4 hours ago
4
– Hadde hun hatt GPS-en på seg, så hadde jo det spart samfunnet for veldig mye.
Finn Arctander og kona Elisabeth skulle bare sykle en liten tur på Nesodden denne fine dagen i mai. Siden de skulle være sammen, satte han GPS-en på lading hjemme.
Han skulle angre på det.
Storstilt aksjon
– Vi kom bort fra hverandre. Jeg, venner og naboer lette etter henne, og brannvesenet kjørte rundt med et par biler. Så ble politiet koblet inn.
Timene gikk. Det de ikke visste, var at kona Elisabeth hadde tatt ferga fra Nesoddtangen og inn til Oslo.
– Jeg ble jo selvfølgelig bekymret. Politiet lå jo over her med varmesøkende kamera. Etter hvert ble Oslo-politiet involvert, og hun ble til slutt funnet oppe ved ringveien. Hun var ute og spaserte. Da hadde hun vært uten mat og drikke i nesten ni timer.
Finn Arctander er sjeleglad for at dette var en fin maidag og ikke en iskald dag i januar.
En ting han har tenkt mye på, er hvor kostbar denne leteaksjonen var. Alt på grunn av at en billig GPS ikke var bruk.
Han mener alle med demens burde ha denne enkle teknologien i bruk, både av hensyn til egen trygghet og av samfunnsøkonomiske hensyn.
– La oss si en liten kommune kjøper inn 20 sånne da. Det koster 100 000 kroner. Hvis man kan forhindre en slik leteaksjon, så ville jo man ha tjent inn den summen på noen timer, sier Finn Arctander.
– God økonomi på sikt
Kommunen han bor i, Nesodden, hadde en periode et prøveprosjekt med slike GPS-er for hjemmeboende demente, men det er avsluttet.
Det blir til slutt økonomiske prioriteringer som i kommunebudsjetter ofte blir kortsiktige.
– Dette vil nok tvinge seg frem. Dette er god økonomi på sikt, tenker jeg, sier ordfører Cathrine Forsland (Ap) i Nesodden kommune.
Hun vedgår at budsjettprioriteringene er vanskelige, men ser at ny teknologi i eldreomsorgen er lønnsomt i et litt lengre perspektiv.
– En slik leteaksjon koster jo mye penger?
– Ja, man må tenke mer overordnet enn den enkelte kommunes økonomi. Det medfører jo enorme samfunnskostnader når noen kommer bort eller skader seg.
Sparer store summer
Og nettopp med tanke på dette brukte denne kommunen 2,7 millioner kroner på fjorårets budsjett for å investere i velferdsteknologi på Nesoddtunet sykehjem, der Finn Arctanders kone Elisabeth bor i dag.
Prosjektleder for omsorgsteknologi i kommunen, Stig Morken, sier at dette er en lønnsom investering for kommunen.
– Er dette en stor kostnad for kommunen?
– Overhodet ikke. På kort sikt er det en kostnad, men på sikt får vi utrolig mye igjen for det. Om vi tar utgangpunkt i et fall, så koster et hoftebrudd samfunnet omtrent en million kroner med innleggelse på sykehus og oppfølging på sykehjem.
– Med færre fall får vi redusert samfunnskostnadene ganske vesentlig, sier Morken.
Fanger opp bevegelsene
Sykehjemmet i kommunen tok for ett år siden i bruk systemet RoomMate. Dette er et sensorsystem som registrerer pasientenes bevegelsesmønster og sender informasjon til de ansattes mobiltelefoner.
– Den er nyttig for pasienter med stor fallrisiko, for eksempel. Den kan oppdage at pasienten sitter på sengekanten. Da får vi en alarm slik at vi kan gå tidlig inn, før pasienten begynner å vandre, sier sykepleier Iris Huse.
Systemet registrer om pasienten faller ut av sengen eller faller fra en stol. Det registrerer også om pasienten er lengre enn 15 minutter på badet.
De forteller at dette gjør at de sjeldnere må gå runder og se til pasienter for sikkerhets skyld, og at det frigjør tid til annet pleie og omsorgsarbeid.
Dessuten slipper de å forstyrre søvnen til pasienter om natten, noe som også er godt for trivsel og pasientens helse.
– Umulig
– Det blir jo lettere å prioritere. Det blir en helt annen måte å jobbe på enn tidligere, sier sykepleier Even Chron.
Omsorgsteknologi er blitt pekt på av forskere som en nøkkel til hvordan samfunnet skal møte endringene i befolkningssammensetningen i tiårene som kommer.
Allerede i 2030 blir det flere nordmenn som er over 65 enn det er de under 19. Om tre tiår vil hver 10. nordmann være over 80 år gammel.
Dette betyr at, med dagens forutsetninger, vil det være behov for 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren enn det er i dag. Det virker som en umulighet.
Det er her teknologien vil kunne komme inn og redde oss, om stat og kommuner investerer i teknologien, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– God bruk av teknologi gjør tjenestene bedre, samtidig som det avlaster kompetent personell som vi vet er en mangelvare og kan komme til å bli det i fremtiden, sier fagsjef Tone Paulsson Torgersen.
– Uten god teknologi vil vi ikke kunne klare å gi gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden, sier hun.
Åtte av ti
I en undersøkelse utført av Omnibus for Nasjonalforeningen for folkehelsen svarer nesten åtte av ti (76 prosent) av norske kommuner at de har et stort eller svært stort behov for ny teknologi om de skal gi en tilfredsstillende eldreomsorg de neste årene.
Et uttalt mål for at samfunnet skal kunne takle eldrebølgen, er at eldre, også demenssyke. skal bo hjemme så lenge som mulig.
Likevel er det kun 4,7 prosent av hjemmeboende demenssyke som har fått tildelt en enkel GPS.
Bo hjemme lenger
– Dette er veldig overraskende. GPS er frihetsteknologi. Det gjør at mennesker kan gå på tur og bli funnet om de ikke finner veien hjem. Det er en enorm trygghet for de pårørende, og det er selvsagt mye billigere for kommunene enn om de må sette i gang store redningsaksjoner, sier Paulsson Torgeresen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Det vet Finn Arctander godt.
Han mener det er mye mer å hente på enkel teknologi i boliger der demenssyke blir boende så lenge som mulig.
– La oss si at den syke står opp midt på natten for å gå ut. Da vil det være mulig å ha en enkel sensor på ytterdøren. Eller noe så banalt enkelt som en komfyrvakt. Det er mange eldre som ikke har det, sier han.
Han mener det blir kortsiktig tenking at ikke slike enkle og rimelige virkemidler ikke blir prioritert, og at grepet burde komme fra regjeringen.
– Det burde nedfelles i lov eller forskrift at kommunene burde stille med dette sikkerhetsutstyret. Det skaper trygghet for den pårørende og mulighet for den syke å bli boende lenger hjemme.
– Hvis vi bare tenker økonomi, så er jo dette samfunnsøkonomisk veldig fornuftig. I tillegg til den menneskelige faktoren, selvsagt.
English (US)