Dypt inne i fjellet øver de på det verste som kan skje

Tunge, 40 centimeter tykke bunkerdører står åpne idet vi går inn i fjellet på Jåttå i Stavanger.

Det lukter gammel kjeller der de hvitmalte tunnelveggene kommer til syne, men dypere inne i fjellet blir stein byttet ut med sterile kontorlandskap.

Fjellanlegget er flere tusen kvadratmeter stort. Her blir vi fulgt av et team fra basen som passer nøye på hvor vi går, og hva vi tar bilder av.

Dette er Joint Warfare Centre (JWC), en høysikkerhetsbase med plass til 3000 mennesker under øvelsene.

Formålet med basen koker ned til én ting:

Å gjøre Nato klare for krig.

Generalprøve på tredje verdenskrig

Lyden av tunge militærstøvler runger mot gulvet idet menn og kvinner i uniformer fra Tyrkia, USA, Canada og Tyskland finner plassene sine.

Datarommet har et stort lerret på veggen. Der flimrer fiktive katastrofenyheter mot de alvorlige ansiktene. Noen vil kalle det en generalprøve på tredje verdenskrig.

Scenarioene de øver på, er nøyaktig de samme som Nato kan bli møtt med.

«Cyberangrep i USA», «Nato setter ut landminer» og «ballistiske missiler på vei fra Nord-Korea», er bare noe av det som de uniformerte øver på.

– Det er viktig å gjøre dette nå før vi tvinges til å gjøre det, sier oberstløytnant Alejandro Osorio.

Personellet fra de ulike landene øver på å være i et taktisk operasjonssenter i en krigssituasjon. De tjener Natos strategiske og operasjonelle hovedkvarter.

Eller med andre ord: De dirigerer krigen.

Nato

I 1943 undersøkte tyske styrker dette området for å finne en egnet plassering for et fjellanlegg.

Nato

En enorm bunker ble bygget inne i fjellet i Stavanger.

Nato

På 1950-tallet ble bunkersystemet utvidet og tatt i bruk av Luftforsvaret, etterfulgt av Sjøforsvaret i 1957.

Nato

I 1987 ble tunnelene utvidet nok en gang som forberedelse til å huse Forsvarets overkommando.

I 2003 ble Joint Warfare Centre opprettet. Inne i fjellet er det operasjonsrom, briefingrom og mye annet vi ikke vet.

Når Nord-Korea angriper

Britiske Phil Draper er leder for Computer Assisted Excercise (CAX). Han viser en video som viser hva som skjer blant «dirigentene» når en ballistisk missil skytes opp fra Nord Korea.

En linje på et kart viser sanntiden til missilet i det den flyr nærmere og nærmere målet.

Under simuleringen trenes personene bak datamaskinene på å kartlegge missilets bane slik at de vet hvordan man kan avskjære den.

– Vi skal få det så reelt som mulig. Som om de faktisk var i en krig, sier Draper.

På skjermen i Stavanger er missilet fiktivt, men utenfor fjellveggene er alvoret høyst reelt. For mens offiserene sporer den digitale banen, står USA, Europa og Midtøsten i faktiske konflikter.

Den mest alvorlige situasjonen siden 1945

Verdensøkonomien er preget av en dyp urolighet og usikkerhet.

«Vi er i den mest alvorlige sikkerhets­situasjonen siden andre verdenskrig» har statsminister Jonas Gahr Støre sagt.

For mens krigen i Ukraina og Russland herjer videre i et stadig mer opptrappende tempo, begynner alvoret å spre seg raskt til resten av Europa.

PST advarer om at Russland kartlegger energi- og kraftbransjen i Norge.

Det er økende frykt for spionasje og sabotasje, og russerne oppretter flere og flere baser i nærheten av nabolandene.

Taper krigene

Det kreves en spesiell type ro for å lede et slikt senter i en så spent tid.

En oppsiktsvekkende jovial og lun type reiser seg opp fra stolen for å møte oss på kontoret som han mener har Stavangers fineste utsikt.

Den tyske generalmajoren viser fram myntene han har opparbeidet seg gjennom en lang karriere i militæret. På basen har han vært sjef i snart to år.

