Dopeksperimentet i Oregon: Avkriminaliserte all narkotika – nå angrer de

Man ser det ikke
ved første øyekast.

Men da vi går nærmere, oppdager vi at hun har en liten kul på magen.

Grønnhårede Ashley Martin (29) står utenfor biblioteket i downtown Portland i den amerikanske vestkyststaten Oregon.

Hun er gravid. I fjerde måned.

Samtidig står hun midt i et av verdens mest omstridte dopeksperimenter.

Det har gått to dager siden Ashley sist brukte skrekkdopet fentanyl.

– Jeg prøver å slutte, det hjelper litt at det er fint vær.

Kan babyen i magen være en redning?

– Jeg vil være ren når babyen kommer. Jeg vil ikke at de skal ta den fra meg.

«De» er delstaten, myndighetene.

Ashley sier at hun ikke vet om det er jente eller gutt. Hun har ikke vært på helsekontroll. Nå håper hun på rehabiliteringsplass.

– Jeg kan ikke bare slutte her og nå, har lest at det er farlig å plutselig slutte med fentanyl, at babyen kan komme for tidlig.

Rundt henne våkner byens hjemløse og prøvede til liv.

De kommer vandrende barføtt midt i gaten inntullet i store tepper, lener seg over rullatorer og handlevogner fulle av soveposer, svarte søppelsekker og pappkartonger. En eim fra uvaskede kropper brer om seg.

Noen huker seg ned, vagger fra fot til fot. Andre går rastløst frem og tilbake, ville i blikket. En kvinne roper skjellsord ut i intet.

– Dette er det farligste jeg har sett. Det er rusmisbrukere overalt, sier Stanley Voll (62).

Hettegenseren er godt tredd over hodet. Alt han eier har han liggende ved sine føtter.

– Alle spør meg om jeg har «fety, fety, fety». De leter etter fentanyl.

Stanley har vært uteligger i 30 år. Han sier han ikke er narkoman, bare fattig.

Han har sett det meste. Men dette er det verste, sier han.

– Det er masse skytinger. Jeg er blitt ranet med våpen mot hodet og slått til mens jeg sov. Jeg har sett flere kollapse i overdose. En gang måtte jeg skritte over en død kropp.

Det var ikke slik det skulle bli. Da den liberale vestkyststaten avkriminaliserteAvkriminalisering betyr at narkotika ikke lenger er straffbart, så fremt det er snakk om mindre brukerdoser. Men det er ikke det samme som legalisering - som betyr at stoffet er lovlig å produsere og selge. all narkotika i januar 2021, var intensjonen en helt annen.

Fra nå av var det ikke lenger straffbart å besitte eller bruke mindre doser tung narkotika, som heroin, amfetamin, kokain og fentanyl.

Ble man tatt av politiet, fikk man en bot på 100 dollar (cirka 1100 norske kroner).

Men hvis man ringte et telefonnummer politiet delte ut på en lapp, som gikk til en døgnbemannet krisetelefon for rusavhengige, slapp man å betale.

Millionene som Oregon allerede håvet inn på å ha legalisert cannabis i 2015, skulle gå til rushjelp for de tyngste brukerne.

Tanken var at skatteinntektene delstaten fikk fra de private marihuanasjappene, skulle finansiere en rusrevolusjon.

Nå skulle Oregons rusavhengige ut av fengslene og inn i behandling.

58 prosent av delstatskongressen stemte ja til forslaget. En rekke amerikanske delstater planla å gjøre det samme.

Omverden, også Norge, fulgte med.

Men så begynte folk å dø på gaten.

I 2019 døde 280 personer av overdose i Oregon.

I 2022 var plutselig antallet mer enn tredoblet – 956 overdosedødsfall.

Gatene i sentrum av Portland ble fylt opp av hjemløse. Flere områder ble til rene teltleirer.

Flere butikker og restauranter måtte stenge, for kundene kom ikke lenger.

Dette var blitt dophovedstaden nå.

Hjelpetelefonen sto klar og døgnbemannet, men nesten ingen ringte. På tre år tok bare 200 kontakt.

På samme tid utstedte Oregon-politiet over 7600 av de symbolske 100-dollarbøtene til folk på gaten med mindre brukerdoser.

