– Dette er utpressingsmetoder

1 hour ago 1

Den omstridte amerikanske fredsplan-utkastet for Ukraina har en rekke forutsetninger som kan gi USA økonomisk gevinst.

ANSPENT: Tonen mellom de to presidentene har vært variert gjennom det siste året. Arkivfoto Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB

Publisert 21.11.2025 21:40

Ukraina står ved inngangen til en ny og vanskelig vinter. Russland fortsetter sin offensiv både ved fronten, og ved droneangrep mot energikraftverk og ukrainske byer.

Midt i denne virkeligheten har det blitt lekket et dokument som setter president Volodymyr Zelenskyj under enormt press.

Donald Trump fått utarbeidet et utkast til fredsplan som krever at Ukraina gir fra seg landområdene Donbas og Krym til Russland og pålegger landet strenge militære begrensninger.

Russland må på sin side garantere at de ikke angriper Ukraina igjen i fremtiden.

Les mer her: – Er Putins ønskeliste til julenissen

Utkast til fredsplan:

1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
2. Det skal inngås en omfattende ikkeangrepsavtale mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg ytterligere.
4. En dialog mellom Russland og Nato skal finne sted, med USA som megler. Målet er å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape grunnlag for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene skal begrenses fra 800.000-850.000 til 600.000 styrker.
7. Ukraina skal gå med på å forankre inn i grunnloven at landet ikke vil bli medlem av Nato, og Nato godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
8. Nato godtar at de ikke skal stasjonere tropper i Ukraina.
9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen
10. Den amerikanske garantien:
USA skal motta kompensasjon for garantien.
Dersom Ukraina invaderer Russland, mister landet garantien.
Dersom Russland invaderer Ukraina, skal det – i tillegg til en avgjørende koordinert militær respons – gjeninnføres alle globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler i denne avtalen skal trekkes tilbake.
Dersom Ukraina uten grunn skyter en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, anses sikkerhetsgarantien som ugyldig.
11. Ukraina skal være kvalifisert for EU-medlemskap og vil få kortsiktig, preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken skal behandles.
12. En omfattende global tiltakspakke for gjenoppbygging av Ukraina, inkludert men ikke begrenset til:
Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i hurtigvoksende næringer, som teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
En felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder.
Utvikling av infrastruktur.
Utvinning av mineraler og naturressurser.
Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse prosjektene.
13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og avtales trinnvis og fra sak til sak.
USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
Russland skal inviteres til å gjenoppta medlemskap i G8.
14. Frosne midler skal brukes slik:
100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina.
USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette.
Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for gjenoppbyggingen av Ukraina.
Frosne europeiske midler skal frigjøres. Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder.
Målet er å styrke relasjoner og skape felles interesser som gjør det mindre sannsynlig at en ny konflikt oppstår.
15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-avtalen.
18. Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i henhold til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
19. Kjernekraftverket Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og kraftproduksjonen skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet for å fremme forståelse og toleranse mellom ulike kulturer og eliminere rasisme og fordommer:
Ukraina skal vedta EUs regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter.
Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettigheter for ukrainske og russiske medier og utdanning.
All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys.
21. Territorier: Krym, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA.
Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, noe som innebærer de facto anerkjennelse langs denne linjen.
Russland skal gi fra seg andre avtalte territorier de kontrollerer utenfor de fem regionene.
Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk fylke de i dag kontrollerer, og denne tilbaketrekningssonen vil anses som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium som tilhører Russland.
Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.
22. Etter at fremtidige territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier gjelder ikke dersom denne forpliktelsen brytes.
23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
24. Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse gjenværende saker:
Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis.
Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.
Et program for familiegjenforening skal gjennomføres.
Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsen til konfliktens ofre.
25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
26. Alle parter i konflikten skal få full amnesti for sine handlinger under krigen, og går med på ikke å fremme krav eller behandle klager i fremtiden.
27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet, ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å starte gjennomføringen av avtalen.
(Kilder: Axios, Financial Times, the Telegraph)

28-punktsplanen skal ha blitt diskutert av Zelenskyj og en amerikansk utsending torsdag.

Truer å trekke støtte

President Donald Trump gir Zelenskyj en uke på å godta avtalen: Han truer med å trekke tilbake all støtte hvis den avslås.

Civita-rådgiver Eirik Løkke er ikke overrasket over framgangsmåten.

– Dette er utpressingsmetoder Trump driver med. Det er helt umusikalsk og noe helt annet enn hva tradisjonell utenrikspolitikk har stått for, nemlig å forsvare prinsipper, demokrati og en liberal verdensorden, da dette i seg selv har vært i amerikanske interesser, sier han.

