– Kanskje de voksne synes at generasjon Z er litt mer late fordi de er vokst opp med andre vaner? spør Solveig Andersen Bjørkum (12).
Generasjon Z, altså alle født mellom 1996 og 2010, har den siste tiden blitt beskyldt for å være både late og krevende i arbeidslivet.
– Det finnes jo noen ungdommer som er litt late, men det finnes late voksne også, sier Jenny Sletner Ulfsby (12).
De er født i 2012 og 2013, og er dermed blant de første kullene til generasjon Alpha.
De slapp, med andre ord, å bli en del av generasjon Z.
Men når 12-åringene om noen år blir klare for arbeidslivet, tror de ikke at ting blir noe annerledes.
– Jeg tror vi kommer til å bli ganske like som generasjon Z, sier Bjørkum.
Late, hårsåre og kravstore
I debatten om generasjon Z meldes det hardt fra alle kanter.
Ledere i arbeidslivet beskylder generasjonen for å være kravstore, ha dårlig arbeidsmoral og være vanskelige å lede.
Generasjonen blir også omtalt som «psykere». En av fem kjenner nemlig ukentlig på angst, nedstemthet eller utmattelse grunnet jobb.
Selv de som tilhører generasjonen mener de er late og hårsåre.
– Jeg er ikke overrasket over at det har blitt sånn, sier psykologspesialist Line Marie Warholm.
Hun er ikke i tvil om hvor det gikk «galt» med generasjon Z.
– Vi må huske at det er vi voksne som har satt de unge i denne situasjonen. Når vi ikke forventer noe som helst av barna våre, så får det noen konsekvenser.
Bjørkum merker, som Warholm, at dagens unge er oppdratt på en litt annen måte.
– Det er store forskjeller mellom vår generasjon og den generasjonen mammaer og pappaer er i. Voksne er mer tålmodige med generasjonen som er nå, sammenlignet med hvordan foreldrene deres var med dem, sier Bjørkum.
– Prestere, ikke bidra
– Hvis vi tenker at det er en foreldreoppgave å forberede barna på livet, har vi kanskje ikke gjort så god jobb, mener Warholm.
Hun har skrevet bøkene «Robuste barn» og «Foreldrerevolusjonen», og påpeker at dagens foreldre er svært opptatt av at barna skal være fornøyde og ha det trygt.
– Generasjon Z er oppdratt i en kultur der vi er veldig opptatt av enkeltindividet fremfor fellesskapet. De skal prestere i stedet for å bidra.
Den foreldrestilen har skapt en rekke utfordringer, mener hun.
– Vi har trodd at vår oppgave som voksne er å gjøre alt vi kan for å forhindre at de opplever ubehag og får vonde følelser. Da får de ikke øve seg på å håndtere dem i passe doser.
På den måten har generasjon Z mistet viktig erfaring med å håndtere motstand.
– Da får de et problem når de nå må stå opp på morgenen og gå på jobb, selv om de er slitne. Når de må gjøre oppgaver de ikke synes er interessante, og være hyggelige og høflige selv om de er i dårlig humør.
Hun understreker at selv om det er en tendens at de unge ikke er så godt rustet for arbeidslivet, gjelder det ikke alle i generasjonen.
Generasjonene forklart:
- Generasjon Alpha (født mellom 2010 og 2024)
- Generasjon Z (født mellom 1996 og 2010)
- Generasjon Y (født mellom 1980 og 1996)
- Generasjon X (født mellom 1965 og 1979)
- Babyboomere (født mellom 1946 og 1964)
– Kan ikke forvente det
Warholm får støtte fra Cecilie Evertsen, forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
– Det er jo ikke generasjonen i seg selv det er noe «galt» med, det er systemene rundt dem som skaper de store trendene, sier Evertsen.
Evertsen tror også at det høye tempoet i samfunnet kan ha ført til at foreldrene ikke lenger lar barna bidra med like mange arbeidsoppgaver i hjemmet.
Og når man tar vekk den erfaringen, kan det bli et tøft møte med arbeidslivet.
– Å lære barna til å bidra i fellesskapet gir de erfaringer med å måtte innordne seg andres behov og eventuelle krav. Uten at vi gir barna disse erfaringene over tid, kan vi ikke heller forvente at de skal mestre dette, sier Evertsen.
Forskeren understreker at det blir feil å legge skylden på foreldre, og mener det er like interessant å se på skolesystemet og sosiale medier.
– Der blir barna stilt krav til å prestere og evaluere seg selv som aldri før. Systemene rundt barna uttaler at de ønsker mangfold og fokus på fellesskap, men opprettholder strukturer som symboliserer noe annet.
– Utrolig lave forventninger
Når foreldre nå er i gang med å oppdra en ny generasjon, nemlig den Ulfsby og Bjørkum er en del av, minner psykologspesialist Warholm om hvilke muligheter som finnes.
– Vi foreldre har gjort det vi i beste mening trodde var riktig. Nå når vi ser at det ikke funker, kan vi snu retningen.
Warholm håper at at flere foreldre innser at det er en dårlig strategi å gi så lite motstand som mulig til barna sine.
– Jeg tror at den neste generasjonen kan bli bedre. Jeg har absolutt troa.
Hun oppfordrer alle foreldre til å stille litt mer forventninger til barna.
– Vi har så utrolig lave forventninger til barn og unge i dag, at de får et overveldende møte med virkeligheten. Hvis du som forelder lærer barna å ta et tak i hjemmet, tror jeg de vil oppleve store fordeler når de skal ut i arbeidslivet.
Både Bjørkum og Ulfsby tror det kan være en lur ting.
– Ikke at jeg har lyst til det, men barn kan jo bidra til mer husarbeid hjemme. Fordi da kan man lære seg å jobbe, sier Ulfsby.
Hun tror også det kan være positivt med strenge foreldre.
– Jeg synes ikke det er gøy at voksne er strenge, men jeg tror kanskje det er lurt så man blir oppdratt riktig.