De færreste betalte. Til slutt sluttet politiet å utstede bøtene.

Overdosedødsfall i Oregon

Røde varsellamper blinket over hele delstaten. Det politiske presset økte. Flere krevde rekriminalisering.

Oregon skulle være et forbilde. Nå brukes delstaten som et skrekkeksempel.

I legaliseringsdebatten som nå ruller i Norge, advarer politikere som Sylvi Listhaug mot nettopp Oregon.

Hva var det som gikk galt? Flertallet var jo enige om at dette var en god plan?

– Det var fentanyl som endret alt, sier John Karp-Evans (39).

Han er sjef Behavioral Health Resource Center (BHRC) i Portland, et dagsenter for rusavhengige og hjemløse.

– Alle du ser er noens sønner, døtre, brødre, søstre, mødre og fedre. Denne krisen tar alle. Avhengigheten skåner ingen.

John og de andre ansatte er selv tidligere rusavhengige.

Da han var på ruskjøret, hadde ikke fentanyl inntatt gatene. Det syntetiske opioidet var lenge tilgjengelig som reseptbelagt smertestillende.

Men så eksploderte misbruket av illegal fentanyl over hele USA. Dopet blir smuglet inn via Mexico.

– Det var en «game changer». Jeg har aldri sett et dop som er så billig og effektivt, sier John.

Fentanyl kan røykes eller brukes i pilleform. Mange blander det med heroin, metaamfetamin eller kokain for å øke effekten. Virkningen er umiddelbar.

De som bruker det, blir totalt slått ut.

Fentanyl regnes som 50 prosent mer potent enn heroin.

Men etter en time eller to går rusen over. De må ha mer for å «friskmelde» seg. Med en gang.

En pille fentanyl koster mellom 50–80 cent. Det eneste som trengs, er å pante fem flasker.

Konsekvensen er at politiet i Oregon har måttet stenge flere panteautomater.

Fentanyl startet å dukke opp i urinprøvene til rusavhengige i Oregon i 2018. Under coronapandemien tok det helt av. Og på samme tid ble tung narkotika avkriminalisert i delstaten.

– Timingen er interessant. Hadde det ikke vært for fentanyl, ville avkriminaliseringen fungert. Lovendringen brukes bare som syndebukk, mener John.

Forutsetningene for at dopeksperimentet skulle lykkes, var landets dårligste.

Oregon er nummer 50 på listen over tilgang til rusrehabilitering i USA.

Foto: Thomas Nilsson / VG

Det finnes tre offentlige rehabiliteringssentre med 95 sengeplasser fordelt på 2,3 millioner mennesker i området rundt storbyen Portland.

– Hei, vi kommer fra dagsenteret. Er det noe du trenger? Vil du inn på senteret, vi har ledig klokken 11?

Ricco Mejia (51) bøyer seg ned mot en sølvgrå presenning som er satt opp utenfor biblioteket i Portland.

«Yes», svarer en mannstemme innenfra.

– Topp. Vil du ha en kjeks nå? Vil du ha sokker eller en flaske vann? Jeg setter det bare her, fortsetter Ricco, og åpner sekken.

– Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Alle fortjener hjelp.

Ricco bodde selv i disse gatene.

– Nå eier jeg hus, snorkler i Hawaii og padler kajakk. Men før var jeg her.

Han brukte «alt», crack kokain og heroin. Han var inn og ut av fengsel. Inn og ut av rehab. 15 forsøk tok det.

Men for tolv år siden nådde noen inn til ham.

Nå håper han på å oppnå det samme.

Janie Gullickson er sjefen til John og Ricco, som leder for rusorganisasjonen MHAAO. I dag har hun 200 ansatte.

Før hadde hun ingen.

Hun begynte å drikke som elleveåring, endte som sprøytenarkoman, mistet huset og de fem barna.

– Jeg bodde i skogen og snakket til meg selv. I flere år var jeg helt borte. Selv ikke moren min visste om jeg levde.

Janie stjal biler, og hun hadde våpen. Hun havnet i fengsel gang på gang.

– Du kan se på øynene mine fra fengslingsbildet at jeg er helt borte.

