Døtrene nekter å tilgi morens utroskap. Far frykter at tiden ikke leger alle sår.

Det vil ikke tenåringsdøtrene tilgi henne for, og nå vil de heller ikke ha noe med henne å gjøre. Faren er fortvilet.

Jeg er en fortvilet pappa til to tenåringsjenter som ikke vil tilgi sin mor for utroskap og andre hendelser som de trekker frem fra barndommen. Jeg vet at de innerst inne er glad i henne og antagelig ønsker en normalisering av forholdet. Samtidig sitter de bom fast i bestemmelsen om at de ikke vil ha noe med henne å gjøre. De er i midten av tenårene og har et tett forhold seg imellom. Det innebærer at urett gjort mot den ene, oppleves som urett mot begge.

Moren og jeg har hva jeg vil kalle et greit forhold, uten åpne konflikter. Vi omgås jevnlig og prøver å opprettholde et visst familiesamhold med felles middager en gang eller to i uken. Mor tar, eller ønsker å ta, sin del av kjøring, oppfølging og det praktiske rundt foreldrerollen. Men dessverre er det ingen eller liten interesse fra ungdommenes side i å involvere henne i deres tilværelse.

• Les Frode Thuens svar lenger ned: