Ekspertene svarer: Dette må du vite om kjøkkenutstyr med non-stick-belegg

På jakt etter en ny stekepanne, kjele eller annet kjøkkenutstyr med slippbelegg? Dette bør du vite før du handler.

Ingen liker at maten svir seg. Non-stick-panner, kjeler og vaffeljern gjør matlagingen enklere, men samtidig ønsker man ikke å få i seg kjemikalier som kan lekke ut fra beleggene

Hva vet vi om helserisiko, hvordan kan vi bruke utstyret trygt, og hva bør man se etter når man skal handle utstyr med slippbelegg til kjøkkenet? Vi har spurt et knippe fagfolk.

(En av dem har en alternativ løsning verdt å merke seg.)

Her er sju spørsmål og svar:

1. Hva er non-stick-belegg og hvordan fungerer det?

– Et slippbelegg er et tynt lag materiale på overflaten av en stekepanne eller annet kjøkkenutstyr. Belegget er laget for å gi en overflate med lav friksjon, slik at maten får dårligere feste og lettere slipper, forklarer Anders Brunsvik, seniorforsker ved SINTEF.

2. Hvilke typer non-stick-belegg finnes – og hva er forskjellen?

– Det finnes to hovedtyper, sier Brunsvik. Den ene er klassiske PTFEPTFEPolytetrafluoretylen, et plastmateriale som ofte brukes i non-stick-belegg, kjent under merkenavnet Teflon.-baserte belegg, et plastmateriale eller såkalt polymerbelegg, ofte omtalt som «teflon». Den andre er keramiske non-stick-belegg, som bruker et mer keramisk, glassaktig materiale for å gjøre overflaten glatt.

– Begge typene kan miste non-stick-egenskapene sine over tid, særlig ved høy varme og slitasje, sier han.

Brunsvik peker også på at kraftig overoppheting er uheldig for PTFE-baserte belegg:

– Varmes slike belegg opp for hardt og lenge – for eksempel ved temperaturer over rundt 260 grader – kan polymeren begynne å brytes ned og avgi gasser, blant annet fluorholdige forbindelser, sier han.

3. Får vi i oss PFAS fra non-stick-panner og -kjeler?

– Kjøkkenutstyr som er ment å komme i kontakt med mat, skal ved normal bruk ikke avgi stoffer til maten i helseskadelige mengder. Dette er et grunnleggende krav i regelverket, og produsentene har ansvaret for at det overholdes, skriver Julie T. Håland, seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, i en e-post.

– For plastmaterialer finnes det i tillegg detaljerte regler for hvilke plaststoffer og tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke.

Folkehelseinstituttet viser til risikovurderingen Den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) gjorde av PFAS i 2020.

– Der konkluderes det med at kjøkkenutstyr av PTFE sannsynligvis bidrar til eksponering for PFAS, men at dette bidraget er lavt sammenlignet med andre kilder. Med andre ord er det lav helserisiko knyttet til bruk av slikt kjøkkenutstyr, forklarer Line Småstuen Haug, som er prosjektleder for Miljøbiobanken og seniorforsker ved avdeling for mattrygghet i FHI.

4. Når bør produkter med slippbelegg kastes?

– Ulike produkter kan ha ulike betingelser for bruk, og vårt råd er å følge bruksbeskrivelsene som følger med produktet. Generelt anbefaler vi å ikke bruke slitt utstyr med mange riper og avflassing, sier Håland.

– Det er vanskelig for Mattilsynet å si noe konkret om når noe er for slitt, da det kan variere mellom produktene. Kontakt gjerne butikken eller produsenten hvis du er usikker.

5. Hva bør du tenke på når du kjøper non-stick-utstyr?

– Mattilsynet anbefaler å være ekstra kritisk ved kjøp av kjøkkenredskaper, emballasje og andre gjenstander som skal komme i kontakt med mat, fra utenlandske nettsider:

• Unngå å kjøpe kjøkkenredskaper og lignende fra nettbutikker utenfor EU/EØS. Disse følger ikke nødvendigvis det samme regelverket som i Norge og EU.
• Kjøp kun fra nettsider som framstår som seriøse, og der du får god informasjon om produktene og om produsent, for eksempel kontaktopplysninger.
• Sjekk merking, for eksempel «glass og gaffel»-symbolet som kan indikere at produktet er ment for kontakt med mat.

Forbrukerrådet kommer med en tydelig advarsel mot enkelte nettmarkedsplasser:

– Vi advarer spesielt mot å kjøpe produkter som skal i kontakt med mat eller hud fra utenlandske nettmarkedsplasser, som ikke er underlagt samme strenge regelverk eller kontroll som i EU/EØS, sier Per Christian Rålm, avdelingsdirektør for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

6. Hva betyr merking som «PFOS-/PFOA-fri» – og kan vi stole på den?

– Å merke et produkt med at det ikke inneholder stoffer som i utgangspunktet er forbudt, som PFOS og PFOA, er strengt tatt unødvendig etter vår mening, sier Rålm.

– Unødvendig merking som forvirrer, og vanskelige begreper og betegnelser gjør det vanskelig som forbruker å orientere seg, og kan skape mistillit.

Forbrukerrådet mener også at det er problematisk hvis merking gir et inntrykk av at produktet er «tryggere» enn det egentlig er:

– Å utnytte kunnskapsmangelen rundt PFAS og selge inn produkter som tryggere og mer miljøvennlige enn de er, er ikke akseptabelt.

7. Kan det bli et forbud på gruppenivå mot PFAS?

I 2023 fremmet norske myndigheter sammen med Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland forslag om et felles regelverk som vil forby PFAS-stoffer som gruppe.

Forslaget behandles nå i EUs kjemikaliebyrå (ECHA), som forventes å sende sine uttalelser til Europakommisjonen i løpet av 2026. Et konkret reguleringsforslag antas behandlet og eventuelt vedtatt i 2027.

– De mest kjente, PFOS og PFOA, er allerede forbudt, men produsenter bytter i dag til andre varianter av PFAS som fortsatt er lovlige. Derfor støtter vi et forbud på gruppenivå, fastslår Rålm i Forbrukerrådet.