Dilemmaene i Lagmannsholmen

For det er tre større tema som bør landes før de kreative kommer for langt i prosessene sine.

Det første er enkelt: Hva skjer med cruisehavna? Den må etter vår mening ligge der den ligger og vi skal lage verdens kuleste og mest miljøvennlige Cruisehavn. Å ta den avgjørelsen «senere», slik det legges opp til, er i beste fall en bjørnetjeneste for den videre prosessen. «Verdens kuleste cruisehavn» må jo være en drømmeutfordring for kreative sjeler!

Det neste er også enkelt: Det må være økonomisk bærekraftig, finansiere ny containerhavn og fremtidige nødvendige investeringer i Kongsgård Vige. At området skal tilhøre allmenheten er en selvfølge. Men det kan ikke bare utformes med plener, lønneskog og fritidssysler. For det er neppe slik at folk er villige til å betale dyrt for at området kun skal bli et plen- og rekreasjonsområde. Som illustrasjon: Rekk opp hånda den som gjerne tar doble strømpriser og triple bompenger i bytte mot plen på Lagmannsholmen?

Det siste er vanskeligst, og viktigst: Hvordan skal utviklingen av Lagmannsholmen bidra til løsningen for fremtidens klima, miljø og naturutfordringer?

Lagmannsholmen er et nedbygd område. Det vil aldri kunne restaureres til urørt natur. Det bør derfor være det siste store utviklingsområde i Kristiansand. Området bør fylles med tjenesteyting og boliger. For i fremtiden skal vi ikke bygge ned mere urørt natur, vi kan ikke ta Baneheia eller Vågsbygdskauen. Selv det relativt minimale inngrepet i Gimleskogen møter kraftige innsigelser. Disse prioriteringene blir hardere og hardere. Og slik må det være, for naturen vår har etter hvert en uvurderlig verdi. Vi står igjen med å utnytte allerede nedbygde områder, og vi må utnytte dem godt!

Norge har forpliktet seg til Paris-avtalen. Kristiansand det samme, detaljert ut på utslippskutt og bevaring av natur. De kommende årene vil disse kravene blir enda sterkere. For dem som enda ikke har sett Bård Tufte Johansens «Oppsynsmannen», så er det bare å benke seg foran TV-en. Det er et program til ettertanke.

En av kvalitetene i Kristiansand er de relativt lave boligprisene. De er et direkte resultat av at det har vært bygd mange boliger og leiligheter. Innsatsen for sosial og rettferdig fordeling av byens kvaliteter må fortsette. Det beste boligsosiale virkemidlet er å bygge leiligheter. Mange leiligheter. Mange leiligheter på Lagmannsholmen. Da blir Lagmannsholmen en bydel for alle.

Visjonær utnyttelse av Lagmannsholmen handler ikke om arkitektur, høydebegrensninger eller avstand til sjøkanten, det handler om nettopp: utnyttelse. Det handler om å bevare natur, ved å utnytte Lagmannsholmen. Det handler om sosial fordeling, ved å utnytte Lagmannsholmen.

Med disse forutsetningene på plass, så bør veien ligge åpen for at byens gode kreative krefter skaper et helt fantastisk område. For hele byen, med god balanse mellom utnyttelse og grønne allmenninger.