1 day ago
4
Boligmarkedet i Norge skal være åpent og rettferdig for alle, men virkeligheten er en annen. Mange mennesker opplever diskriminering når de søker bolig, enten det skyldes navn, etnisitet, funksjonsnedsettelser, rus / soningsbakgrunn, seksuell orientering eller økonomisk situasjon. Dette er en alvorlig utfordring for likestilling, inkludering og mangfold i vårt samfunn.
LIM-rådet ser med bekymring på hvordan diskriminering i boligmarkedet skaper sosiale ulikheter. Når enkelte grupper systematisk blir ekskludert fra leie- eller eiemarkedet, bidrar det til segregering og utenforskap. Dette er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter og verdier vi som samfunn ikke ønsker å stå for.
For mange er det en selvfølge å finne et sted å bo, men for andre møter de usynlige barrierer. Studier og brukerundersøkelser viser at personer med utenlandskklingende navn oftere blir avvist når de søker bolig, selv med stabile inntekter og gode referanser. En undersøkelse fra OsloMet viste at personer med utenlandske navn hadde langt lavere sjanse for å få svar på leieforespørsler sammenlignet med de med etnisk norske navn. Dette er et alvorlig problem som ikke bare skaper utenforskap, men også forsterker sosiale forskjeller.
Mennesker med funksjonsnedsettelser står overfor en dobbelt utfordring – ikke bare er tilgjengelige boliger en mangelvare, men utleiere kan også vegre seg for å leie ut til noen med behov for tilrettelegging.
Dette er en alvorlig utfordring for likestilling, inkludering og mangfold i vårt samfunn.
En annen gruppe som møter utfordringer er lavinntektsfamilier, aleneforsørgere og personer med sosiale ytelser. Mange opplever å bli nedprioritert til fordel for søkere med høyere inntekt, til tross for at økonomisk støtte fra NAV gir trygghet for husleiebetaling. I tillegg rapporterer skeive personer om diskriminering, der fordommer fra utleiere og naboer kan skape utrygghet og begrensede muligheter.
Hva kan gjøres?
For å sikre et mer inkluderende boligmarked må vi handle på flere nivåer:
Strengere håndheving av diskrimineringsloven – Diskriminering i boligmarkedet er ulovlig, men det skjer likevel. Tilsyn og håndheving av lovverket må styrkes, og det bør innføres sanksjoner mot utleiere som forskjellsbehandler søkere.
Økt bevissthet og kompetanse – Utleiere og eiendomsmeglere må få bedre opplæring om likestilling og antidiskriminering. Kampanjer og informasjonstiltak kan bidra til å endre holdninger og praksiser.
Flere tilgjengelige og rimelige boliger – Kommunene må legge til rette for bygging av flere rimelige utleieboliger og sørge for at boligmassen er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnivå.
Styrking av leietakernes rettigheter – Norge trenger et sterkere rettsvern for leietakere, slik at de ikke risikerer å miste boligen sin basert på fordommer eller svak beskyttelse i lovverket.
Legge til rette for at flere kan eie – Å eie egen bolig bør være normalen og gjennom ulike ordninger som Husbanken, statlige /kommunale støtteordninger og lån, eie – til leie, Housing First m.m. finnes det mange muligheter til å endre en stadig økende forskjell i samfunnet.
Et boligmarked fritt for diskriminering er avgjørende for å bygge et inkluderende og mangfoldig samfunn. Å ha et hjem er en grunnleggende menneskerett. Vi kan ikke akseptere at diskriminering fratar noen muligheten til å skape et trygt liv.
LIM-rådet oppfordrer politikere, utleiere og samfunnet som helhet til å ta dette problemet på alvor – for et mer inkluderende og rettferdig boligmarked for alle.
Skal vi lykkes med å bygge et samfunn basert på likestilling, må vi starte der det virkelig betyr noe – med tak over hodet for alle.
Råd for likestilling, inkludering og mangfold, Agder fylkeskommune
Kristin Ljosland (leder)
Dalmar Shirwac
Unni Stålesen
Kurt Pedersen
William August Wathne
Teal L.
Hege Haraldsen
Azhar Hashi
Gabriela Melo Larsen
English (US)