Dette gjør du ved dødsfall i familien

Å miste noen nære er en av livets tyngste opplevelser. I denne vanskelige tiden står gravferdskonsulenten klar med støtte og svar på det mange lurer på ved et dødsfall.

Hver dag skjer det dødsfall, og i løpet av et liv opplever alle å miste noen. Rett etter et dødsfall er en av de første man snakker med en gravferdskonsulent. Gravferdskonsulentene besvarer mange spørsmål fra pårørende, noe som er forståelig – de fleste opplever heldigvis ikke dødsfall i familien ofte.

Nå svarer gravferdskonsulentene på noen av spørsmålene folk lurer på.

Kan man selv styre sin egen begravelse?

– Noen har sterke ønsker om hvordan egen begravelse skal være, andre velger å la alt være opp til de etterlatte. Det er ikke juridisk bindende med avdødes begravelsesønsker, men det kan være en god pekepinn på hva avdøde har stått for og ønsket.

Hvis noen dør, hvem ringer jeg først?

– Begravelsesbyrået kontaktes tidlig i prosessen. Først må lege eller helsepersonell informeres, eventuelt politiet hvis dødsfallet skjer utenfor institusjon. 113 er førsteinstans ved dødsfall som skjer hjemme. Skjer dødsfallet på sykehjem eller sykehus er begravelsesbyrået kanskje de første som kontaktes etter at legen har konstatert dødsfallet.

Kristian Dragsund og Hviding svarer på spørsmål folk har om dødsfall og begravelser. Foto: Skylight

Er begravelse dyrt?

– Det er ikke et mål for oss at en begravelse skal koste mye. Vi veileder folk veldig bevisst ut fra den økonomiske rammen de har, og det er mulig å søke om et støttebeløp fra Nav. Vi har gjerne lest at noen tar seg vann over hodet økonomisk, og det er veldig trist. Vi vil gjøre alt vi kan for å hjelpe folk med å planlegge en begravelse ut fra det de kan håndtere. Da må det være en god dialog med åpenhet rundt økonomi fra starten av.

– En del kostnader blir det likevel alltid, fordi et dødsfall utløser en hel del arbeidstimer for byrået. Det kreves også transport med spesialtilpassede biler og utstyr. Sammenlignet med andre større arrangementer og prosjekter i privat regi er det ikke uvanlig dyrt å benytte et begravelsesbyrå. Timeprisene og honorarene i byrået vårt tåler godt sammenligning med andre bransjer som folk flest benytter fra tid til annen.

Gravferdskonsulentene Sindre Eskedal (t.h.) og Kristian Dragsund er på vaktordning for å være tilgjengelige hele døgnet. Foto: Skylight

Stelles avdøde før begravelsen?

– De som dør på institusjon blir ofte stelt der først, og er ganske klare til å bli lagt i kisten når vi fra Hviding kommer for å hente. I Stavanger-området stelles også mange av de som dør ved patologisk avdeling på sykehuset. Noen ønsker også å se avdøde i kista, det kalles en syning. Avdøde kan kles etter de pårørendes ønske, men her bør klærne være i et naturlig stoff som brytes ned over tid. Vanligvis bruker vi liksvøp/skjorte som leveres av Hviding.

Jobber dere hele døgnet?

– Ingen vet når døden inntreffer, og derfor har vi vaktordning slik at vi er tilgjengelige hele døgnet. Det er viktig for de pårørende å få en respons fra oss raskt når det kommer et dødsfall blant de nære.

Er begravelse dyrt? Det er et av spørsmålene Sindre Eskedal og Hviding svarer på. Foto: Skylight

Hvordan kommer asken ned i urnen?

– Først blir asken skrapt ut av ovnen oppå et brett, før den plasseres i en kremulator. Derfra blir metall fra eventuelle bolter eller proteser skilt ut til spesialavfall som gjenbrukes, mens asken blir plassert i urnen. Sammen med asken følger også en nummer-medaljong i porselen som har ligget oppå kisten fra den ble ført inn i ovnen. Slik vet man at det er riktig aske til riktig navn på urnen.

Har gravferdskonsulenter spesiell utdanning?

– Konsulentene i Hviding har ganske forskjellig bakgrunn, men alle har jobbet mye med å møte mennesker også før de begynte hos oss. Alle går på kurs hos Virke gravferd i Oslo og noen spesialiserer seg på enkelte felt. Daniel dos Santos hos oss har i en periode jobbet på Patologisk avdeling på SUS og Kristian Dragsund skriver for tiden masteroppgave i familieterapi, der fokuset er samtalen med de etterlatte.

Er det noe snakk om miljø og bærekraft i forbindelse med gravferd?

– Ja, i de siste årene har det skjedd mye på dette feltet. Alle kister og urner må ha godkjent malingstype og materialer – alt skal være nedbrytbart. Krematoriene har fått strenge krav til utslipp og det jobbes stadig med tiltak for å gjenvinne og gjenbruke både emballasje, gravmarkører og andre ting som benyttes i arbeidet vårt. Vi i Hviding har nettopp tatt i bruk vår første helelektriske bårebil.