Du er en av gutta? Her får du en treer.

Nylig fikk Høyre gjennomslag på fylkestinget for å innføre anonym retting av større prøver for elever på videregående skoler i Agder.

Det gjør vi fordi vi vet mange elever opplever å få dårligere karakterer på grunn av hvem man er. Altså at trynefaktoren avgjør om du får en firer eller treer, i stedet for hva du faktisk kan.

I dag er eksamen den eneste prøven hvor man som elev blir vurdert helt anonymt. På eksamen blir vi utelukkende vurdert på bakgrunn av det vi kan, og ikke hva læreren tenker om oss fra før. Likevel er det flere store prøver og innleveringer som spiller en avgjørende rolle for karakteren du får på vitnemålet. Disse vurderingene er stort sett aldri anonyme.

Det blir det heldigvis en endring på nå. I første omgang som et prøveprosjekt.

I et innlegg i Fædrelandsvennen hevder lederen i Kristiansand AUF at anonym retting svikter elevene fordi det uttrykker mistillit til lærerne. Ikke bare er påstanden feilaktig, men det fordummer en debatt hvor elevene dette handler om fortjener bedre.

At karakterer og vurderinger kan påvirkes av trynefaktor er nemlig ikke bare en påstand tatt ut av løse lufta. Anerkjente forskermiljøer både i Norge og internasjonalt peker på nøyaktig det samme.

Det er godt kjent at norsk skole er preget av store kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter. Norske skoleforskere og politikere har i årevis diskutert hvordan vi kan sørge for at gutta får like gode muligheter i skolesystemet som jentene.

Kjønnsforskjellene kommer kanskje tydeligst fram når vi sammenligner standpunktkarakterene til jenter og gutter, altså karakterene som gis basert på større og mindre prøver og vurderinger gjennom hele skoleåret. Nær sagt alle karakterene som ender opp på vitnemålet er standpunktkarakterer. Kun noen få kommer fra eksamener.

Jenter får gjennomgående bedre standpunktkarakterer enn gutter i alle fag. Kun sett bort fra kroppsøving. Forskjellene er store og urovekkende.

Ser vi derimot på nasjonale prøver, som er standardiserte prøver alle elever gjennomfører på flere trinn, gjør gutter og jenter det like bra.

Og forskjellen på standpunktkarakteren og nasjonale prøver? Jo, det er at nasjonale prøver vurderes anonymt.

Når skoleforskere blir spurt om hva som forårsaker at kjønnsforskjellene fra standpunktkarakterene «utlignes» på nasjonale prøver, får vi svar som dette, fra Ann Margrethe Gustavsen ved Høgskolen i Innlandet:

– På de nyeste nasjonale prøvene gjør gutter det betydelig bedre enn jentene i regning. I lesing gjør jentene det bedre enn guttene, mens i engelsk presterer guttene best. Dette er med på å forsterke funnene som er gjort både i min forskning og i internasjonal forskning: at det er noe med lærerens vurderingspraksis.

Å få påpekt et fenomen som har støtte fra anerkjent forskning kan kanskje oppleves som vanskelig. Det er forståelig, all den tid vurderinger er en vesentlig del av praksisen som lærer. Å vurdere andre menneskers evner er ingen enkel øvelse, og lærere fortjener ros for å stå i det.

Likevel må vi erkjenne, for elevenes skyld, og særlig for guttas skyld, at alle slike vurderinger kan være påvirket av subjektive inntrykk og meninger. Det er dessverre mye som tyder på det.

I så måte kan anonym retting av større prøver og vurderinger være et skritt i retning av en mer likestilt og rettferdig skole.

Det er heller ikke slik at anonym retting er et fremmed konsept i det norske utdanningssystemet. Vi har lang tradisjon for at skriftlige eksamener på ungdomsskolen, videregående skole, høyskoler og universiteter rettes anonymt.

Dersom det stemmer at denne vurderingsformen svikter elevene, er det betenkelig at verken AUF eller lærerorganisasjonene tar til orde for å avskaffe anonym retting av eksamener.

All den tid vi anerkjenner anonym retting som et viktig vurderingsprinsipp i eksamenssituasjoner, bør vi kunne gjøre det samme for prøvene som utgjør brorparten av vitnemålet.

Det er tross alt vitnemålet som til slutt det som avgjør mange av mulighetene vi unge får videre i livet.