Du skal kunne beordres til jobb i krig og krise

11 hours ago 8

Men den nye kriseloven må endres før den vedtas.

Søndag 27. april kl. 16:27

Den nye sivilbeskyttelsesloven ble dramatisk nok utsatt i Stortinget før andre gangs behandling torsdag.

Det var på forhånd ventet at den ville skli rett igjennom. Det store flertallet stemte for i første runde.

Vi kan takke jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg og sosiale medier for at lovforslaget ikke ble vedtatt.

I flere innlegg på Facebook i påsken gjorde Høgberg mange av oss oppmerksom på hvor galt det var fatt.

Flere i tunge fagjuridiske miljøer og krefter i organisasjonslivet hadde lenge prøvd å advare.

Både i høringsrunden og i avisartikler var lovhjemlene problematisert, uten at mediene evnet å løfte det på dagsordenen.

Men det burde vi ha gjort. For her var det flere problemer.

Noe er rett nok blitt justert etter høringsrunden. Men loven ville fortsatt gitt regjeringen for mye makt.

Lovforslaget innebærer for eksempel å oppheve taushetsplikten for grupper som prester og advokater (og trolig også journalisters kildevern).

Regjeringen alene skal etter lovforslaget ha rett til å beordre sivile til å forlate jobbene sine. Det kan skje etter at regjeringen selv har definert at Norges sikkerhet er i fare.

Stortinget blir forbigått selv om det har mulighet til å samle seg.

Vi mistenker ikke at norske regjeringer vil misbruke en krise til å gå i autoritær retning.

Men det er ingen garantier.

Regjeringens forsøk på oppklaring av saken har heller ikke beroliget oss.

I et uklart, juridisk språk forsøker justisministeren å påstå at det ikke er regjeringen som skal bestemme når landets sikkerhet er i fare.

Men det er det jo, selv om det åpenbart må ha oppstått en eller annen situasjon først.

Regjeringen hevder også at fullmaktene ikke utvides, selv om en rekke jurister sier det.

Likevel, landet trenger en ny kriselov. Nå er spørsmålet hvordan en ny, forbedret lovtekst skal utformes.

En del av reaksjonene i sosiale medier ser ut til å handle mest om det faktum at staten kan tvinge deg til å arbeide.

Da Høgberg besøkte Wolfgang Wee, trakk podcasteren frem noe skribent Kjetil Rolness skrev på Facebook. Nemlig at vi kan bli beordret til å dyrke poteter, kjøre lastebil eller gå inn i eldreomsorgen.

Og det kan vi.

Det er virkelig alvor om noen av oss må forlate våre vanlige jobber og bli en del av den sivile beredskapen.

Som mange er klar over, er det heller ikke noe nytt.

Staten har hatt rett til å beordre deg siden beredskapsloven kom i 1950.

Bør staten kunne beordre deg på jobb i en krig eller krise? aSelvsagt, da er det viktigst. bAldri i verden, jeg går heller i fengsel. cJeg er usikker.

– Mange av disse problemene kan også enkelt løses ved å gjøre ordningen frivillig, skrev Høgberg i en kommentar i Morgenbladet.

Representantene fra Venstre og SV skrev i innstillingen til Stortinget at frivillighet bør forsøkes først.

Samtidig var det i høringen bred støtte for å beholde en mulighet for tvang.

Og det er vi enig i.

Det er etter vårt syn utformingen av de nye lovhjemlene som er kritikkverdige, ikke at folk i krig og krise kan bli beordret til å stille opp.

Som for eksempel krigen i Ukraina har vist, kommer man utrolig langt med frivillighet.

Men ikke alltid. Ukraina har hjemmel til å beordre sivile til arbeid, og gjør det.

Det er ikke enkelt og det bør rammes inn på en bedre måte.

Men Norge bør kunne beordre bruk av privatpersoners arbeidskraft.

Håpet er at det aldri vil bli bruk for en slik lovbestemmelse.

Å utforme solide lover for slikt i fredstid, er sentralt for å hindre at inngripende hjemler misbrukes.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.