Eksperter til VG: – Nordmenn må være forberedt på russisk sabotasje

Opp mot 100 «mistenkelige hendelser» i Europa i 2024 kan knyttes til Russland, hevdet den tsjekkiske utenriksministeren, Jan Lipavsky, under NATOs utenriksministermøte nylig.

– I år har det vært 500 mistenkelige hendeleser i Europa. Opp mot 100 av dem kan tilskrives russiske hybridangreb, spionasje og innflytelsesoperasjoner, sa Lipavsky.

– Det er en meget reell trussel - og som er økende. For meg ser det ut som om russerne er mer desperate, mer kyniske og mer risikovillige, sier Flemming Splidsboel Hansen ved Dansk Institut for Internationale Studier til VG.

Bybilde fra Moskva i november 2024. Foto: YURI KOCHETKOV / EPA / NTB

– Det handler om både fysisk sabotasje, som å klippe over kabler, til cyberangrep og å drive med påvirkning og propaganda. Russisk sabotasje spenner stadig bredere, mener Splidsboel Hansen.

Norske Trine Hamran er aktuell med boken «Hybridkrig»Spartacus Forlag., og hun svarer slik når VG spør om Russland på denne måten prøver å skape kaos i Vesten:

– Det er tydelig at Russland presser Vesten, i Norge har vi opplevd ulike tilfeller av hacking og spionasje, og i Finnmark opplever man jevnlig blokkering av GPS-signaler. Dette er en type hybrid aktivitet som det er vanskelig å forsvare seg mot, og som skaper uro hos oss.

Samtidig er det også alvorlige hendelser som tilskrives russiske aktører, men hvor man mangler bevis, som for eksempel bruddet på Svalbard-fiberen i januar 2022. Det er viktig at man undersøker hver enkelt sak grundig, og ikke automatisk tilskriver enhver hendelse til Russland kun på grunn av det sterke fiendebildet vi nå har, mener Hamran.

Trine Hamran har skrevet boken «Hybridkrig».

– Kommer sabotasjen i stedet for tradisjonell spionasje?

– Jeg tenker at tradisjonell spionasje er en del av bildet. Spionasje kan handle om å finne sårbarheter i et samfunn, hvilke interne konflikter man skal nøre opp under, og det kan handle om å forberede sabotasje. På den ene siden mistet jo russerne en viktig tilgang til å drive etterretning i Norge da en mengde diplomater ble utvist, men samtidig sier PST at de da kommer opp med nye metoder, tar større risiko, og bruker folk som ikke nødvendigvis er trente agenter.

– Hva kan vi forvente oss videre?

Jeg tror vi kan forvente at denne typen aktivitet varer så lenge konflikten mellom øst og vest er på dette nivået. Nå har vi fått politisk enighet om å oppgradere Forsvaret, men mye av de hybride aktivitetene skjer i det sivile feltet. Det er politiet og PST som må ta seg av mange av disse hendelsene, så de trenger også ressurser nok til oppgavene.

Bildet er fra en NATO-øvelse i Østersjøen nylig. Foto: Anne Kauranen / Reuters / NTB

– Hva med folk flest?

– Det er en god idé at vi er forberedt på for eksempel strømbrudd og brudd på kommunikasjon, gjerne samtidig og under en vinterstorm i nord. Det kan ikke utelukkes at russerne vil drive sabotasje på norsk jord, og det er bedre å være forberedt enn kun å være redd. Nordmenn må være forberedt på russisk sabotasje.

– Så vi kan alle tenke egenberedskap og ikke minst mental beredskap. Tror vi på alt vi leser? Har vi nok kunnskap? Kildekritikk er og blir viktig, sier Trine Hamran.

Polen arresterte på forsommeren ni personer med tilknytning til russisk etterretning. Ifølge Polen planla de sabotasje mot mål ikke bare i Polen, men også i Latvia, Litauen og muligens Sverige. Konkret ble nevnt at de planla å sette fyr på en malingsfabrikk i Wroclaw og et IKEA-varehus i Vilnius.

Flemming Splidsboel Hansen. Foto: Inge Lynggaard Hansen / Lynggaardhansenfoto.dk

Flemming Splidsboel Hansen snakker om at russerne har en «verktøykasse» å ta av.

– Den er meget stor, og har tre rom - sabotasje, cyberangrep og kognitiv påvirkning. Det mest bemerkelsesverdige er at forholdsvis primitiv sabotasje er i vekst. Russerne rekrutterer folk fra høyreradikale grupper, fra organiserte kriminelle eller kanskje motorsykkelgjenger til å gjennomføre dette. De har vært tilgjengelige hele tiden, men først nå er russerne villige til å betale den pris som de krever, sier eksperten fra Dansk Institut for Internationale Studier til VG.

– I sommer kom nyheten om at amerikansk etterretning hadde avslørt en russisk plan om å likvidere sjefen for fabrikken som produserer Leopard-stridsvognene. Det er to tysk-russiske menn som er utpekt der. Kanskje har de blitt betalt, kanskje har de blitt presset til dette. Det er trolig færre som russerne kan mobilisere enn tidligere, men de er tilgjengelig mer «hardcore».

Flemming Splidsboel Hansen peker spesielt på Tyskland:

– Der bor det minst én million russere, derfor er det bemerkelsesverdig at det ikke er noen demonstrasjoner mot krigen i Tyskland. Jeg tror mange av dem sympatiserer med krigen og mener at Tyskland har gått for langt når det gjelder sanksjoner og våpenstøtte. Derfor er det mulig for Russland å rekruttere der.

- Hvor alvorlig er dette for Vesten?

– Britiske og tyske etterretningssjefer snakker nå om at det er så mye sabotasje at det vi er nær ved å kunne si at det er krig. De har trolig blitt sendt ut av politikerne for å sende dette budskapet til Russland. Ja, det er alvorlig.

– Så det er ikke bare hybridkrig?

– Nei, poenget er at den samlede effekt av hybridkrigen gjør at vi nærmer oss virkelig krig. Det er ikke lenger bare litt plaging. Det er også en advarsel til befolkningen i Norge og Danmark og andre steder om at vi må gripe det an på en annen måte. Vi må være mentalt klare.