Sanksjoner løftes

I tillegg til de militære og territorielle punktene i avtaleutkastet, skisserer dokumentet en rekke økonomiske grep som USA kommer fordelaktig ut av.

– Trump er mer opptatt av hva han kan få ut av det økonomisk, i tillegg til hva han og hans familie kan få ut av det økonomisk, sier Løkke.

I utkastet står det at Russland skal reintegreres i verdensøkonomien. Dette skal gjøres gjennom en trinnvis prosess:

100 milliarder dollar av de frosne russiske midlene skal brukes til å bygge opp Ukraina. Profitten fra halvparten av dette skal gå til USA, ifølge utkastet.

Resten av de frosne russiske midlene skal investeres i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter på bestemte områder.

Datasentre og sjeldne jordarter

«USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis, og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter» står det i utkastet.

– Dette kan være økonomisk fordelaktig for USA i gjenoppbyggingen, sier Løkke.

Russland skal også få plass i de som nå er G7-gruppen, som da blir G8. Dette gir USA en plattform for økonomisk og politisk samarbeid med Moskva.

– Trump er lei

– Jeg tror de økonomiske avtalene er en drivkraft for Trump. Det er en underliggende faktor i alt han gjør. Men det han er aller mest opptatt av her, er at han er lei denne krigen, sier Løkke.

Målet til USA er å få slutt på krigen før den går inn i sitt fjerde år, skriver flere amerikanske medier.

– Nå vil Trump få slutt på krigen og erklære at han har løst dette. Han ønsker å levere på det og få et nytt argument for at han burde få Nobels fredspris.

– Han lovet og sa at han skulle få slutt på det her i løpet av 24 timer og nå virker det som han er villig til å gi etter for flere av de russiske kravene for å få en slutt på det og heller presse Ukraina, sier Løkke.

Mener Norge bør doble støtten: – Det beste forsvar for Norges økonomi

Uklare sikkerhetsgarantier

Løkke mener at det mest oppsiktsvekkende i det lekkede utkastet er at USA legger til rette for å gi etter for Russlands krav om å overta østlige deler av Ukraina, også territorier de ikke kontrollerer nå.

– Dette har tidligere vært helt uaktuelt. I tillegg er spørsmålet om sikkerhetsgarantier uklare. USA sier de kan gi en form for sikkerhetsgaranti uten å direkte si at de skal delta militært hvis noe skjer.

Dessuten er det i forslaget krav om at USA skal kompenseres for sikkerhetsgarantien de gir Ukraina, uten at flere detaljer er kjent.

– Farlig prinsipp

Det er mange hindringer på veien. Ukrainas grunnlov forbyr å avstå land, og Zelenskyj har sagt gang på gang at han ikke vil gi fra seg områder som Russland har tatt.

– Hvem vinner på dette forslaget hvis det skulle bli godkjent?

– Russland kommer veldig godt ut av den avtalen. At en slik avtale kommer i stand, er en de facto anerkjennelse av at aggresjon lønner seg. Russland og Putin slipper da unna med militær ekspansjon og å stjele territorium fra andre, noe som er et farlig prinsipp å anerkjenne, sier Løkke.

USAs utenriksminister Marco Rubio skrev på X at en løsning krever «vanskelige, men nødvendige innrømmelser» fra begge parter, men både politikere og Ukraina-eksperter har store tvil til avtalen. Også i EU møter forslaget kritikk.

LES: – Skummel utvikling

EU-toppen Kaja Kallas sier at enhver fredsavtale må ha støtte fra både Ukraina og Europa.

– Dette er et veldig farlig øyeblikk for oss alle, sier Kallas.

Hun legger til at både Ukraina og Europa ønsker fred, men at de ikke kan gi etter for aggresjon.

Da bestemoren døde, ble Platon (10) helt alene med ansvaret

– Vi ønsker alle at denne krigen skal ta slutt, men måten den avsluttes på er viktig. Russland har overhodet ingen juridisk rett til noen innrømmelser fra det landet de invaderte. Til syvende og sist er det Ukraina som må godta en avtale, sier Kallas.

Ukraina er enig med Tyskland, Storbritannia og Frankrike om at frontlinjen må være utgangspunkt for en fredsavtale med Russland.

Krigen har krevd titusener av liv på begge sider. Hele byer som Mariupol og Bakhmut ligger i ruiner, og millioner av mennesker er blitt drevet på flukt.

Store deler av Ukrainas strømnett og helsevesen er ødelagt.

Torsdag hevdet Russland å ha tatt hele byen Kupjansk i Kharkiv-regionen. Det avviser den ukrainske hæren, som sier at frontlinjen fortsatt holdes.