20 hours ago
2
Stadig flere personer blir dømt til tvungent psykisk helsevern, viser tall TV 2 har hentet inn fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern.
– Det har vært en voldsom økning de siste årene. Bare i Møre og Romsdal har vi 30 personer på slik dom, opplyser førstestatsadvokat Ingvild Thorn Nordheim til TV 2.
Fortviler
I dag er det 351 pasienter som er under aktiv gjennomføring av tidsubestemt dom på tvungent psykisk helsevern i Norge. I tillegg er det 37 pasienter som soner en tidsbestemt dom. Ved inngangen til 2022 var det totalt 315 slike dommer.
Ifølge statistikken er 40 prosent av disse dømt for drap og drapsforsøk.
Flere av disse skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når det blir ansett forsvarlig opp mot samfunnsvernet. Kommunene får da ansvaret med å bosette og følge opp pasienter som er skrevet ut fra tvang.
– Vi får beskjed når de overføres fra institusjon og til kommunen. Statsadvokaten har klageadgang på en slik overføring. Det som er viktig for oss er at samfunnsvernet blir ivaretatt ved tilbakeføring til kommunen, opplyser førstestatsadvokaten til TV 2.
I Kristiansund sitter Siv Iren Stormo Andersson med betydelige utfordringer. Hun er kommunalsjef for helse og omsorg, og fortviler over situasjonen nordmørskommunen og mange andre kommuner har havnet i.
Stormo Andersson har fått ansvaret for åtte personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern. En av disse er så krevende å håndtere at det til enhver tid er fire personer på jobb.
Søsteren til drapsmannen var livredd: – Jeg tenkte «shit, det er ham»
Mangler kompetanse
Prislappen for det ene tiltaket er på 23 millioner kroner i året. Kommunen får dekt 80 prosent av utgiftene sine. Netto koster enkelttiltaket Kristiansund over sju millioner kroner i året.
– Vår bekymring er at det kommer flere slike pasienter til Kommune-Norge. Det har vi ikke økonomi til å håndtere. Det vil ta knekken på oss, forklarer Stormo Andersson.
Påtalemyndigheten deler bekymringen.
– Vi ser at dette kan være utfordrende for kommunene, og da særlig med tanke på at vi har fått flere på slike dommer, opplyser førstestatsadvokat Ingvild Thorn Nordheim.
Hun understreker at disse pasientene er underlagt et faglig ansvar.
Drepte mannen sin og løy til politiet – så ble saken henlagt
– De fleste er medisinert og blir tett fulgt opp og overvåket, blant annet gjennom rustesting. Pasientene har for øvrig regelmessig et skreddersydd individuelt opplegg i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, opplyser Thorn Nordheim.
Førstestatsadvokaten opplyser at ved brudd på vilkår eller når påfallende atferd blir rapportert, vil faglig ansvarlig vurdere om det er symptom på oppblomstring av psykisk sykdom som gir grunn til reinnleggelse på sykehus.
Men det handler ikke bare om penger når kommunene får ansvar for denne pasientgruppen.
– Vi har ikke hjemmel til å bruke tvang. Pasientene kan ikke holdes igjen hvis vedkommende ønsker å forlate boligen. Det er potensielt farlige personer som utagerer og begår vold mot våre ansatte. Skal de bare stikke av, og så varsler vi politiet? spør kommunalsjefen.
– For få plasser
Hun er også urolig for at kommunene mangler kompetanse til å håndtere potensielt farlige personer.
– Vi opplever også at det er krevende å rekruttere ansatte til disse jobbene, sier Andersson.
Hun tror spesialisthelsetjenesten ønsker å skrive ut pasienter fordi det står andre i kø som er dårligere og trenger plassen mer.
Ifølge en rapport fra den Nasjonale koordineringsheten vil antall domfelte pasienter være fordoblet innen 20 år, hvis dagens utvikling fortsetter.
– Dagens situasjon er at det er for få døgnplasser og behandlingsdøgn i sykehus. Det legges et stort press på kommunene, og dette presset vil fortsette å øke i tiden framover, tror Andersson.
Sikkerhetsavdelinger
Hun mener myndighetene legger altfor stort ansvar over på kommunene og etterlyser større grad av samhandling mellom aktørene.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten skal styrkes.
– De regionale helseforetakene har på oppdrag fra regjeringen laget en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern. Planen skal legge til rette for at lokale sikkerhetsavdelinger får utvidede oppgaver og at det etableres ambulante sikkerhetsteam, overgangsboliger og sikkerhetsboliger, opplyser statssekretær Karl Kristian Bekeng.
– Må våkne
Stormo Andersson inviterer helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til Kristiansund.
– Vi ønsker direkte dialog med myndighetene slik at de uten filter får høre om de mange dilemmaer og utfordringer som vi står i. Vi mener det er på høy tid at Helse- og omsorgsdepartementet våkner og tar innover seg den situasjonen kommunene står i, sier Andersson til TV 2.
Departementet svarer i en epost til TV 2 at regjeringen tar arbeidet med psykisk helse på alvor.
– Vi styrker psykisk helse- og rusfeltet med 400 millioner kroner i vårt forslag til statsbudsjett: 150 millioner kroner som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd, 36 millioner kroner til etablering av ambulante sikkerhetsteam, og 100 millioner kroner til økt kapasitet i det sikkerhetspsykiatriske tilbudet, opplyser statssekretær Bekeng.
Forståelse
Han anerkjenner at det kan være utfordrende å håndtere disse pasientene.
– Skal kommunene kunne møte denne gruppen, må de ha tilgang på kvalifisert personell, sykehusfunksjoner og mengdetrening på håndtering av denne pasientgruppen. Det vet jeg kan være utfordrende. Tilbudet må derfor i noen tilfeller sentraliseres, eller det kan være hensiktsmessig med interkommunale samarbeid, mener statssekretæren.
– Tar statsråden invitasjonen fra Kristiansund om direktedialog?
– Vi tar gjerne imot forslag fra Kristiansund og andre kommuner om hvordan vi bedre kan organisere tjenesten mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Dette er også tema som er egnet for helsefellesskapene der aktører fra både sykehus og kommuner møtes, mener Bekeng.
English (US)