Gaza-krigen:
Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit peker på juridiske svakheter i Amnesty Internationals rapport, der de konkluderer med at Israel begår folkemord i Gaza.
Publisert 05.12.2024 14:54 Sist oppdatert 16 minutter siden
I en rapport som kom ut torsdag, anklager Amnesty International Israel for å begå folkemord i Gaza, i henhold til FNs folkemordkonvensjon fra 1948.
– Kriteriene er at en stat har begått minst en av fem forbrytelser, og vi har funnet at Israel har begått tre av dem, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til TV 2.
De tre forbrytelsene de mener Israel har begått, er drap på en befolkningsgruppe, å forvolde stor fysisk og psykisk skade på gruppen, og å skape ulevelige levekår for folkegruppen.
– Og så er det viktig i forbindelse med folkemord-begrepet at man må klargjøre at dette er gjort med hensikt, og vi mener det her er gjort med hensikt, fordi disse handlingene har gjentatt seg igjen og igjen nå gjennom 14 måneder, sier Egenæs.
I tillegg har Amnesty International analysert over 100 uttalelser fra israelske myndighetspersoner, både i den politiske eliten og i militæret, som de mener tydelig viser at det er en hensikt.
– Palestinere omtales blant annet som undermennesker, det blir sagt at de skal sultes ut, at alle palestinere er Hamas. Vi mener vi med dette kan konkludere at det som foregår i Gaza er et folkemord, sier Egenæs.
Ulik definisjon
Den konklusjonen er Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit uenig i.
Hun er jurist og har doktorgrad i krigens folkerett.
Hellestveit mener rapporten er godt argumentert, men peker på det hun mener er juridiske svakheter i den.
– Rapporten ser bort ifra den militære dimensjonen, sier hun til TV 2.
Hellestveit mener Amnesty International sammenstiller Hamas med palestinere.
Hun viser til at de argumenterer for at Israels militæroperasjon og operasjon på Gaza i realiteten er operasjoner rettet mot palestinerne som gruppe og ikke mot Hamas, en påstand Israel vil være sterkt imot.
Videre sier hun at de også legger til grunn at det er mye av det som har blitt sagt offentlig av den israelske militærmakten og av israelske politikere som er grunnlaget for å ta stilling til intensjonen.
– Det vil også mange være uenig i, sier Hellestveit.
Men det hun mener er mest problematisk fra et juridisk ståsted, er at Amnesty International legger til grunn en veldig progressiv, veldig utvidet definisjon av hva folkemord er.
– Det Amnesty sier, og som egentlig er helt i tråd med det de skal si, ettersom de er en organisasjon som jobber for ofrenes sak, er at folkemord også kan foregå selv om operasjonene egentlig har en militær hensikt, sier hun.
At en militær operasjon som foregår i tråd med krigens folkerett kan utgjøre et folkemord er noe flere vil være uenig i, sier Hellestveit.
– Jeg tilhører nok også de, sier hun.
Stiller spørsmål ved kildene
I tillegg peker Hellestveit på at selv om denne rapporten benytter seg av ganske mange kilder fra Gaza, så er det et utilgjengelig område for internasjonal presse og reelt uavhengige granskere.
– Menneskene som bor i Gaza, de er i en krigssone, der du ikke bare har israelerne som angriper, men også en part blant palestinerne som vil ha sterke synspunkter på hvilke historier som kommer ut, sier hun.
Hun mener det gjør at den objektive påliteligheten til disse kildene blir vanskelig å ta stilling til.
Den kritikken protesterer Egenæs på.
– Ikke minst fordi alt kildene gir oss, dobbeltsjekkes. Det sjekkes opp mot satellittbilder, opp mot biter av bomber vi får, og så videre. Det synes jeg er viktig å få sagt, sier han.
Når det gjelder bruken av folkemordbegrepet, er han enig med Hellestveit i at de har en litt annen definisjon av det enn mange jurister har.
– Vi mener nemlig at det går an å ha en dobbeltintensjon, altså at selv om Israel sier de har militære hensikter med angrepene, så kan de også ha en folkemordintensjon når de går så langt som de gjør, sier Egenæs.
Den verste forbrytelsen
Folkemord regnes for å være den verste form for forbrytelse som kan begås mot menneskeheten.
I mange væpnede konflikter med massive lidelser for befolkningen snakker mennesker om folkemord, uten at det nødvendigvis er folkemord i juridisk forstand.
I realiteten er det glidende overganger mellom krigsforbrytelser, etnisk rensing, tvungen fordrivelse og det aller mest alvorlige – folkemord.
Ifølge folkemordkonvensjonen er folkemord utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe. Konvensjonen kom i stand i kjølvannet av jødeforfølgelsen og holocaust under andre verdenskrig.
Den 300 sider lange rapporten til Amnesty International dokumenterer hvilke følger Israels massive angrep og hindring av nødhjelp har fått for sivilbefolkningen i Gaza.
Over 44.000 mennesker er drept, og over 100.000 er ifølge palestinske helsemyndigheter såret, det store flertallet av dem barn og kvinner.
Israel påberoper seg selvforsvar etter terrorangrepet 7. oktober, som kostet over 1200 mennesker livet. Landets ledere hevder de fører en kamp mot terror, og at de gjør alt de kan for å beskytte sivile liv.