Drøbak burde ha reklamert i Vestby, Ås og Ski for at vi ikke har tog. Vi har noe langt bedre.

Vy-appen sier ifra når det er forstyrrelser i trafikken mellom Oslo og Vestby. Da ler jeg godt mens jeg rusler til bussholdeplassen og leser om jordfeil, signalfeil og feilfeil, skriver Øystein Heggdal. Foto: Øystein Heggdal

Jeg var avhengig av å ta toget til Oslo fra Vestby i to år. Jeg sier aldri mer 9. april og aldri mer Vy.

I kommuneadministrasjonen i Drøbak har det bitt seg fast et mindreverdighetskompleks om at barnefamilier ikke ønsker å flytte til kommunen fordi vi ikke har tog. Lite kunne vært lengre fra virkeligheten. Vi flyttet, nei, rømte fra Vestby for å slippe toget. For i Drøbak har vi noe mye bedre, vi har buss.

Jeg bor på Heer i Drøbak. Når alt klaffer på morgenen, bruker jeg én time fra kjøkkengulvet hjemme til jeg sitter på kontoret i Oslo, inkludert at jeg sykler to unger til barnehagen. Når ingenting klaffer, tar det én time og ti minutter. Det finnes folk som bor innenfor bygrensen i Oslo, som bruker lengre tid på pendling.

Sånn sett skulle man tro at Drøbak var et yndet sted å flytte til for folk som har fått barn og finner ut at det er litt upraktisk på 22 kvadratmeter i en leilighet på Tøyen med soverom i hems og en delikat kjøkken og bad-kombinasjon. Spesielt når leiligheten kan selges for en sum som gir deg 150 kvadratmeter enebolig, suv og tujahekk på Heer.

Problemet er, som kommunedirektør Georg Smedhus visstnok sa på et møte, at «vi har ikke tog i Drøbak».

Øystein Heggdal Foto: Maren Kjølberg

Som tidligere innbygger i Vestby og som tidligere togpendler er dette kanskje det mest hårreisende utsagnet jeg noen gang har hørt. Vi flyttet fra Vestby til Drøbak for å slippe å pendle med tog (dette skulle ha vært skrevet i caps lock).

Drøbak burde ha kjørt opp reklameplakater, gjerne på toget og på togstasjonene i Vestby, Ås og Ski, og reklamert for at vi ikke har tog. Vi har noe langt bedre: Vi har buss.

Blir nesten konspirasjonsteoretiker

Folk som har vokst opp og levd hele sitt liv i Drøbak, folk som kan spore sine aner tilbake til forfedre som klatret i riggen på en seilskute og saget is med en JobuJobuSag fra Jobu Mekaniske Verksted AS i Drøbak, stiftet i 1947., skjønner kanskje ikke hvordan det som pendler er å forholde seg til toget. Så la meg opplyse dere: Toget er som bussen, bare at det er folkene bak Donald Trumps tollsatser som styrer rutetidene, vedlikeholdet og investeringene.

Jeg var avhengig av å ta toget inn til Oslo fra Vestby i to år, og jeg sier aldri mer 9. april og aldri mer NSB/Vy.

Det er et system så kaotisk og så intrikat at jeg nesten ble konspirasjonsteoretiker i arbeidet med å finne et system i kaoset. Jeg er sikker på at det finnes togpendlere med en vegg på stuen dekket av avisutklipp med knappenåler og tråder som binder alt sammen.

Når du går inn på nye Ski togstasjon, ser det ut som et massivt industrielt system som bare skuffer folk inn og ut av Oslo. Som tuppen av spydet på den industrielle sivilisasjonen. Som om pukk, stål, betong, elektrisitet og styresystemer som går opp i en høyere enhet og bare dunker ut punktlighet. Men hele greia er en potemkinkulissepotemkinkulisseEn falsk fasade..

Jeg aner ikke hvor mange ganger vi fikk beskjed over høyttaleranlegget at togene var innstilt fordi det var en jordfeil på Skøyen stasjon. Eller i Asker. Eller i Lofoten. For togpendlere vil nok denne nye bussteknologien vi benytter oss av i Drøbak, høres fullstendig sci-fi ut. Som en futuristisk drøm. For bussen i Drøbak stopper ikke selv om en buss i Asker har punktert. Utrolig, men sant.

Drøbaksbussen har derimot en punktlighet som folkene i den japanske ShinkansenShinkansenDe japanske jernbanenes høyhastighetsnett. ville nikket anerkjennende til. Om en hindring opptrer i veibanen, kan bussen kjøre rundt nevnte hindring og kommer frem til avtalt tid uansett. Om hindringen er av såpass natur at veien er blokkert, vil bussjåføren vri på rattet, sette bussen i revers, snu og kjøre en annen rute, og du er hjemme fem minutter senere enn avtalt. Fem minutter! Toget bruker fem minutter bare på å åpne dørene.

Busser kjører aldri med halv kapasitet, noe togene regelmessig gjør. Plutselig synes Vy det er på sin plass å fjerne halvparten av vognene uten noen forklaring, uten å sjekke med kundene sine om hvor mange som har tenkt seg til byen den dagen.

Og da har vi ennå ikke nevnt den samfunnsøkonomiske fordelen med at folk flytter til Drøbak og tar buss. Follobanen var så dyr at hver enkelt pendler kunne fått hver sin bussrute og bygd seg hytte ved vannet som ser ut som en isbre og ligner på et visst operahus. Ikke engang Qatar har et oljefond stort nok til å bosette pendlere langs toglinjer.

Om denne informasjonen nådde ut til de fortapte sjelene langs toglinjen, ville det vært en reglerett folkevandring fra Ski, Ås og Vestby i retning Drøbak.

Vårt beste kort

Vi får se hvordan det går med punktligheten til drøbaksbussene nå som de skal elektrifiseres. Det kan jo hende den jobben er satt bort til samme intelligentsia som bestilte elbusser til Oslo for noen år siden, at elbussene har drift kun på reservehjulet, ingen dører og bare ståplasser. Da kan det tenkes at busstilbudet på dårlige dager nærmer seg togtilbudet på de beste dagene.

Inntil videre vil jeg bare ha sagt at bussen er vårt beste kort for å få innflyttere til Drøbak, og dette bør skamløst brukes av kommuneadministrasjonen for å tiltrekke seg flere unge barnefamilier.

For min egen del har jeg skrudd av varslinger på nesten alle apper fordi jeg er så lei maset fra telefonen. Men én app varsler meg fortsatt, og det er Vy-appen. Den sier ifra når det er forstyrrelser i trafikken mellom Oslo og Vestby. Da ler jeg godt mens jeg rusler til bussholdeplassen og leser om jordfeil, signalfeil og feilfeil.

Innlegget er en redigert versjon av en post som først ble publisert på innleggsforfatterens Facebook-side.