1 week ago
20
Etter Donald Trumps valgseier, er det flere som har advart mot at USA beveger seg i en autoritær eller fascistisk retning.
Landet som før var de vestlige demokratiers fyrtårn og høye beskytter, skaper nå usikkerhet i Europa.
Med på laget er Elon Musk. Superrikingen, Tesla-gründeren og X-eieren er nær rådgiver til Trump.
– Ikke klassisk fascisme
Samtidig viser han åpent støtte til partier og bevegelser på ytre høyresiden i Europa.
– Det er ganske farlig. Han har mange følgere og er en veldig kjent person, sier professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo.
Han er ekspert på autoritære regimer og internasjonal politikk.
Wig understreker at han ikke vil kalle Trumps regime for fascistisk.
– Det er ikke gitt at Trump sverger til den klassiske fascismen. USA er fortsatt et demokrati, men er på vei i en mer autoritær retning.
– Autokratiets tiår
TV 2 stilte Wig spørsmålet: Kan vi være på vei inn i fascismens tiår?
– Heller autokratiets tiår, svarer professoren.
Autoritære regimer er det motsatte av demokratiene. Det er det Wig frykter at kan spre seg i Europa det neste tiåret.
– Hvis jeg skulle ha satt pengene mine på noe, vil jeg tro at de fleste demokratier i Europa fortsatt vil være det om fem år. Men at noen av dem vil oppleve en viss forvitring av demokratiene i løpet av det neste tiåret.
Her kan Musk spille en rolle. Han har vist åpen støtte til ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD). Lørdag dukket han opp med en videohilsen under et valgmøte for partiet.
– Jeg synes helt ærlig at det er for stort fokus på fortidens skam og skyld, og vi må bevege oss videre derfra, sa han da.
Musk har også vist støtte til andre lignende bevegelser, samt sagt at borgerkrig er «uunngåelig» i Storbritannia.
– Når han støtter høyreekstreme, som Tommy Robinson i Storbritannia – som er en høyreekstrem som har brukt vold – så bidrar Musk til å normalisere det.
Europa mer truet enn på 50 år
– Så kan han påvirke opinionen gjennom X og bruke den sosiale medieplattformen til å styre dem i sin retning. Det er farlig. I tillegg har han masse penger.
Men hva skjer hvis Musk bestemmer seg for å gå «all in» og bruke både innflytelse, X og pengesekken på å påvirke europeiske valg?
– Jeg tror det kan bidra til økt oppslutning for disse partiene, men det er vanskelig å se at det blir helt avgjørende. Han kan ha stor påvirkning, men det er andre ting som avgjør valg i Europa enn hva Elon Musk gjør.
Han frykter imidlertid at Musk kan få drahjelp. En ting er om Vladimir Putin vinner fram i Ukraina, en annen er hva Trump gjør. Vil USA fortsatt støtte demokratier, eller heller spille på lag med de mer autoritære regimene?
– Summen av mange ting kan true de europeiske demokratiene. Jeg tror de er mer truet enn på mange år. Kanskje siden begynnelsen av den kalde krigen – så 50 år.
– Skremmende utvikling
Ett av de store europeiske landene som skal ha valg snart, er Tyskland. Der er det føderalt valg 23. februar.
Anette Homlong Storeide er forsker ved Falstadsenteret og HL-senteret for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter og Tyskland-ekspert.
Hun mener det er skremmende å se utviklingen i Tyskland nå.
– Jeg er veldig nervøs for dette valget, det må jeg bare si.
Storeide mener Musk kan mobilisere potensielle AFD-velgere, men også at han kan drive noen fra seg fordi det blir sett på som utenlandsk innblanding.
– En del av det han sier har stor gjenklang blant potensielle AfD-velgere, og også tyske nynazistiske grupperinger. Den Hitler-hilsenen jeg mener han gjorde under innsettelsen, har fått stor oppmerksomhet, sier forskeren.
Dette er det farligste
Hun mener det tyske politiske systemet fremstår som robust, men at landet kan være sårbart for påvirkningskampanjer i sosiale medier.
– Jeg oppfatter stemningen i Tyskland som at det er et stort flertall som er frustrerte og skuffet over den sittende regjeringen. Og som kanskje føler seg bedratt av den lange perioden med Angela Merkels regjering.
– Det er generelt en sterkere polarisering enn før, og flere som har mistillit til politikere. Den kombinasjonen gjør at man potensielt kan falle for kampanjer på sosiale medier som tilbyr lette løsninger, sier Storeide.
Hun understreker at det ikke bare er AfD, men også ytre venstre-partiet BSW, som utgjør en trussel mot det tyske demokratiet.
– Den største trusselen er at de to partiene får så mange stemmer på bekostning av de andre, at det skaper en ustabil situasjon og øker sjansen for at ett av dem får makt.
Hun påpeker at begge partiene er imot EU og Nato.
– Historisk sett er det aldri en god idé at Tyskland er et land i oppløsning. Det skal mye til for at det skjer, håper jeg. Men i et år der vi markerer 80 år siden andre verdenskrigs slutt, er det en skremmende tanke at et ytterliggående høyreparti kan få makt.
Se til Ungarn
Men hvordan vil det se ut hvis et demokrati går i oppløsning? Professor Wig mener vi kan se til Ungarn for å se hvordan det kan skje.
Der har Viktor Orban blitt statsminister gjennom demokratiske valg – men fått kritikk for å ta landet i en autoritær retning.
– En leder som konsentrerer veldig mye makt i sine hender, gjør det vanskelig for opposisjonen å vinne valg, går etter frie medier og bruker rettsvesenet til å ta ut politiske motstandere.
– En leder som gradvis endrer det politiske spillet. Det er den mest vanlige veien til et autoritært styre nå. Ikke et statskupp som før, men en mye mer gradvis overgang, sier Wig.
Orban er for øvrig en av statslederne president Trump har pleiet et nært forhold til.
Advarer mot dominoeffekt
Hvis de europeiske demokratiene først begynner å falle, kan det også føre til en dominoeffekt, mener professoren.
– Det vet vi fra forskning. Hvis flere – særlig mektige land – går i en demokratisk retning, har det en tendens til å spre seg. Og omvendt.
Samtidig mener Wig at dagens situasjon skiller seg fra den på 1930- og 40-tallet.
– Det er ikke en klar fascistisk eller nazistisk ideologi som utfordrer demokratiene. Det er heller ikke en militant ideologi der folk i brunskjorter marsjerer i gatene. Det er en mildere form, sier Wig.
Samtidig er det voldselementer på ytterpunktene også i dag.
– Kan vi komme dit at vi får en voldelig utvikling?
– Det kan skje. Det er vanskelig å si hvor sannsynlig det er, men det kan absolutt skje, sier Wig.
Norge skiller seg ut
Han mener Norge skiller seg ut.
– Vi har et ganske sterkt demokrati og ingen partiledere som representerer autoritære retninger. Norge er nok blant de tryggeste landene, sier Wig.
– Men det er klart at også vi må være på vakt mot disse strømningene og forsvare demokratiet i Norge, samt søke samarbeid med andre europeiske demokratier.
Hvis de europeiske demokratiene går i en autoritær retning, kan det gi problemer for oss.
– Vi kan få færre allierte. Vi er avhengig av å samarbeide med andre demokratier. Så vi kan bli mer ensomme.
English (US)