5 hours ago
1
Saken oppsummert
- Hendelsen på Storo Storsenter har vekket spørsmål om beredskap ved alvorlige hendelser.
- Kaja Sæther, butikkeier, opplever manglende opplæring i håndtering av slike situasjoner.
- Thon Gruppen forteller at kjøpesentrene har beredskapsplaner og utfører øvelser jevnlig.
- Beredskapsekspert Kenneth Nielsen understreker viktigheten av praktisk trening og prioritering av egen sikkerhet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Tidligere denne uken ble det avfyrt et skudd i taket på Storo Storsenter. Ifølge politiet gikk en 19-åring inn på senteret bevæpnet med hagle, kniv og balltre. Ingen personer ble skadet i hendelsen.
Etter hendelsen sitter mange igjen med det samme spørsmålet: Hva gjør man egentlig i en slik situasjon?
– Jeg hørte først et smell, etterfulgt av rop ute i gangen: «Løp! Løp for livet!» Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg løp inn i et prøverom og gjemte meg, sier Kaja Sæther, som eier en av senterets butikker.
Lenger ned får du rådene fra en beredskapsekspert.
– Vi øver på dette
TV 2 har spurt flere av landets kjøpesentre hvor godt de er rustet – og om de ansatte egentlig vet hva de skal gjøre hvis en lignende situasjon, med en bevæpnet person, oppstår.
De fleste av sentrene vi har spurt, er eid eller drives av Thon Gruppen.
Blant annet Storo, Strømmen, Sandvika, Lagunen og Sørlandssenteret.
Direktør for kjøpesentre i Thon, Øyvind Tronier Halvorsen, sier til TV 2 at alle sentrene følger samme beredskapsopplegg:
– Vi har beredskapsplaner og gjennomfører øvelser. Øvelsene handler om instrukser, roller og rutiner ved en alvorlig voldshendelse.
– Nei, vi øver ikke på dette
Kaja Sæther er eier av butikken Qomo på Storo Storsenter, og sier dette er helt ukjent for henne:
– Vi har ikke fått noen opplæring på dette. Vi har ikke blitt kjent med noen rutiner, eller gjennomført noen form for kurs eller øvelser så lenge jeg har jobbet her.
Sæther sier hun har hatt butikken i fem år, men har jobbet i andre deler av senteret tidligere – totalt i over ti år.
– Det eneste vi har hatt om dette, er et lite kurs om svinn i 2024, der temaet om håndtering av slike situasjoner så vidt ble berørt, hvor butikksjefen vår deltok.
– Jeg så livet mitt passere
Sæther var i butikken og gjorde forberedelser til dagen da hun hørte skuddet mandag morgen.
– Jeg hadde ingen kunder i butikken på det tidspunktet, så jeg løp inn på prøverommet og gjemte meg. Jeg så bare livet mitt passere, og jeg tenkte på barna mine.
– Jeg hørte rykter om at noen var skutt, og at noen hadde tatt selvmord. Jeg fikk ikke vite hva som hadde skjedd før jeg leste det i nyhetene.
Sæther forteller at de ansatte kom til henne dagen etter og spurte hva man egentlig skal gjøre i en slik situasjon.
– Det hadde jeg ikke noe godt svar på, siden jeg ikke har fått opplæring i det selv. Men vi merker nå i etterkant at dette er kunnskap vi skulle hatt.
– Det tas på alvor
TV 2 har gjort Øyvind Tronier Halvorsen kjent med Sæthers tilbakemelding:
– Thon-sentrene har beredskapsrutiner som beskriver både evakuering og hvilke oppgaver ansatte og butikker skal ivareta ved alvorlige hendelser, svarer han.
Han opplyser at de tilbyr sikkerhets- og konflikthåndteringskurs til ansatte, ofte i samarbeid med politi, sikkerhetsmiljøer eller vaktselskap.
Halvorsen sier også at senterledelsen på Storo Storsenter gjennomfører jevnlige øvelser og gjennomganger av rutiner for ulike scenarioer.
– Det er viktig å understreke at senteret har ansvar for sikkerheten i fellesområdene, mens hver butikk har eget HMS-ansvar og egne planer for håndtering av alvorlige hendelser.
Han legger til at tilbakemeldingen fra Sæther tas på alvor:
– Den viser at vi kan bli enda tydeligere på informasjon og koordinering fremover.
Ekspert: – Dette gjør du
Seniorrådgiver for sikkerhet og beredskap ved Universitetet i Oslo, Kenneth Nielsen, holder kurs i hva man skal gjøre i slike situasjoner.
Nielsen sier at ansatte i en slik situasjon først og fremst må prioritere egen sikkerhet.
Han understreker at vanlige butikkansatte ikke har taktisk opplæring som politi og helsepersonell har.
– Man skal ikke eksponere seg for fare for å hjelpe andre. Man hjelper kun hvis det er trygt, ellers må man komme seg i sikkerhet. Du får ikke hjulpet noen hvis du selv blir tatt ut i angrepet.
– Har ansatte et ansvar for å sikre kunder?
– I utgangspunktet nei. Ansvar for andre er svært begrenset i slike situasjoner. Hvis det ikke er trygt, må man prioritere seg selv til hendelsen er over.
Det er likevel tiltak man kan gjøre:
– Er det relativt trygt, kan man være en pådriver med å vise folk nødutganger, hjelpe dem inn i butikken og låse. Selv en låst dør eller et lukket gitter kan forsinke en angriper fram til politiet kommer.
Til alle: – Løp, skjul, kjemp
– Hva bør kundene gjøre?
Ifølge Nielsen er det ikke et formelt svar på dette, men rådene er de samme:
– De viktigste handlingsalternativene gjelder for alle. Løp, skjul, kjemp:
1. – Løp om man har mulighet til det. Se etter nødutganger.
2. – Se etter steder å gjemme deg fra angriper.
Nielsen legger til at det er ikke alltid man har mulighet til å løpe eller gjemme seg, spesielt hvis man er i nærheten av gjerningspersonen. Da kan rådet være å gå til motangrep:
3. – Se etter ting som kan brukes som våpen, eller kast deg over personen. Man skal være sterk om man klarer å stå oppreist med flere hengende over seg.
Han legger til:
– Det er selvfølgelig situasjonen som avgjør, men det viktigste er å være mentalt påskrudd.
– Planer i en perm hjelper lite
Nielsen sier at mange virksomheter har beredskapsplaner, men at de i praksis ofte bare blir liggende.
– Det er stor forskjell på å ha en plan og å faktisk trene på den. Mange har gode, fine planer som står i en ringperm på kontoret til ledelsen, men det hjelper lite. De må brukes i praksis.
Han mener dette ikke handler om å skrive flere dokumenter, men om å øve på det som står der.
– Dette er ikke noe man kan lese seg til i en brosjyre. Det er praktiske ferdigheter. Det må snakkes om, repeteres og trenes på, sier han.
Nielsen peker på hvem som egentlig har bruk for opplæringen:
– De som trenger det mest er de som er ute når det skjer – butikkansatte, renholdere og andre som er på gulvet. Ikke bare ledelsen.
– Burde det være et formelt krav?
– I noen sektorer krever eier at slike scenarioer skal øves på. For private kjøpesentre er det egne vurderinger som gjelder, men man kommer uansett langt med litt øving og opplæring.
English (US)