre drept og skadd
Totalt dreier det seg om flere hundre tusen tonn ammunisjon i norsk natur. Kanskje til og med over en million tonn. Spesielt finnes det mye i Øst-Finnmark, ifølge Novik.
– Det er eksplosiver som stammer fra kamphandlinger under krigen, og så er noe etterlatt av tyskerne og noe fra de alliertes bombing. I tillegg dumpet både vi og allierte mye etter krigen, sier han.
Resultatet er at flere hundre har blitt drept og skadd som følge av uhell og selvdetoneringer siden 2. verdenskrig, ifølge Novik.
Og oberstløytnanten peker nå på enda flere utfordringer som nå gjør seg gjeldende på grunn av gamle synder.
– Eksplosivene finnes både på land og til havs. Da er det ikke spesielt heldig at de ofte kan være både giftige og kreftfremkallende også, sier Novik.
Han trekker frem tungmetaller som kvikksølv og bly, men også at eksplosivene i seg selv kan være spesielt forurensende.
Selv har han vært delaktig i forskningsprosjekter som har gjort urovekkende funn til havs.
– Vi har funnet spor av eksplosiver i fisk og skalldyr, sier Novik.
Kripos bekrefter
Det er imidlertid ikke bare miljøtrusselen som nå bekymrer oberstløytnanten.
– Vi vet at folk leter etter miner og granater for å omsette det, og at de utsetter både seg selv og andre for stor risiko, sier Novik.
Hvem som er interessert på et hobbynivå, og hvem som eventuelt har onde hensikter, er ikke lett å bedømme, mener han.
– Vi ser at eksplosiver har havnet i kriminelle miljøer, sier Novik.
Kripos bekrefter også dette til TV 2, og opplyser at de er kjent med at eksplosiver fra krigen har havnet hos kriminelle.
– Kripos har informasjon om personer fra samlermiljøet som leter etter disse gjenstandene mer eller mindre organisert. Vi har tidligere sett at objekter fra samlermiljøet har havnet i hendene på kriminelle, sier senior kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due.
Han opplyser at i tilfellene de er kjent med, tømmes for eksempel miner for eksplosiver.
På spørsmål om Kripos er kjent med konkrete saker der eksplosiver fra krigen er brukt i Norden, er svaret nei.
– Kripos er ikke kjent med tilfeller der slike eksplosiver er brukt i forbindelse med kriminalitet og har ikke etterforsket noen slike saker, sier Due.
Novik mener likevel det er rart at norske myndigheter ikke tar grep.
– Det er en veldig lett måte å skaffe seg ulovlig tilgang på sprengstoff hvis man skulle ønske det, sier han.
– Når man ellers i samfunnet prøver å regulere tilgang til eksplosiver, ville det vært naturlig å hindre folk i å finne det i naturen, sier Novik.
Nå etterlyser Novik tiltak.
– Det var en årlig eksplosivryddekommando i Øst-Finnmark fra 2000 til 2011, men så tok finansieringen slutt. Til tross for at det ble ryddet mange tusen eksplosive objekter årlig, med en klar positiv effekt på både regional og nasjonal samfunnssikkerhet, sier han.
– Ikke konkret kjennskap
Forsvarsdepartementet deler bekymringen om at eksplosive krigsetterlatenskaper kan innebære både en miljørisiko og en samfunnsrisiko.
– Samfunnsrisikoen kan være at personer kan bli skadd som følge av uhell eller uforsiktig omgang med ammunisjon som finnes i naturen, eller ved at ammunisjonen selvdetonerer, skriver pressevakt Asgeir Spange Brekke i en epost.
I motsetning til Kripos og oberstløytnanten, opplyser forsvarsdepartementet på sin side at de ikke er kjent med at eksplosiver har havnet hos kriminelle.
– Forsvarsdepartementet har ikke konkret kjennskap til at eksplosiver fra 2. verdenskrig har havnet i kriminelle miljøer, skriver Brekke.
Departementet er imidlertid tydelig på at det eksisterer en «potensiell risiko ved at ammunisjon som finnes i naturen, kan samles inn og brukes til kriminell aktivitet», men henviser til politiet for ytterliggere spørsmål om det.
På spørsmål om hvorfor det ikke foregår opprydning i forsvarsdepartementets regi, svarer de ikke.
De viser imidlertid til at det ved funn av eksplosiver på sivil grunn, er politiet som har ansvaret og skal kontaktes.
– Ryddekommandoen som det henvises til var en aktivitet som ble gjennomført av Forsvarets Operative Hovedkvarter. Dette var organisert leting etter og fjerning av krigsetterlatenskaper i Øst-Finnmark på sommeren hvert år. Forsvarsdepartementet var ikke involvert i disse aktivitetene, sier Brekke.
Vil ikke skape frykt
Oberstløytnanten er oppgitt over at problemet ikke tas tak i.
– Hadde dette vært et problem i Nordmarka i Oslo, hadde det blitt gjort noe med engang, sier Novik.
Oberstløytnanten mener de bare har skrapt i toppen av isfjellet.
– Med ny kunnskap om faren det utgjør, i tillegg til at objektene bare blir mer og mer tilgjengelig for uvedkommende med verktøy som metalldetektorer og metallfiske, bør det settes fokus på, sier Novik.
Han mener man umiddelbart bør starte med risikovurderinger i eksplosivforurensede områder, for deretter å lage en nasjonal plan for hvordan eksplosivene skal håndteres.
– I dag er det et uavklart ansvarsforhold. Det er utvilsomt staten sitt ansvar, men ikke nødvendigvis bare forsvarsdepartementet sitt, da mesteparten stammer fra tyske og allierte kamphandlinger og dumpeoperasjoner. Slik situasjonen er i dag, faller det mellom flere stoler, sier Novik.
Han vil imidlertid ikke skape frykt for å ferdes i naturen.
– Stort sett er det helt trygt, men man bør ha gode forholdsregler, som at man ikke plukker opp ting man ikke vet hva er. I Øst-Finnmark bør man heller ikke fyre bål på myk grunn, sier Novik.
– Dersom man finner ammunisjon eller eksplosiver i naturen, er derfor rådet alltid å la det ligge urørt, merk deg stedet, og meld ifra til politiet, sier han.
English (US)