Drapet på Tina Milena Solberg (33): – Nå har jeg skjønt det

Det er dag syv av rettssaken etter drapet på Tina Milena Solberg (33).

Levningene av tobarnsmoren ble funnet i en utbrent bil i Øygarden 7. januar 2024.

Hennes tidligere samboer og far til hennes to barn har erkjent drap og likskjending, men nekter for å ha mishandlet barna.

I tilrettelagte avhør har de to barna fortalt om en oppvekst preget av vold, og om hvordan de var i huset da far drepte mor.

Tobarnsmoren ble kvalt til døde på et av barnas rom, noe den tiltalte mannen selv har fortalt i retten.

Kledd i sort inntar Tinas mor vitnevoksen i Hordaland tingrett onsdag.

Tiltalte har nå forlatt salen.

For Tinas mor er det viktig få frem hvor ønsket datteren var, og hvilken glede hun tilførte familien.

– Hun var lattermild, snill, god og et sjarmtroll.

Dagboken

Retten får lese utdrag fra dagboken til Tinas mor, tilbake i årene 2009–2012.

Flere ganger skriver hun hvor bekymret hun er for datteren, og at det virker som om den nye kjæresten hennes har et stort kontrollbehov.

Bekymringen starter kort tid etter Tina møtte den nå tiltalte mannen.

I 2009 skriver Tinas mor:

«Tina kom hjem med en pose skittentøy nok en gang. Denne gangen overnatter hun. Hun fikk lov av han. Som mor ser jeg faremomentene med ord som lov.»

Årene går. Tinas mor opplever datterens forhold som turbulent, men sier at det er først i ettertid hun har forstått alvoret og omfanget.

– Jeg har aldri tenkt på før hvorfor hun gikk så ofte med høyhalset genser eller kjole. Nå har jeg skjønt det.

I 2011 blir Tina gravid.

30. desember 2011 skriver moren i dagboken:

«Tina kom hjem med blåmerker på armene, mens magen vokser.»

– Endelig kunne livet begynne

Men høsten 2021 fikk Tinas mor håp, da datteren flyttet alene sammen med barna ut i Øygarden.

– Nå kan livet starte uten han, tenkte jeg. Det er hun som leier og han kan ikke komme inn der.

Men håper svant fort. I perioder bodde den nå tiltalte mannen i leiligheten og flere hendelser fulgte, forteller Tinas mor.

Som mor var det vanskelig å se datteren være sammen med en som gjorde henne så mye vondt.

Hun forteller retten at det nok også er mye datteren har unnlatt å fortelle. Ting hun nå tenker at hun så gjerne skulle ha visst om.

Til retten forteller hun at hun sitter igjen med mye dårlig samvittighet.

– Det har jeg angret på i ettertid, at jeg beskyttet meg selv i stedet for å beskytte henne. Jeg burde ha reist mer til henne, men jeg orket ikke å høre og se han.

– Kan jeg si en siste ting?

Det blir mange tårer i retten når Tinas mor forteller om den ekstra byrden av ikke å kunne se datteren en siste gang, på grunn av tilstanden datteren ble funnet i.

– Det er nesten ikke til å holde ut. Jeg ble anbefalt å ikke se henne. Det er det verste, han fratok oss muligheten til å ta farvel med Tina. Han prøvde å slette henne totalt.

I det hun er i ferd å med å reise seg og gå fra vitneboksen, stopper hun opp og spør om å kunne si en siste ting.

– Han har erkjent drap og mer til. Da håper jeg han nå viser seg som en voksen og tar den straffen han får, og da ikke anker.

Hun sier at hun håper tiltalte nå hører henne.

– Vi har lidd nok og barna har lidd nok. Nå må vi få fred.

Forsvarer Jørgen Riple kommenterer senere spørsmålet om anke, på vegne av sin klient.

– Vi håper denne saken er ferdig her i tingretten. Vi er ikke interessert i en runde to, sier Riple til retten.

Mor til tiltalte: – Jeg har prøvd alt

Den tiltalte mannen er til stede når hans egen mor gir sin forklaring til retten, men sitter vendt bort fra henne.

Fra vitneboksen forteller hun om en vanskelig oppvekst for sønnen i Iran og Afghanistan, hvor han skal ha blitt utsatt for vold fra andre.

Som firebarnsmor følte hun at hun ikke strakk til, heller ikke etter at familien kom som flyktninger til Norge.

Hun forteller retten at hun visste at Tina og sønnen hadde problemer, og at hun forsøkte å hjelpe.

– Jeg betalte inkassoregninger og bidro med penger til parterapi for dem. Jeg sa jeg håpet at det ordnet seg. Jeg sa alltid ja til å passe barna. Jeg har prøvd alt mulig jeg kan.

Forsvarer Kristin Arnesen vil vite hvordan hun ville ha beskrevet sin sønn før drapet.

– Han var snill og grei og kom ofte på besøk. Men så skjedd dette, sier tiltaltes mor og legger til:

– Dette som skjedde var veldig dårlig gjort. En mor liker ikke at hennes barn gjør sånt.