Ekspert om detsom skjer etterslanking: – Rart

I en norsk studie med 300 personer, ville forskerne finne ut av hva som lønner seg når det kommer til vektnedgang: rask eller langsom. 

EKSPERT: Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege ved hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

– I studien vi har jobbet med, spiste halvparten lavkaloridiett og gikk ned veldig mye på fire måneder, mens den andre gruppen spiste noe mer og gikk litt mindre ned i vekt i samme tidsperiode.

Etter åtte måneder med samme vektstabiliseringskurs var det ingen forskjell i endring i vekten hos deltakerne i de to gruppene. Rundt 200 personer fullførte studien.

– Begge de to gruppene holdt vekten like bra. Så dette viste at det er en myte at man går raskere opp i vekt igjen når man har gått raskt ned i vekt.

Men, så kommer sabotørene ...

Faktisk er det ifølge Hjelmesæth etter vektnedgangen at det virkelig vanskelige begynner.

– Uansett hvordan du går ned i vekt, er det vanskeligere å holde vekten enn å gå ned i vekt. For de aller fleste er det ikke vanskelig å gå ned fem, ti eller femten kilo hvis man veier rundt hundre kilo. 

– Men det er å holde vekten som er vanskelig, og det er derfor de nye medisinene er blitt populære. For de hjelper deg å holde vekten og de motvirker kroppens sabotører og demper sulten og ødelegger matgleden for noen.

Les også: Dette spiser overlegen hver dag

– Vet egentlig ikke

Seksjonsoverlegen omtaler det som i denne sammenheng er fienden, som «kroppens sabotører».

– Kroppen gjør hva den kan for å få deg til å spise mer og komme deg opp i vekt igjen. Det må man forberede seg på etter vektnedgang, og det er derfor det er så vanskelig å holde vekten.

Denne sabotasjen kommer ifølge eksperten i form av økt matlyst.

– Uansett om du går raskt eller langsomt ned i vekt, vil de aller fleste bli mye mer sultne og det tar lenger tid før du blir mett. Lysten på god mat øker og man får mer cravings. I tillegg smaker maten bedre.

– Hvorfor gjør kroppen det?

– Det er noe med kroppen som gjør at den ønsker at du skal ha et lager til dårligere tider. Men vi vet egentlig ikke, det som er rart, er at man skulle tro at den strebet mot en sunn vekt, men den streber mot en høy vekt, og vi vet ikke hvorfor.

På spørsmål om hvordan man kan unngå at dette skjer, er eksperten svar skyldig.

Går ned én til to kilo i uken

– Hvis jeg hadde hatt fasiten på det, så hadde jeg nok fått nobelprisen. Men det er de gode, gamle rådene om å øve på nye vaner, og prøve å finne andre belønninger enn mat. Og først og fremst få hjelp av andre. Vær sammen med andre og diskuter strategier. Regelmessig oppfølging hjelper. Men det er veldig, veldig vanskelig.

Advarer pasientene

Marte Ulltang er klinisk ernæringsfysiolog, og har jobbet mye med pasienter som har hatt alt fra små til store vekttap. Hun har med egne øyne sett hvor vanskelig varig endring er.

– Det som er, er at kroppen har en god evne til å tilpasse seg, men fettcellene ønsker seg tilbake til den opprinnelige formen.

MØTT MANGE: Marte Ulltang er klinisk ernæringsfysiolog og jobber mye med folk som vil få til livsstilsendringer. Foto: Privat

Ulltang forteller at fettcellene krymper når man går ned i vekt, men de forsvinner ikke. Og det er det som kompliserer det hele.

– Man snakker om at fettcellene har en hukommelse på to år. Det betyr at klarer du å opprettholde vekttapet i to år, så er du på god vei til varig endring.

Nettopp på grunn av dette pleier ernæringsfysiologen å advare pasientene sine.

– Jeg sier «vet du hvor lang tid det tar å etablere vaner?». Forskning viser at mange gir opp etter 21 dager, så det sier seg selv at det tar tid å få nye rutiner.

– Så det er kjempekrevende. Biologien jobber imot deg, og kroppen vil nesten ikke at du skal lykkes.

Ulltang er i likhet med Hjelmesæth opptatt av at det for mange er avgjørende med oppfølging, støtte og motivasjon for å ikke gå opp i vekt igjen.

Lisa droppet dietten – gikk ned 25 kilo

– Trenger mindre mat

Klinisk ernæringsfysiolog, Cathrine Borchsenius, mener det er viktig å huske på at det har skjedd noe med behovet for energi når man har gått ned i vekt. 

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Cathrine Borchsenius. Arkivfoto: TV 2

– Etter en vektreduksjon, vil kroppen jobbe for å komme opp i vekt igjen. I tillegg vil man med en lavere vekt enn hva man hadde i utgangspunktet, trenge mindre mat enn hva man trengte da man veide mer. 

– For å få til dette er det smart å spise mat som metter godt og ikke trigger overspising. Mat som inneholder bra med protein og fiber, mye råvarer og begrense inntaket kaloriholdig drikke og ultraprosessert mat. 

Hun trekker frem aktivitet som en viktig nøkkel.

– Det er smart å bevege seg og trene nok. Både fordi det bidrar til å opprettholde muskelmasse og dermed forbrenning, og fordi det øker energiforbruket. Trening er også med på å regulerer appetitten.