1 month ago
25
Tolv unge mennesker ble drept da en rakett slo ned i en fotballbane på de israelskokkuperte Golanhøydene lørdag. Flere av dem var barn.
Israel hevder at den libanesiske gruppen Hizbollah står bak, og har varslet at hendelsen vil få konsekvenser. Søndag morgen hevdet det israelske militæret (IDF) å ha truffet mål dypt inne i Libanon.
Hizbollah nekter på sin side å ha noe med angrepet å gjøre.
De to partene har skutt mot hverandre nærmest daglig etter at krigen på Gazastripen brøt ut for snart ti måneder siden. Likevel blir lørdagens angrep sett på som en farlig eskalering av konflikten.
– Det er ekstremt dramatisk med så mange drepte på israelsk side. Dette er det nærmeste man har kommet en ny krig, sier UiO professor og Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til TV 2.
– Det man har fryktet
Sist det brøt ut full krig mellom Israel og Hizbollah var i 2006. Da gikk israelske styrker inn i Libanon med mål om å utslette militsen en gang for alle. Det lyktes de ikke med, men mange sivile mistet livet.
– Den gangen klarte Hizbollah å fremprovosere et angrep. Det er det man har fryktet nå også – en feilbombing som tvinger frem en massiv gjengjeldelse, sier Tuastad.
Hva som skjer videre, avhenger av hvordan Israel velger å svare, ifølge professoren.
Israels utenriksminister varslet lørdag at det går mot en fullskala krig. Statsministeren Benjamin Netanyahu har fremskyndet hjemreisen fra USA, og det er ventet at han samler krigskabinettet sitt i løpet av søndag.
Det norske Utenriksdepartementet er også bekymret, og har sendt en advarsel til norske borgere i Israel og Libanon.
Likevel er det én sentral ting som tyder på at det ikke blir krig nå, ifølge Tuastad.
– Per nå så er ikke Israel klare for en massiv Libanon-operasjon. De må bruke bakkestyrker hvis de skal ta ut Hizbollah, men det har de ikke kapasitet til så lenge krigen pågår på Gazastripen.
Her ligger det et slags paradoks, ifølge professoren.
– De må få til en våpenhvile med Hamas før de angriper Libanon. Hvis det skjer, har Hizbollah sagt at de skal stanse angrepene, og da minsker presset for en ny krig, sier han.
Har fleksibilitet
Cecilie Hellestveit, forsker ved det norske Folkerettsinstituttet, er enig i at det er Israels motsvar som avgjør hva som skjer videre.
– Angrepet rammet først og fremst drusere, altså syrere som bor på Golanhøydene. Det gir Israel mer fleksibilitet i hvordan de reagerer på det, sier hun til TV 2.
Folkerettseksperten tror det først og fremst er to veier for hvordan situasjonen kan utvikle seg. Der første er et mer internasjonalt spor:
– Landene i FNs sikkerhetsråd har vært veldig fort på banen her i motsetning til i Gaza. Dette er en grense som de har ansvar for, og da kan de fort bli stående på Israels side.
Det andre sporet er en militær eskalering ved nordfronten.
Hellestveit har likevel liten tro på at det bryter ut full krig. Årsaken er at begge parter har for mye å tape:
– Israel anslår selv at Hizbollah har et arsenal på rundt 150.000 raketter. Det vil si at de har potensialet til å mette luftvernsystemene deres ved en full konfrontasjon – et område der Hamas aldri har representert noen fare.
Senest denne uken sto Netanyahu i den amerikanske Kongressen og sa han var villig til å forhandle med Hizbollah, trekker forskeren frem.
– Det gjenstår å se om Israel går den ene eller den andre veien, sier Hellestveit.
Et dilemma
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole mener det bare er ett ord som kan beskrive situasjonen nå: uforutsigbarhet.
Begge sidene står overfor hvert sitt dilemma, mener han.
– Hvis Israel ikke svarer kraftigere enn de har gjort til nå, kan det oppfattes som et signal på at de ikke har tilstrekkelig vilje til å svare kraftfullt tilbake. Det er en situasjon de ikke ønsker å havne i, sier Heier.
På den andre siden vil det være en tung militær og økonomisk byrde for Israel å vikle seg inn i en ny krig.
– Hizbollah er en mye farligere motstander enn Hamas, som Israel har kriget mot i ti måneder på et nokså lite område – uten at de har klart å nedkjempe dem.
Hizbollahs dilemma er at de risikerer å få skylden for en eventuelt ny storkrig i Midtøsten, ifølge Heier.
– De følger en annen agenda enn det store deler av befolkningen i Libanon gjør, og det vil diskreditere dem om libanesiske territorier forvandles til en slagmark, sier han.
Alt i alt er det uansett sivilbefolkningen i begge områder som er de store taperne.
– De risikerer å bli utsatt for massive hevnaksjoner og rakettangrep. Det vil øke det humanitære presset, og lidelsene vil spre seg langt utover Gazastripen, sier han.
English (US)