Dette tiltaket skal redde Norges klimamål

Aller først: Det er mulig å kutte utslippene med over 90 prosent innen 2050, står det i Miljødirektoratets nye rapport.

«Klimatiltak i Norge 2026» lister opp ulike måter å kutte utslippene våre på for å kunne nå Norges klimamål.

Her pekes det på at det tiltaket som vil kutte de norske utslippene mest blir karbonfangst- og lagring.

Å fjerne noe av karbonet vi slipper ut kan være mer effektivt enn å gjennomføre de klimatiltakene som kan være mer krevende, skriver direktoratet.

– Vi kan ikke vente til det nærmer seg 2050 med å ta sats. Vi må ta i bruk de løsningene vi allerede har hvis Norge skal kunne nå klimamålene sine, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

I 2040 vil det fanges og lagres om lag 8 millioner tonn av klimagassen CO₂, ifølge Miljødirektoratets anslag. Det tilsvarer rundt 18 prosent av Norges årlige utslipp i dag.

Sier alle sektorer må bidra

Hva Norge gjør det neste tiåret vil være avgjørende, ifølge direktoratet.

Videre står det at for å nå klimamålet innebærer det at alle sektorene samlet må slippe ut under 5 millioner tonn klimagasser.

For petroleumssektoren, altså olje- og gassindustrien, kommer 85 prosent av utslippene fra forbrenning av naturgass i turbiner, altså utslippene som kommer av selve utvinningen.

– Disse må elektrifiseres – enten med kraft fra land, eller med gasskraftverk med karbonfangst eller havvind, skriver Miljødirektoratet.

De største utslippene fra Norges fossile energi kommer når olje og gass forbrennes i utlandet, og regnes på andre lands klimaregnskap.

For transportsektoren peker de på rask elektrifisering som avgjørende for å få lave utslipp i 2050.

– Det er viktig at Norge når klimamålene gjennom tiltak som både gir mest mulig utslippskutt igjen for hver krone og sikrer at næringslivet vårt klarer å omstille seg for å ivareta sin konkurransekraft, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Gå berserk på klimatiltaksbufféen

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom mener rapporten må brukes til å investere i fremtidige løsninger.

– Å sikre økonomi, sikkerhet og klima handler nemlig om å ta veivalg i dag. Norge er godt rusta med kloke mennesker til å ikke bli en energi-taper, sier leder Sigrid Hoddevik Losnegård.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at rapporten ikke må behandles som en à la carte-meny.

– Nå har de en meny av løsninger å velge fra. Regjeringen må slutte å behandle rapporten som en à la carte-meny, og heller gå berserk på klimatiltaksbufféen, sier stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther.

– Det er fullt mulig å nå netto null utslipp i Norge i 2050. Men diskusjonen om klimamål langt frem i tid kan ikke bli en hvilepute som utsetter den klima- og energipolitikken vi trenger på kort sikt, sier ZERO-leder Stig Schjølset.

Kraftutbygging vs. areal

Klimatiltakene som Miljødirektoratet peker på vil legge opp at vi har behov for mer kraft. Samlet sett er det behov for et sted mellom 55 og 96 TWh i 2050.

Tilgang på kraft blir sett på som en forutsetning for å kunne nå målet om å kutte minst 90 prosent om 24 år. Samtidig legger dette økt press på arealer, skriver direktoratet.

De peker på at sterkere regionalt samarbeid er noe som kan bidra til at utbygging som er nødvendig legges der den får minst konsekvenser for naturen.

– Det bygges ned store arealer hvert år, og dette er den største trusselen mot naturmangfold i Norge. En forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til klima og natur, stiller store krav til kommunene, sier Singsaas.