Fire år etter at han som sittende president tapte valget mot Joe Biden, er Donald Trump på vei tilbake i Det hvite hus. Men hva betyr egentlig det?
Onsdag 6. november kl. 10:17Vi forsøker gi svar på noen sentrale spørsmål her:
1 Har han faktisk vunnet valget selv om opptellingen fremdeles foregår?
Onsdag morgen har Donald Trump ennå ikke offisielt vunnet valget, men det er bare små teoretiske muligheter for at det ikke skjer. Så små at man trygt kan utrope Trump som vinner.
2 Hva skjer nå?
Formelt blir ikke vinneren av valget kåret før de såkalte valgmennene i de ulike delstatene møtes den første tirsdagen og den andre onsdagen i desember i de ulike delstatshovedstedene. Da vil disse på vegne av velgerne gi sine stemmer til de to kandidatene.
Deretter vil disse stemmene bli talt opp i Kongressen den første uken i januar neste år i en seremoni ledet av den sittende visepresidenten, altså valgtaper Kamala Harris.
3 Når blir Trump faktisk president?
Innsettelsen av den nye presidenten og visepresidenten, som vil bli J.D. Vance, skjer i Washington, D.C. den 20. januar neste år foran kongressbygningen i hovedstaden. Da blir Donald Trump, som allerede er USAs 45. president, også landets 47. president.
Han er dermed bare den andre presidenten i historien som gjør comeback etter å først ha tapt et forsøk på gjenvalg. Grover Cleveland var nemlig USAs 22. og 24. president.
4 Hva skjer med staffesakene mot Trump?
Donald Trump er involvert i totalt fire straffesaker. At en påtroppende president er involvert i pågående straffesaker er noe helt nytt, så konkret hva som vil skje i de ulike sakene er vanskelig å si, men kort fortalt er det ventet at alle disse fire vil forsvinne på ulike måter nå som han har vunnet valget. Dermed er det svært liten sjanse for at den kommende presidenten risikerer fengsel.
Vil du ha mer detaljer om straffesakene - klikk her!
Han er allerede dømt for å ha forfalsket dokumenter for å skjule at han betalte pornostjernen Stormy Daniels for å tie om deres affære. Straffeutmålingen i denne saken skal etter planen komme 26. November. Akkurat hva som kommer til å skje her er uklart, men ingen eksperter ser ut til å tro at den vil få noen praktiske konsekvenser for ham nå, selv om han i teorien risikerer fengsel. Langt mer sannsynlige muligheter kan være å utsette saken til han ikke lenger er president, eller at straffen blir gjort mer eller mindre symbolsk.
Trump er også tiltalt i en føderal sak for å forsøke påvirke valgresultatet da han tapte i 2020. Trump har allerede sagt at det første han komme til å gjøre når han er innsatt er å sparke spesialetterforsker Jack Smith. Uansett er det tradisjon i det amerikanske justisdepartementet for ikke å gå til sak mot en sittende president, og selv om Smith og co skulle fortsette sitt arbeid er det sannsynlig at Trump setter inn en justisminister som avviser saken umiddelbart.
Det samme som over er tilfellet i den tredje saken mot Trump: Tiltalen for å ha stjålet hemmeligstemplede, føderale dokumenter. Trolig vil den bli trukket tilbake.
Den siste saken handler også om forsøk på å påvirke valgresultatet i 2020, men i denne saken handler det om i et spesielt fylke i delstaten Georgia. Her har Trumps advokat bedt om at saken må utsettes til etter at han har fullført sin presidentperiode dersom han, som han nå har gjort, skulle vinne. Dette fordi han ikke kan møte i retten samtidig som han skal utføre sine plikter som president.
5 Hvor mye makt får han?
Slik det ligger an onsdag morgen overtar Republikanerne også flertallet i det ene av kongressens to kamre, Senatet. Det vil gi gjør det enklere for Donald Trump å få gjennomslag for sine saker enn om Demokratene hadde beholdt flertallet her.
Foreløpig er det uvisst om Trumps parti beholder makten også i det andre kammeret, Representantenes hus. Dersom de gjør det vil de - i hvert fall de neste to årene til det er nytt kongressvalg - kunne få gjennomført mye av den politikken Trump ønsker.
Flertallsbygger
Ifølge de nyeste prognosene fra Fivethirtyeight vil presidentvalget trolig bli avgjort av velgerne i syv delstater.
Nedenfor ser du hvordan prognosen forutsier vinnere i disse usikre vippestatene. Du kan endre resultatene selv for å utforske ulike scenarioer.
Nå vinner jeg med en margin på seks valgmenn
Nå mangler jeg åtte valgmenn for å vinne
270 for å vinne
Dra og slipp stater fra side til side ovenfor – eller bruk knappene nedenfor:
6 Hvem vil han omgi seg med i Det hvite hus?
En rekke av de personene Donald Trump i sin forrige presidentperiode (2017-2021) valgte å ha med i sin regjering og administrasjon har - både mens Trump var president og i ettertid - sagt at det var «voksne i rommet», som klarte å temme Trumps verste impulser, ønsker og innfall.
Mange kritikere, inkludert noen av dem som så på seg selv som «de voksne i rommet», er redd for at han nå bare vil omgi seg med superlojale folk som lar ham gjøre akkurat som han vil.
7 Hva betyr dette valget for det amerikanske demokratiet?
La oss først påpeke at Donald Trump ble valgt på demokratisk vis av det amerikanske folket. Spørsmålet er likevel relevant fordi Donald Trump gjennom valgkampen har kommet med en rekke utsagn som gjør at mange frykter at han vil skade demokratiet. Hans lengstsittende stabssjef fra den forrige presidentperioden, John Kelly, har advart om at Trump kommer til å styre som en diktator. Han mener Trump er en fascist.
USA-valget
8 Hvordan kan Trump påvirke Høyesterett?
I USA har de ni høyesterettsdommerne mye makt, og det er presidenten som utnevner nye dommere, som sitter på livstid. I sin forrige periode fikk Trump utnevnt hele tre høyesterettsdommere. På grunn av det fikk USA en svært konservativ høyesterett som blant annet har avviklet den grunnlovsfestede retten til abort.
I sin andre periode er det gode sjanser for at Trump igjen får utnevnt dommere til USAs viktigste domstol. Tre av dagens dommere er 70 år, eller mer. To av de tre er utnevnt av republikanske presidenter, og kan selv velge å tre til side i perioden Trump styrer for å sikre at de får en arvtager med samme verdisyn som dem selv.
9 Hvor lenge kan Donald Trump være president?
Den amerikanske grunnloven sier at man kun kan sitte som president i to perioder. Dermed må det velges ny president om fire år, med mindre grunnloven blir endret. Å endre grunnloven er en krevende prosess som både krever to-tredjedeles flertall i begge kamrene i Kongressen og at tre-fjerdeldeler av alle delstatene godkjenner det.