2 days ago
9
Annabel Nagel (21) bor i småbyen Versailles i Kentucky, en av statene i USA med totalforbud mot abort.
Da hun ble gravid, ble hun desperat.
«Kjæresten og jeg hadde vært sammen i ett år. Jeg oppdaget det fordi mensen kom sent. Jeg tok en test. Den var positiv. Og jeg freaket ut.
Jeg trodde aldri det skulle hende meg.
Jeg følte jeg hadde to valg: Abort eller selvmord.»
Annabel kontaktet Planned Parenthood, som driver abortklinikker. Men det var vanskelig å få en timeavtale.
Nesten hele det sørlige USA har innført forbud mot selvbestemt abort.
Før var abort lovlig i hele USA. Men sommeren 2022 fjernet høyesterett denne rettigheten, etter at Donald Trump hadde utnevnt tre konservative dommere.
Nå er det opp til hver enkelt delstat å bestemme.
«Jeg trodde ikke USA var så bakvendt.»
Annabel fikk time hos en abortklinikk i nabostaten Sør-Carolina, hvor abortgrensen er satt til uke seks.
Fristen nærmet seg. Hun hadde ingen tid å miste.
Det var ni timer å kjøre fra hjembyen Versailles.
Annabel bestemte seg for å dele på sosiale medier underveis, mens hennes daværende kjæreste kjørte.
«Jeg vil vise den mindre perfekte versjonen av den jeg er, og dette var et slikt øyeblikk.»
«På vei til å ta abort», skriver Annabel i bilen på vei til Sør-Carolina.
«Jeg fikk masse kommentarer, det tok helt av. Jeg fikk så mye ’love’».
Andre som hadde tatt abort, skrev til henne.
«Min abort er liksom en helt vanlig abort. Det var ikke noe dramatisk som hadde skjedd. Jeg var bare blitt gravid og ville ikke ha barn. Dette skjer med folk hver dag.
Samtidig trodde jeg ikke at det skulle være så tøft.»
«Da jeg så abortklinikken, kicket angsten inn.
Det sto hatefulle folk med skilt utenfor. Det var skummelt. Jeg hadde ikke forventet det. En prøvde å åpne bildøren vår.
Jeg glemmer aldri plakaten med bildet av et foster der det sto ’Jeg er et menneske’.
Det var kanskje 30 meter å gå fra bilen til klinikken. En av de som protesterte løp mot oss, aggressivt, det føltes ikke trygt.
Sekundet vi var innenfor døren, ga en av de ansatte meg en klem og sa: ’Jeg beklager det der’.»
Nå var Annabel alene. Kjæresten fikk ikke være med inn.
På venteværelset fylte hun ut flere dokumenter.
Inne på et undersøkelsesrom leste en gynekolog opp hennes juridiske rettigheter. Så utførte hun vaginal ultralyd.
«Jeg har aldri vært hos gynekolog før, og syntes det var skremmende. Rommet var iskaldt. Jeg skalv.»
Gynekologen forlot rommet. Annabel ble engstelig.
I Sør-Carolina er det en omstridt «hjerteslag-lov». Hvis det blir registrert hjerteaktivitet på fosteret, er det ikke lov å ta abort.
Var Annabel for langt på vei?
«Jeg var så redd for at hun skulle komme tilbake og si at jeg var over seks uker. Det føltes som hun var borte en evighet, men det var sikkert bare noen minutter.»
Gynekologen kom tilbake. Annabel var akkurat seks uker på vei, så vidt innenfor grensen. Det var ingen hjerteslag.
Annabel fikk pillen Mifepristone, som starter aborten.
«Jeg la pillen under tungen og kunne kjenne at den smeltet. De spilte høy musikk i rommet. Harry Styles og sangen ’As it was’, en sang jeg er stor fan av.
Jeg gråt mine første tårer for aborten. De trillet nedover kinnene mine mens pillen smeltet.»
På vei ut ga legen henne en klem og sa: «You got this».
Utenfor klinikken ventet kjæresten.
«Jeg brøt sammen da jeg så ham.»
De måtte finne et apotek for å hente ut den andre abortpillen hun måtte ta, Misopristol. Den skulle hun ta hjemme, for å fullføre aborten.
Det tok åtte timer før resepten kom til apoteket.
Annabel sov i bilen på vei hjem. I 04-tiden morgenen etter var de tilbake i Versailles i Kentucky.
«Det føltes som den lengste dagen i mitt liv.»
Så ble Annabel syk.
«Jeg kastet opp hvert tiende minutt. Og jeg hadde kramper, som mensen fra helvete.
Det var så mye blod. Jeg blødde ut 24 nattbind på ett døgn. Jeg var svimmel og hadde hodepine. Jeg har aldri følt meg så syk.»
Noen dager etter aborten skriver Annabel på Instagram:
«Tok abort. Liker du det ikke? Slutt å følge meg.»
Flere sendte blomster hjem til henne.
«Jeg har gått i terapi etter aborten. Jeg føler på mye skam, at det var en egoistisk ting å gjøre. Kanskje fordi jeg bor i en liten, religiøs sørstatsby i USA, der alle vet alt om alle.»
Annabel har fått masse støtte. Men de få vonde kommentarene stikker dypest.
«En ropte til meg rett i ansiktet: ’Du er en babymorder, du drepte en baby!’. Jeg brøt sammen.
Jeg vil at abort skal være en normal ting, og jeg håper min historie kan hjelpe andre.
Abort er ikke et fyord. Folk vil fortsette å ta abort, enten det er lovlig eller ei. Loven stoppet ikke meg.
Da Trump vant valget, sank hjertet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente de neste fire årene. Men jeg vet at jeg er dypt bekymret for oss kvinner i USA.»
English (US)