Et kontinent som står i fare for «sivilisasjonsutslettelse».
Det er beskrivelsen av Europa i Donald Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi.
Det 33 sider lange dokumentet ble lagt frem i forrige uke, og har vakt oppstandelse i europeiske hovedsteder.
I et intervju med nettstedet Politico kom Trump tirsdag med nye negative uttalelser om Europa, som han mener er en «gruppe land i forfall» som ledes av «svake» mennesker.
Den anerkjente Harvard-professoren Stephen Walt går hardt ut mot Trump-administrasjonens sikkerhetsstrategi.
Til TV 2 beskriver han dokumentets Europa-del som en direkte innblanding i europeisk politikk.
Ikke «tough love»
Walt reagerer på måten Europa blir fremstilt på i dokumentet.
Statsviteren mener dette ikke handler om at Trump forsøker å få europeerne til å «skjerpe seg».
– Jeg mener dette er å blande seg i europeisk innenrikspolitikk. Dette er ikke bare «tough love», som Trump tidligere har gjort for å få Europa til å bruke mer på forsvar, sier Walt til TV 2.
– Dette er veldig annerledes.
Normalt sett blir en nasjonal sikkerhetsstrategi lagt frem én gang i løpet av en presidentperiode.
I delen som omhandler Europa står det blant annet:
Europeisk sivilisasjon står i fare for å bli utslettet
Innvandring er i ferd med å endre hele kontinentet
Ytringsfriheten sensureres
Politisk opposisjon undertrykkes
Nasjonal identitet og selvtillit går tapt
Alt dette gjør at Europa kan være ugjenkjennelig om bare 20 år, står det videre i dokumentet.
Walt er klar:
– Dette er et argument som i bunn og grunn sier at Europa har gale verdier. At det ikke burde stå for liberale demokratiske verdier og ønske fremmede velkommen, sier Walt.
– I stedet burde de basere politikken sin på blod-og-jord-nasjonalisme, på ekskluderingen av andre. Dette er noe helt annet enn de verdiene, særlig EU, men også andre europeiske land, har stått for siden andre verdenskrig.
Mener Europa må slutte å smiske
Europeiske ledere har siden Trumps tilbakekomst i Det hvite hus forsøkt å håndtere ham med diplomati, høflighet og smiger.
Harvard-professoren mener sikkerhetsdokumentet viser at denne strategien har vært feilslått.
– Europeiske ledere må i økende grad stake ut sin egen kurs uten å forvente direkte og aktiv amerikansk støtte, sier statsviteren.
Ifølge Walt er det bare én farbar vei for Europa nå:
– Europa bør forbedre sine egne forsvarsevner slik at de ikke er så avhengige av USA. Det er en lang prosess, og ikke noe man kan gjøre over natten – men den må begynne.
– Jeg mener Trump-administrasjonen har signalisert at det er den retningen Europa må gå, sier Walt.
Han beskriver også strategiens Europa-del som et resultat av en langvarig negativ holdning til Europa i Trumps krets.
– Det er et uttrykk for forakten og fiendtligheten som Trump-administrasjonen har følt overfor Europa i lang tid.
– Husk at president Trump har kalt EU en fiende, og sagt at det ble opprettet for å utnytte USA, noe som selvfølgelig ikke er sant, sier Walt.
Ønskes velkommen av Russland
Russland blir ikke viet mye plass i sikkerhetsstrategien til Trump-administrasjonen, og nevnes kun med referanse til Europa.Russland blir heller ikke beskrevet som en trussel mot USA. I stedet beskrives det hvordan USA kan bidra til at Russland skal få komme tilbake.
Dette har, ikke uventet, blitt godt tatt imot i Moskva.
– Justeringene vi nå ser korresponderer på mange måter med vår visjon, sa Putins talsmann, Dmitrij Peskov, mandag.
Walt reagerer på at ikke Russland nevnes mer i strategidokumentet.
– Hvordan tolker du det?
– Det sammenfaller med Trumps holdning om at verden burde styres av sterke ledere som kommer sammen, og gjør avtaler seg imellom, sier Walt.
– Hans ønske om å få et bedre forhold til Russland er ikke en dårlig ting i seg selv, men spørsmålet er hvordan man kommer dit og hvilke kompromisser og innrømmelser man må gjøre.
Han lister opp ting som burde stått i dokumentet i forholdet til Russland:
– Hacking, andre former for innblanding, krenkelse av luftrom, og så selvfølgelig; det svært viktige spørsmålet om krigen i Ukraina.
Ikke et avvik
Strategien sier likevel at USA ikke har råd til å avskrive Europa som samarbeidspartner i nærmeste fremtid.
En av de prioriterte målsettingene for USAs utenrikspolitikk fremover er derfor å «dyrke motstand mot den nåværende trenden i europeiske nasjoner».
Dokumentet beskriver fremveksten av det den omtaler som patriotiske europeiske partier som grunn til optimisme.
«Vi vil jobbe med land som vil gjenopprette sin tidligere storhet», står det i dokumentet.
Walt mener strategien er selvmotsigende.
– På den ene siden vil de at Europa skal tilpasse seg USA i tilnærmingen til Kina, spesielt i økonomiske spørsmål.
– Samtidig behandler den Europa som et kontinent som sårt trenger politisk reform som dikteres av USA. Det er ikke forenlig med å være på god fot med Europa og få deres godvilje i andre spørsmål.
– Hva er det europeere ikke forstår med USA?
– Antageligvis mange ting, sier Walt og smiler før han utdyper:
– Dere forstår kanskje ennå ikke hvor dypt noen av de endringene man ser i amerikansk politikk stikker.
– Selv om Trump skulle forlate scenen, vil ikke kreftene han representerer gjøre det. USA vil sannsynligvis spille en annen rolle i fremtiden enn de har gjort de siste 75 årene.












English (US)