3 hours ago
1
Ti år gamle Mohamed Al-Garra husker godt den morgenen han så pappa for siste gang.
Faren Murad vekket ham for å si ha det før han skulle på jobb, og spurte om han skulle ta med noe hjem til eldstesønnen.
– Jeg sa «pappa, jeg ønsker meg en sykkel», forteller Mohamed.
Dette var i oktober 2023, rett etter Hamas-angrepet mot Israel som utløste krigen. Faren kom aldri tilbake fra jobb.
– Han dro og sa ha det til oss, og vi har ikke sett ham siden, sier Mohamed.
To dager etter at firebarnsfaren forsvant, så familien bilder av kroppen hans på TV.
Ifølge Noora Al-Garra, Mohameds mor, var kroppen dekket av blod. Fortsatt vet ikke familien omstendighetene rundt dødsfallet eller hvor kroppen hans er.
For Mohamed er savnet etter faren enormt.
– Jeg vil så gjerne høre stemmen hans. Jeg har sagt til mamma at jeg ønsker å høre pappas stemme. Jeg har glemt hvordan den høres ut, sier han.
Tidlig voksen
Internasjonale journalister får ikke slippe inn i Gaza, men et lokalt team TV 2 samarbeider med har møtt familien Al-Garra i teltleiren der de bor i Khan Younis.
Farens død har ført til et brått møte med voksenlivet for Mohamed.
Som eldste sønn i familien føler tiåringen at han må ta mer ansvar i familien for å hjelpe moren.
Han samler ved, henter vann og tenner bål.
– Jeg tenner bål så jeg kan koke vann til lillebroren min og varme melk, sier han.
Den lille gutten forteller om en hverdag preget av slit.
Han må gå langt for å finne brensel, og ofte er veden våt av regn. Likevel gir han seg ikke.
Han forteller at han passer på moren, søsteren og lillebrødrene sine.
– Søsknene mine er mitt ansvar etter at pappa ble drept. Jeg må ta det ansvaret, sier tiåringen alvorlig.
Mohamed er langt fra det eneste barnet i Gaza som har mistet en eller flere omsorgspersoner.
Ifølge lokale helsemyndigheter har 2596 barn mistet begge foreldrene, mens ytterligere 53.724 har mistet enten far (47.804) eller mor (5920). Tallene er fra september i år.
Leker seg tilbake til livet
Moren sier hun er glad for all hjelpen i det daglige, men har likevel sett hvordan tapet av faren, og krigen, har endret eldstesønnen.
Nå priser hun seg lykkelig for at Mohamed har fått plass ved en spesiell skole i Gaza.
Hver morgen etter at han har utført oppgavene sine hjemme, tar Mohamed på seg skolesekken og går inn porten til Academy of Hope i Khan Younis.
Dette er skoler som forsøker å gi barna en pause fra de harde kårene i teltleirene.
Her er det fokus på lek, fotball og psykologisk støtte, i tillegg til vanlige skolefag.
Lærerne ved skolen ser tydelig hvordan krigen har preget den unge gutten.
– Dessverre ble Mohamed en voksen mann altfor tidlig, sier lærer Yasmin Zahir.
Hun forteller at han i begynnelsen var innesluttet og hadde vanskelig for å være sammen med andre barn.
– Mohamed lider av posttraumatisk stresslidelse etter at han mistet faren sin. Han kunne ikke akseptere at faren er død, sier Zahir.
Hjelper tusenvis
Academy of Hope driver flere slike skoler for barn som har mistet en eller begge foreldre. Ifølge egne tall hjelper de over 8000 barn.
Barna får undervisning, mat og oppfølging av lege og psykolog.
Målet er å skape et trygt sted hvor barna kan få være barn igjen, og hjelpe dem med å håndtere de traumatiske opplevelsene.
Mattelærer Ahlam Tabasi sier hun ser en endring hos Mohamed etter at han begynte hos dem.
– Han har fått snakke ut om vonde tanker. Han har funnet folk å snakke med som lytter til ham. Han samhandler mer med de andre elevene og er mer engasjert nå, forteller hun.
Skoleleder Hiyam Al-Nahal er klar på hva akademiets metode er:
– Vi bruker kjærlighet som metode, sier hun engasjert.
– Fra første dag, da vi innrullerte dem, har vi sagt: Dere er elsket. Vi elsker dere dypt. Vi skal hjelpe dere med alt dere trenger hjemme, sier Al-Nahal.
For Mohamed har skolen blitt et lyspunkt.
Selv om han fortsatt må bære vannkanner og tenne bål når han kommer hjem, har han fått venner og fremtidsdrømmer.
– Jeg har fått meg venner. Og det er ikke som før: Nå har jeg tid til å leke med dem når jeg er på skolen, sier Mohamed.
Tiåringen forteller at han liker matematikk og engelsk, og han vet hva han vil bli når han blir stor.
– Jeg vil bli tannlege. Jeg vil behandle syke mennesker og hjelpe moren min med utgiftene hjemme, sier han.
English (US)