Dette kan verden vente seg i Donald Trumps andre presidentperiode

Onsdag morgen erklærte den omstridte forretningsmannen og TV-profilen Donald Trump seier i det amerikanske presidentvalget. Flere amerikanske medier hadde alt utropt ham til vinner, og prognosene viste at Republikanernes presidentkandidat hadde gjort et brakvalg.

Ifølge en spørreundersøkelse i New York Times er det økonomi, innvandring og abort som har vært viktige for velgere.

Men med Trump i Det hvite hus og som øverste leder for verdens største økonomi, påvirker amerikanernes valg situasjonen langt utenfor USAs egne grenser.

– Erfaringene fra Trumps første periode var at det var mye styr og kaos. I mange sammenhenger var det slik at stormen raste på overflaten, men nede under vann var det stort sett som vanlig, sier Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole

Han sier at Ukraina nå kan måtte nøye seg med mindre støtte fra USA eller finne seg i en alternativ fredsløsning med russerne.

Forsker tror Ukraina presses

Trump har sagt at han lett kommer til å finne en løsning i Ukraina – og at dersom han blir valgt, skjer det før han innsettes som president i januar neste år.

Krigen brøt ut ett år etter at Trump måtte flytte ut av Det hvite hus og har nå vart i to og et halvt år. Lidelsene ser ikke ut til å se noen slutt, til tross for at vestlige land forsyner ukrainerne med støtte og våpen.

Trump har dessuten kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og sagt at han «selger sin sak godt» med tanke på all støtten han får fra USA hver gang han kommer til Washington.

– Trumps viktigste pressmiddel mot Ukraina blir at han kan stanse den omfattende støtten USA nå gir – både i form av våpen og ammunisjon, men også etterretning og annet, sier Hilde og advarer:

– I verste fall kan det bety at Ukraina presses til å inngå en ufordelaktig fredsavtale, eller miste amerikansk støtte og dermed stå i større fare for å tape krigen.

«Endring i verdensordenen»

Det er også ventet at USAs linje i tollpolitikken mot Kina kommer til å fortsette – sågar tilspisses ytterligere.

Handelskonflikten mellom USA og Kina startet med Trump, men demokratiske Joe Biden har videreført straffetollene og innført en rekke nye restriksjoner rettet mot kinesiske teknologiselskaper.

– Jeg tror det bare skrus enda mer til, da på alle områder, som tollsatser, sanksjoner, proteksjonisme og subsidier, sier Øystein Tunsjø, professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Han viser til at de to landene konkurrerer sterkt på alle områder, blant annet det grønne skiftet. For USAs del har man The Inflation Reduction Act (IRA), og Kina har sin Made in China-strategi (MIC 2025).

– Jeg tror det blir ytterligere subsidiering av strategisk viktig industri. Og det betyr jo at verdensordenen som den har vært de siste 30 årene, kommer til å endres dramatisk fra å ha tro på markedskrefter og liberalisering, til at det blir en «re-globalisert» verden.

Det kan bety at man flytter produksjon hjem eller til nære allierte og partnerland for å gjøre seg mindre avhengig av Kina.

Lover skattekutt og bolighjelp

Mer enn én av fire amerikanske velgere svarte at økonomien var den viktigste saken for dem i årets valg. Trump har blant annet kommet med en rekke løfter om skattekutt.

Den nyvalgte president har sagt at han skal forlenge og utvide alle skattekuttene han selv sto bak i 2017, men har også tatt til orde for skattefritak på tips i restaurant- og servicebransjen.

Han har sagt at han skal fjerne skatt på trygdeytelser og overtid, samt lovet et nytt skattefradrag for renter på billån – men da kun for biler som er produsert i USA.

Trump vil også senke selskapsskatten fra 21 prosent til 15 prosent – men også her kun for selskaper som har produksjonen sin i USA.

Han sier også at han skal oppheve eventuelle skatteøkninger som trådte i kraft under Joe Bidens presidentskap, samt fjerne skattelettelser demokraten innførte for å få i gang på utviklingen av fornybar energi og elbiler.

I tillegg ønsker Trump å ta grep for å senke boligkostnader ved å åpne for å bygge på land som administreres av de føderale myndighetene i USA. Det kan blant annet være nasjonalparker eller militære områder.

Hard linje mot innvandrere

Innvandring og abort fikk delt andreplass blant de sakene amerikanerne er mest opptatt av i år, ifølge NYT-undersøkelsen.

Valgkampen til Trump har i stort vært bygget på retorikk nettopp mot innvandrere i USA. Han har lovet å gjennomføre den største innenlandske deportasjonen i USAs historie – som både kan innebære bruk av nasjonalgarden og interneringsleirer.

I tillegg har han krevd dødsstraff for innvandrere som dreper amerikanske statsborgere. Trump har planer om å gjenopplive og utvide reiseforbudet som opprinnelig var rettet mot sju muslimske land.

Etter Hamas' angrep mot Israel 7. oktober i fjor tok Trump til orde for en «ideologisk ransaking» av innvandrere for å utelukke de «farlige, gale og hatske». Han har også antydet at han skal avslutte retten til statsborgerskap for barn født i USA av personer uten lovlig opphold.

Vag om abort-saken

Om abort har republikaneren vært mer vag. I fjor vår sa han at abortlovgivingen burde være opp til de ulike delstatene. Han har avstått fra å undertegne et nasjonalt forbud mot abort, samt avvist at tilgangen på abortpiller skal fjernes.

Trump har også uttalt at det bør være opp til delstater å bestemme hvorvidt de skal straffeforfølge kvinner som tar abort. Han har dog ikke avvist denne politikken.

Det var de tre dommerne som Trump utpekte i den første perioden sin som president, som bidro til at høyesterett i 2022 fikk flertall til å fjerne Roe vs. Wade-kjennelsen. Den hadde sikret kvinner føderal rett til abort i USA siden 1973.

På den andre siden har han sagt at han skal gjøre prøverørsbefruktning gratis for kvinner. Trump har til og med hevdet at han er «far» til ordningen som ble først tatt i bruk i 1978.