Drama på Sametinget: Overlevde mistillitsforslag

Loga ášši sámegillii

Det ble en svært dramatisk dag på åpningen av Sametingets plenum i Karasjok.

Dagen startet med at opposisjonspartiene Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet krevde å få satt to saker direkte på dagsordenen:

Full redegjørelse og innsyn i granskingsrapporten om varslingssaken mot sametingsdirektøren, samt et spesifisert regnskap for Melkøya-rettssaken og advokatutgiftene.

For å få sakene på dagsordenen krevdes et flertall på to tredjedeler. Slik gikk det ikke. Forslaget falt med 19 stemmer for og 20 stemmer mot.

Dette førte til stor skuffelse i opposisjonen, som umiddelbart ba om å avbryte plenumsmøte for å kunne samle gruppa si til et møte.

Da møtet i salen startet opp igjen for å behandle rådets beretning, gikk Nordkalottfolkets parlamentariske leder, Vibeke Larsen, rett på talerstolen.

Der fremmet hun et mistillitsforslag mot Sametingsrådet.

Heller ikke dette forslaget fikk flertall. Det ble nedstemt med 15 stemmer for og 24 stemmer mot.

Det er andre gang på et halvt år at partiet fremmer mistillit mot presidenten, uten å vinne frem.

– Tilliten råtner bort

Nordkalottfolkets parlamentariske leder, Vibeke Larsen, sparte ikke på kruttet fra talerstolen eller i intervjuer.

Hun advarte om at hemmeligholdet rundt BDO-rapporten og rådets politiske vedtak ødelegger Sametingets omdømme.

– Vi lever av tillit. Sametinget lever av tillit. Hvis ikke vi kan ha åpenhet, så er det farlig for det samiske demokratiet og Sametinget som institusjon, for tilliten råtner bort, uttalte Larsen.

Under debatten reagerte hun sterkt på at opposisjonen må gå til ekstremer for å få informasjon fra rådet:

– Å true med mistillit for at vi skal få en helt naturlig informasjon til Sametingets plenum – det er ikke sånn det skal være i et demokrati. Sametingsrådet skal informere plenum og respektere at plenum er det høyeste organet, sa Larsen fra talerstolen.

Larsen fremhevet at kritikken ikke handler om enkeltpersoner, men om systemet i administrasjonen og rådets manglende vilje til å la seg kontrollere av det folkevalgte parlamentet.

Stemte nei til mistillit

Arbeiderpartiet sto sammen med Nordkalottfolket i kravet om å få saken behandlet i plenum, men valgte å stemme imot mistillitsforslaget.

Parlamentarisk leder Tom Sottinen forklarte hvorfor det var helt avgjørende for Ap å kreve åpenhet:

– Når vi sitter i plenum, er det vi som er valgt inn. Vi skal forvalte fellesskapets ressurser, og da må vi ha et faktagrunnlag. Informasjon og korrekt faktagrunnlag når vi skal forvalte de pengene på vegne av andre. Det handler om tillit og demokratiske spørsmål, sa Sottinen.

På spørsmål om hvorfor Ap likevel stemte nei til Nordkalottfolkets mistillitsforslag, pekte Sottinen på at mistillit er et svært alvorlig virkemiddel som ikke må misbrukes:

– For det første så er jo et mistillitsforslag et sterkt instrument du skal bruke, og da mener jeg at man må være litt forsiktig med å bruke det. Det er saken for oss som er viktigst i dette tilfellet, forklarte Sottinen.

Han advarer samtidig Sametingsrådet om at dersom rådet fortsetter å unnta dokumenter og hindre demokratisk kontroll, må Ap vurdere sin posisjon på nytt i fremtiden.

Rådets forklaring

Selv om flertallet avviste å ha direktørsaken som en egen sak på plenum, så tok sametingsråd Jon-Christer Mudenia (NSR) ordet under debatten om rådets beretning og ga en muntlig redegjørelse for hemmeligholdet og saksgangen.

– En personalsak kan ikke behandles i åpent plenum

Fungerende parlamentarisk leder for NSR, Aslak Heaika Hætta Bjørn, svarte på hvorfor posisjonen og flertallsgrupperingen stemte nei til å gjøre dette til en egen sak på dagsordenen i plenum.

– Det som er viktig for oss i flertallsgrupperinga, er jo at plenum får den informasjonen de trenger, samtidig som vi klarer å holde oss innafor de reglene som gjelder om hemmelighold, personvern og taushetsplikt, uttalte Hætta Bjørn.

Han trakk frem at saken gjelder et ansattforhold og en tidligere ansatt ved Sametinget som har stått under et enormt medietrykk:

– Vi så ikke hvordan det kunne bli en forsvarlig saksbehandling av å sette det opp som en egen sak på sakskartet, uttaler Hætta Bjørn, som mente at informasjonsbehovet blir ivaretatt på en trygg måte gjennom rådets redegjørelse og den kommende skriftlige orienteringen.