Dommerforeningen ber departementet gå videre med fagdommerreform i lagmannsretten

Juryreformen i 2018 endte som kjent med at antall fagdommere i lagmannsrettens straffesaker ble redusert fra tre til to. I fjor svarte daværende justisminister Emilie Mehl (Sp) med å bestille en evaluering av reformen.

Les: Vant oppdraget om domstolsevaluering etter anbudskonkurranse

Oppdraget ble gitt til KPMG, og resultatet kom i mars: Fagdommerne er klart mest kritiske til ordningen med to lagdommere og fem meddommere, etterfulgt av aktorene og bistandsadvokatene. Alle disse gruppene svarer at de vil tilbake til 3+4-ordningen. Forsvarerne og meddommerne, derimot, foretrekker dagens system, eller aller helst jury.

Forsvarerne uenige

Undersøkelsen viste at 

• 73 prosent av fagdommerne mener reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å håndtere langvarige eller kompliserte saker
• 74 prosent av fagdommerne mener reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å avgjøre lovanvendelsen under skyldspørsmålet
• 61 prosent av fagdommerne mener reformen har hatt negativ effekt på evnen til på en forsvarlig måte å avgjøre spørsmål om saksbehandlingsreglene

I samtlige av spørsmålene er påtalemyndigheten langt på vei på linje med fagdommerne, mens forsvarerne er av motsatt oppfatning.

Nå har Dommerforeningen skrevet til Justis- og beredskapsdepartementet, og bedt om at rapporten følges opp med konkrete lovforslag. I brevet skriver foreningen:

«Dommerforeningen mener – i likhet med samtlige lagmannsretter, og et stort flertall av dommerne, at lagmannsrettens faglige styrke i den enkelte straffesak bør heves. Etter vårt syn foreligger det tungtveiende argumenter for at lagmannsretten i alle straffesaker  - slik det ellers er i saker for lagmannsretten, jf. domstolloven § 12 - settes med tre fagdommere. KPMG-undersøkelsen viser at ikke bare de fleste dommerne, men også statsadvokater og bistandsadvokater, gir uttrykk for at reduksjonen til to fagdommere har eller kan ha hatt en negativ effekt for lagmannsrettens evne til å treffe avgjørelser. Dette gjelder særlig de omfattende og mer kompliserte straffesakene - som ofte også gjelder de mest alvorlige lovbruddene.

Hensynet til en betryggende og rettssikker behandling i ankeinstansen, der en stor andel av de mer alvorlige straffesakene avgjøres, bør etter vår oppfatning tillegges avgjørende vekt.»

– Vi vil også følge opp dette særskilt i møte med justisministeren, sier foreningens leder, Torbjørn Saggau Holm, til Rett24.

Sparte penger

Årsaken til at man gikk bort fra tre fagdommere, var at man i forbindelse med vrakingen av juryordningen ikke ville signalisere svekkelse av lekmannsinstituttet. Det var derfor ønskelig at det som før var jurysaker – saker med mer enn 6 års strafferamme – skulle ha ekstra stor overvekt av lekdommere. For å få høyere differanse enn den gamle 3+4-ordningen, måtte man for eksempel gått opp til 3+6, for å få et oddetall totalt.

Å få plass til ni dommere bak dommerbordet ville imidlertid krevd ombygging av rettssalene, med tilhørende håndtverkerregninger. En billigere løsningen var da at man i stedet reduserte antall fagdommere til to, slik at det totale antall personer ikke endret seg. Fortsatt er de sju dommere, men nå 2+5, i stedet for 3+4. 

Dermed oppsto paradokset at sivile saker, samt alle kjennelser i straffesaker og ankesilinger, behandles av tre lagdommere, mens anke over straffedom kun settes med to lagdommere.

Anbefaler fire

I brevet til departementet skriver Dommerforeningen at det etter deres syn vil væree med mest hensiktsmessig å gå tilbake til den tradisjonelle ordningen med fire lekmenn, men at det sentrale er at antall fagdommere økes til tre.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) sier regjeringen nå vil vurdere om det er behov for å gjøre endringer i systemet. 

– Rapporten fremstår grundig, og inneholder verdifull informasjon fra aktørene i straffesakskjeden om deres erfaringer med og synspunkter på dommersammensetningen i lagmannsretten. Dette er viktig for departementet i den videre oppfølgingen. Vi vil nå sette oss inn i rapporten, og vurdere om det er behov for å foreslå justeringer av de gjeldende reglene, og hva eventuelle endringer i så tilfelle bør gå ut på, kommenterte statssekretær Joakim Øren etter at KPMG-rapporten var fremlagt i mars.