Dom over myndighetenes innsats mot ungdomskrim

– Undersøkelsen viser at myndighetene har svikta i det forebyggende arbeidet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen.

Ran, ulovlige rusmidler, grov vold, knivstikkinger og til og med drap.

Ungdomskriminalitet har stått for mange overskrifter i norsk presse de seneste årene.

– Barn og unge som bryter loven blir stadig yngre. Og lovbruddene mer alvorlige, sier Schjøtt-Pedersen.

Politikere, aktører og politi har kommet med innspill og forslag for å bedre situasjonen.

Men lite er gjort, konkluderer Shcjøtt-Pedersen og Riksrevisjonen.

De har sett på hvordan offentlige aktører har tatt tak i situasjonen.

Og deres undersøkelse avdekker mangler i både forebygginga og håndteringa av barne- og ungdomskriminalitet.

Funnene ble offentliggjort under en pressekonferanse onsdag kl. 13.

– Har svikta

Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk mot myndighetenes innsats i sin rapport.

– Det er nedslående å se at ulike regjeringer ikke har fulgt bedre opp arbeidet med forebygging, sier Schjøtt-Pedersen.

Særlig innsatsen retta mot de yngste har vært for dårlig, mener han.

«Forebyggingen har svikta», konkluderer Riksrevisjonen med.

Og når kriminaliteten er begått, tar det for lang tid før det kommer en reaksjon, mener riksrevisoren.

I tillegg gjør mangel på plasser for ungdom i fengsel at flere plasseres sammen med voksne.

– I fjor ble 55 av 78 nyinnsettelser av mindreårige gjort i fengsel for voksne, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Det er sterkt kritikkverdig, og strider med FNs barnekonvensjon, konkluderer riksrevisoren.

Budsjettkutt

Flere kommuner har økende utfordringer med ungdomskriminalitet.

I Sandefjord er innbyggerne bekymra etter flere grove voldshendelser.

Og i Kristiansand økte ungdomskriminaliten med 16 prosent på under ett år.

Samtidig advarer Oslo-politiet om grovere kriminalitet blant stadig yngre barn.

Det økte trusselnivået i Norge har gjort at politiet har mindre tid til å bli kjent med ungdommene, konkluder riksrevisoren:

Politiet har mindre tid til å drive forebyggende arbeid. Samtidig kuttes det i både kommunale budsjetter og politiets budsjetter.

– Færre ressurser tilgjengelig betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøene og i lokalsamfunnet hvor ungdommene hører til. Det får konsekvenser, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen konkluderer med at det har blitt mindre, ikke mer, forebyggende arbeid de siste årene. En utfordring er stor utskifting, peker han på:

– Det er vanskelig å bygge relasjoner og tillit når ungdommer stadig må forholde seg til nye folk.

Arbeidet til to ulike regjeringer

Undersøkelsen har kun sett på arbeidet rettet mot barn og unge i aldersgruppen 12–17 år, i perioden fra 2019 til 2024.

Det er dermed en rekke politiske partier som har sittet i regjering i perioden som ble undersøkt.

Tilbake i 2019 var det «blågrønn» regjering med Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre. Frp gikk ut av regjeringen i 2020.

Og i 2021 var det regjeringsskifte, der Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet fikk makta.

Ingen av disse regjeringene har gjort en god nok jobb for å adressere kriminalitet. De har heller ikke prioritert dette høyt nok, mener Schjøtt-Pedersen.

Lite felles innsats

Riksrevisjonen mener også at det er for få retningslinjer og føringer fra regjeringa. De har ikke fulgt opp at kommunene, barnevernet eller politiet gjør det forebyggende arbeidet, mener revisjonen.

Riksrevisoren kritiserer også at myndighetene ikke har søkt for god nok kapasitet hos barnevernet.

Kriminaliteten blant barn under 15 har økt. Disse sakene blir ofte henlagt av politiet, ifølge riksrevisoren.

– Få av sakene blir overført til barnevernet. Megling i konfliktrådet blir lite brukt, sier Schjøtt-Pedersen.

Han frykter det kan gi ungdom inntrykk av at handlingene deres ikke får konsekvenser.