Et rehabiliteringsprogram i fengselet ble redningen hennes.

Janie var med på å skrive lovforslaget som førte til avkriminalisering. Tanken var at flere skulle ta den samme reisen som henne, fra narkoman til nykter.

– Vi ville at alle skulle få hjelp, uten å måtte bli arrestert først.

– Alle skylder på avkriminaliseringen. Nå vil de gjøre narkotika straffbart igjen. Det funket ikke før. Det vil ikke funke nå.

Dørene åpnes på dagsenteret og 25 personer kommer inn med skittentøy, skitne kropper, verkende sår og tomme mager.

Nå har de tre timer til rådighet. Det finnes bare én regel: Ingen rusmidler.

Vanessa Moritz (64) går målrettet til vaskerommet og putter inn skittentøyet sitt.

Hun har fått utdelt nye klær fra senterets garderobe, så hun kan vaske det hun går i.

Hun nøler litt da hun holder opp en kamuflasjebukse. «Ikke helt min stil».

– Jeg kommer hit hver dag. Når jeg går herfra, føler jeg meg 100 prosent bedre, sier hun.

Den blinde hunden Bear (12) ligger sammenkrøllet mellom vesker og klær på en stol da Vanessa går i dusjen. 20 minutter i rennende, varmt vann.

Kjæresten hennes Kevin Harris (56) ligger på sofaen med beina fulle av verkende brannsår. Han fyrte opp alkohol i en stekepanne i teltet paret bor i, for å holde varmen. Det eksploderte.

– Det siste jeg husker var at jeg skrek. Det var helt grusomt.

Vanessa flyttet fra nabostaten Idaho til Oregon på grunn av de liberale lovene.

– Men det ble verre her etter avkriminaliseringen. Det var en tabbe. Valg man tar bør få konsekvenser, og alle som bruker narkotika burde lære det.

Kjæresten er uenig.

– Når de rekriminaliserer, vil bare fengslene fylles opp igjen. De burde heller hjelpe folk mer.

Fra 1. september endres loven i Oregon.

Fra den dagen skal det igjen være straffbart å ha brukerdoser med tung narkotika.

Straffen er prøvetid, og opptil 180 dager i fengsel.

– Vi skal gi politiet tilbake autoriteten. Men vi skal ikke bare kaste rusmisbrukere i fengsel, sier kongressrepresentant og republikaner Kevin Mannix til VG.

Avkriminaliseringen var et stort feiltrinn, synes han.

– Mange mener vi gikk for langt. Vi ble for liberale.

– Du kan gå rundt med sterke narkotiske stoffer her i kongressen, men du får ikke lov til å røyke en sigarett. Hva slags signal sender det til barna?

En majoritet i delstatskongressen er enig med Mannix, på tvers av partigrenser.

– Avkriminaliseringen kom før vi hadde fått på beina et allerede haltende helsetilbud for rusavhengige, sier demokraten Kate Lieber, som er majoritetsleder i delstatssenatet.

Portland-politibetjent Eli Arnold (44) er lettet over lovendringen.

Han deltar på et pilotprogram der sykkelpoliti, rusarbeidere og helsearbeidere aksjonerer sammen i Portlands gater. Målet er å få folk på avrusning.

Ved noen telt langs fortauet hopper han av sykkelen.

– Hva har du der? Jeg så deg!

En mann kaster en hvit pose med pulver inn i teltet bak seg og nekter for at han har dop på seg.

– Det er ingen grunn til å argumentere. Jeg så deg, svarer Eli rolig, men lar ham gå.

Politibetjenten sjekker mannens rulleblad på telefonen.

– Plutselig en dag finner vi noen som er etterlyst for drap. Det er det eneste som er igjen for oss å gjøre her etter at narkotika ble avkriminalisert.

Han setter seg på sykkelen igjen og vender blikket fremover.

– La oss se hva som er rundt neste hjørne.

PS! VG har forsøkt å finne ut hvordan det gikk med gravide Ashley (29). Rusarbeiderne har forsøkt å spore henne opp, uten hell. Hun svarer ikke på våre tekstmeldinger.

– Det er djevelen som styrer her