Sjefen for krigføringssenteret viser stolt fram sin største mynt. Den kommer fra Kina, forteller han.

Øystein Otterdal / NRK

Ruprecht von Butler er sjef for basen.

– Når jeg ser tilbake på hele karrieren min, er dette en av de beste tingene jeg har gjort. Jeg nyter det. Og det er jo alltid flott når du er sjefen, spøker han.

Men bak den trivelige tonen, føler han seg sterkt preget av det som skjer i verden.

– Det som har endret seg siden den russisk-ukrainske krigen, er at disse øvelsene nå er blitt fullstendig relevante, sier han med et alvorlig blikk.

Øvelsene er mer intense enn det de noen gang har vært. For en krig er dessverre ikke lenger urealistisk, konstaterer den tyske generalmajoren.

– Pleier dere å tape eller vinne krigene dere øver på?

– Hvis vi gjorde øvelser der vi alltid vinner, hva ville vi lært av det? svarer han.

Kommandanten, som selv vokste opp ved den indre tyske grensen på 1980-tallet, trekker paralleller til dagens situasjon for land som grenser til Russland.

– Vi har plutselig måttet observere hvordan et land er villig til å utkjempe krig mot et annet land og okkupere det. Dette har endret vårt sikkerhetsmiljø betydelig, sier han.

Denne uka har Nato hatt toppmøte i Ankara. Statsminister Jonas Gahr Støre gjorde det klart at han ikke reiste dit for å tekkes Donald Trump.

Tusenvis av falske nyheter

JWC simulerer og produserer falske nyheter for å trene ledere i krisehåndtering.

Sosiale medier og desinformasjon omtales som et verktøy ikke bare for motstandere, men noe Nato må mestre for å overleve.

– Å forstyrre er jobben vår, sier produsent og journalist Laura DuBois.

Under en øvelse spytter de ut tusenvis av falske artikler, manipulerte videoer og simulerte X-meldinger.

Hvis en fiktiv fiende sprer en falsk nyhet om at Nato sprenger sivile med ulovlige landminer, tvinges Nato sine toppledere til å reagere umiddelbart, er et eksempel som trekkes fram.

Dersom de svarer feil eller bruker for lang tid, mister de støtten i befolkningen, og krigen kan være tapt.

– Topplederne skal lære at media ikke er noe å være redd for, men at det er en stor mulighet, sier DuBois.

De har en egen avdeling på bare fem personer som er den eneste i hele Nato som driver med denne spesifikke formen for avansert mediesimulering for toppledere.

– Vi ser allerede at motstanderen utøver slike aktiviteter, sier hun, og peker på viktigheten av at også Nato må melde seg på.

Frykt ikke

Oberstløytnant Osorio spaserer rolig mellom radene i datarommet og speider mens offiserene øver på en situasjon de er fullt bevisst på at de kan komme opp i en gang.

– Vi må være profesjonelle, forberedt og relevante i møte med en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, sier han.

Men det er ikke lenger bare den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen som utfordrer alliansen, nå har det også begynt å slå sprekker på innsiden.

Den amerikanske presidenten har et turbulent forhold til forsvarsalliansen, og har i flere runder truet med å trekke USA ut av Nato.

– Merker dere noe til at forholdet mellom Nato og USA har blitt mer anspent?

– Vi ser selvfølgelig på nyhetene, og vi anerkjenner hva som foregår rundt oss politisk. Vi merker ingenting i hverdagen, eller noe mangel på samarbeid, tvert imot, svarer Osorio, og legger til:

– Det er det som er så paradoksalt når vi ser på nyhetene.

– Blir det snakket om?

– Selvfølgelig. Det legges ikke lokk på det. Men folk forstår alvoret, og når folk forstår alvoret, så kan vi være produktive når vi snakker om disse tingene.

Selv om det nå er økt aktivitet på Nato-basen, mener Osorio ikke at folk bør kjenne på frykt.

Hensikten med trening, planlegging og øvelser er å bidra til trygghet, beredskap og avskrekking, sier han.

– Det viktigste for befolkningen er å ha tillit til myndighetene, Forsvaret og Nato, og følge den informasjonen som gis av ansvarlige myndigheter.