Ukrainas president skisserer en mulig løsning for våpenhvile. – Situasjonen er like fastlåst, sier forsvarsanalytiker.
Publisert 30.11.2024 17:36
I et intervju med Sky News fredag sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han kan gå med på en avtale om våpenhvile, selv om Russland midlertidig beholder kontrollen over de okkuperte områdene.
Samtidig understreker han at det vil være en betingelse at den ukrainskkontrollerte delen av landet får Nato-beskyttelse.
– Det kan være en løsning for å få slutt på den aktive delen av krigen at de delene av Ukraina vi kontrollerer tas inn under Natos paraply, sier Zelenskyj.
Han legger også til at han vil beholde muligheten til å kunne forhandle en diplomatisk avtale for å få tilbake det okkuperte territoriet.
– Juridisk har vi ingen mulighet til å anerkjenne okkupert territorium som russisk territorium. Det vil være i strid med grunnloven vår, så her må vi ikke trå feil.
– Lite sannsynlig
Forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi har imidlertid lite tro på at det vil bli noe av en slik løsning.
– Min umiddelbare tanke er at det er lite sannsynlig at Russland vil gå med på det, sier han til TV 2.
Solli peker på at konflikten mellom landene startet da Ukraina i 2014 skulle ta et veivalg mellom å inngå en handelsavtale med EU eller Russland.
– For Russland har hovedmålet alltid vært å unngå at Ukraina knytter seg til Vesten.
Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier at uttalelsen fra Zelenskyj kan ses på som en liten dreining i krigen.
– Zelenskyj sier noe han ikke har sagt før. Nemlig at Ukraina er villig til å avstå territorium til Russland for å inngå en våpenhvile, der Ukraina på sikt vil prøve å få tilbake områdene som Russland kontrollerer i dag gjennom diplomatiske virkemidler, sier han.
– Like fastlåst
Solli tror likevel ikke Zelenskyjs uttalelser vil bli møtt med positiv respons fra Kreml.
– Signalet han gir, er at Ukraina er villig til å gi fra seg territorium, så lenge de kan bli Nato-medlem, sier han.
– Men gitt at hovedmotivasjonen til Russland er å unngå at de skal bli det, tror jeg situasjonen er like fastlåst.
Heier ser to grunner til at uttalelsene kommer nå. Den første er at Ukraina har militære problemer langs frontlinjen.
– Russland har i september og oktober erobret ukrainske landområder på størrelse med tre ganger Oslo, sier han.
– Territoriet er ikke viktig
I tillegg er flere tusen ukrainere tiltalt for å desertere fra hæren siden den russiske invasjonen startet. Kyiv Post skrev i starten av november at over 60.000 ukrainere er tiltalt for dette.
– En annen tolkning er at Ukraina ønsker å utnytte momentet som oppstår når Trump-administrasjonen kommer til makten i USA i januar, sier Heier.
– Da vil Trump ønske å få en slutt på krigen. Blant annet ved å tvinge frem en mer troverdig avskrekking av Russland, mot at Russland får beholde de områdene som de i dag har kontroll over, og at Ukraina nødvendigvis må få noen sikkerhetsgarantier fra Vesten, helst gjennom Nato.
Også Solli peker på militære problemer for Ukraina.
– Militært sett er Russland på fremgang, selv om de har svært store tap. De vet at jo lenger konflikten varer, jo mer territorium vil de få kontroll på. Men for Russland er ikke territoriet viktig.