Dette endret livet til Fiona: – Jeg var helt utslitt

De fleste av oss har kjent det på kroppen – den endeløse bakken på vei hjem, som er både tung og bratt.

For Fiona Druett (46) var denne bakken nesten uutholdelig.

– Jeg måtte alltid stoppe og ta pauser i bakken på vei hjem fra jobb. Det føltes så fælt, forteller hun.

Men i stedet for å gi opp, tok hun et valg som forandret livet hennes.

Pendlende vekt

For to år siden var Fiona svært overvektig. Energien gikk stort sett til barn, jobb og husarbeid, og vekten pendlet opp og ned.

– Jeg forsøkte å trene i perioder, men klarte aldri å gjøre det til en fast vane. 

– Det var vanskelig å finne treningsrutiner som passet for meg, som gjorde at hverdagen ofte tok overhånd, forteller hun.

På dette tidspunktet veide Fiona 117 kilogram. 

Bare det å gå opp bakken på vei hjem fra jobb var vanskelig, men så var det også bakkene som skulle bli løsningen på hele hennes tilværelse. 

Tok grep

Hun bestemte seg nemlig for å ta grep, og meldte seg på et av CERG (Cardiac Exercise Research Group) sine forskningsprosjekter knyttet til NTNU i Trondheim. 

De jobber for å bedre hjertehelse og kondisjon hos overvektige. 

Prosjektet bruker blant annet intervalltrening i bakker og målinger av oksygenopptak for å hjelpe deltakerne med å forbedre formen sin.

LØPEGLEDE: Nå forteller Fiona at hun kjenner på økt livskvalitet og løpeglede etter hun begynte å løpe i bakkene. Bildet er fra våren 2024. Foto: Privat

– Da jeg tok min første test, var jeg helt utslitt. Jeg tenkte: «Nå dør jeg», sier Fiona.

Gjennom prosjektet trente hun jevnt i sju uker med intervalløkter i bakker. Gradvis begynte kroppen å respondere.

– I begynnelsen gikk jeg veldig rolig opp bakkene i nabolaget mitt og ble sliten likevel, men jeg følte på mestring og fortsatte å «pushe» meg selv. 

– Etter sju uker følte jeg meg som en ny person. Den bakkeintervallen, som nesten tok knekken på meg i starten, er den jeg nå bruker til oppvarming, forteller hun.

I dag løper Fiona rundt 25 kilometer i uken hele året. Hun har gått ned 15 kilo, og inkluderer mye motbakketrening i rutinene sine. 

– Bakkene gir meg en mestringsfølelse. Det skal så lite til før jeg føler fremgang. Nå kan jeg løpe opp bakker jeg tidligere måtte gå opp, og jeg har lært å presse meg selv uten å bli skadet, forklarer hun.

Mestringen har også fått henne til å sette nye mål for seg selv. 

– Jeg løp halvmaraton i september. Neste år skal jeg løpe helmaraton, sier hun fornøyd. 

– Effektivt

– Når du løper oppover, må musklene dine jobbe hardere enn på flatt underlag. Dette skyldes den økte motstanden som gravitasjonen gir, derfor er det en effektiv måte å trene på, forteller Thomas Fremo. 

GOD TRENINGSFORM: Thomas Fremo er selv en aktiv løper, og tidligere langrennsløper. Han mener bakkeløp er en effektiv måte å trene på, og du kan merke forbedring av også et rolig tempo opp bakken. Foto: Thomas Fremo

Han er en tidligere langrennsløper, og jobber nå som treningsfysiolog i Mia Healt. Han forklarer at effekten av motbakkeløp handler om hvor høy pulsen din er, og hvor lenge den er høy. 

– Hjertet får jobbet mer effektivt fordi pulsen øker raskt. Dette styrker hjertets evne til å pumpe blod, noe som er essensielt for å forbedre kondisjonen, sier eksperten og legger til: 

– Ved motbakketrening aktiveres også store muskelgrupper, og intensiteten øker, noe som gjør at man får godt utbytte av treningsøkta. 

Ifølge Fremo er denne formen for trening også mer skånsom enn andre løpeformer. 

– Det er mer skånsomt enn å løpe på flatt underlag, fordi det blir mindre masse som skal ned mellom hvert steg mot underlaget. Og det fungerer spesielt godt for folk som ønsker å starte med løping.

– Lettere i motbakke

– Det er ikke motbakken i seg selv som gir treningseffekten, mener Jørn Heggelund, førsteamanuensis ved NTNU.

På lik linje med Fremo forklarer han at det viktigste er å belaste oksygentransporten og hjertemuskulaturen for å øke den fysiske formen. 

BØR BLI ANDPUSTEN: Jørn Heggelund forteller at man ser effekt av trening når man bli godt andpusten. Foto: NTNU

– Man bør bli godt andpusten, men ikke stivne i muskulaturen. Man skal kunne klare å holde tempoet i 3–8 minutter. Derav er 4 minutters intervaller anbefalt.

– For de fleste vil det være lettere å få til dette i en motbakke enn i flatt terreng. Den fysiske formen spiller en avgjørende rolle. Ikke alle trenger å løpe! 

– Stol på deg selv

Ekspertene mener likevel at den beste måten å komme seg i form på er å senke egne forventninger. 

BAKKELØP: Her løper Fiona forbi de andre deltakerne i bakken under et 10 kilometer-løp på skogmaraton i oktober. Foto: Privat

– Trening er alltid bedre enn ingen aktivitet, og alt som øker pulsen, gir positive effekter. Selv om høy intensitet kan være effektivt, handler det ikke om å presse seg til blodsmak, sier Fremo.

Fiona er enig i at nøkkelen til å lykkes er å ta små, gjennomførbare steg i hverdagen.

– Stol på deg selv. Start med det du har tid og kapasitet til. Tjue minutter noen ganger i uka er bedre enn ingenting. 

– Finn noe som gir deg glede – det er tross alt helsa di og fremtiden din det handler om, sier hun.

I dag er Fiona et levende eksempel på hvordan små endringer kan føre til store resultater. 

Fra å hate bakken på vei hjem, løper hun nå opp den med glede, og har funnet både løpeglede og en ny ro i livet.