Det var en flott 17. mai feiring på Nodeland i år

Det var gjort vedtak om bygging av en ny skole.

• Det var satt av 190 millioner kroner til skole i Songdalen som ble overført den nye stor-kommunen

• Det ble skrevet intensjonsavtale, hvor det skulle satses på stedsnære tjenester og oppvekstsvilkår for barn og unge, og hvor stedsavhengige tjenester som skole og SFO skulle opprettholdes.

Så kom storkommunen. Vedtaket om ny skole ble strøket ut. De 190 millionene forsvant. Intensjonsavtalen har alle glemt.

Skolebehovsplanen slo feil. Det ble ikke slik politikerne hadde tenkt. De kunne sagt; «Dette ble ikke bra, det var ikke slik det skulle være». De skulle ha en bred enighet. Det ble ingen bred enighet, og kun en skole røyk, og det med knappest mulig flertall. Rosseland ble holdt fram som en annenrangs skole, hvor det sies at små skoler ikke har lærere med god nok kompetanse, det koster for mye, at det ikke er barnas beste. Tror politikerne at de faktisk gjør barna en tjeneste ved å legge skolen ned? Det handler om verdighet, sier de. Med andre ord er det «uverdig» slik barna har det i dag. Er det mer verdig det som skjer nå? Det er ikke alle barn som har det best på store skoler!

Onsdag er det bystyremøte. Da skal klagen til Statsforvalteren behandles, hvor man mener at alle høringsinstanser ikke har fått uttale seg, i dette tilfellet «rådet for personer med nedsatt funksjonsevne». Redelighet i saksframlegg er viktig for demokratiet, det er på det grunnlaget beslutninger skal tas. I sakspapirene står det at Rosseland er en ordinær skole. Det er den. Men det er også en skole med en forsterket enhet, og den skolen som har fått flest «diagnosepenger» fra Kristiansand kommune. Det er ikke så «hensiktsmessig» å vektlegge, og da ties det ned, og det tas ikke med i framstillingen.

Dere politikere er også i ferd med å skape et nærmiljø hvor naboer ikke kjenner hverandre, hvor barn i samme nabolag begynner på ulike skoler da deres «nærskole» ligger lengre vekk enn skoler i Søgne, på Hellemyr eller privatskolen Oasen. Gjør det noe da? Neida. Ikke annet enn at det vil splitte opp bygda. For om ikke lenge vil ikke nødvendigvis de som kommer flyttende til Volleberg, føle tilhørighet til Songdalen. Går du ikke på skole der, ikke i fritidsaktiviteter der – ja da er det nærliggende å tenke at tilhørigheten til resten av bygda, og folka som bor der, ikke blir så stor.

GIL (Greipstad idrettslag) har allerede utfordringer med å stille lag i alle årskull – så dersom barn forsvinner ut av bygda, hvilke fritidstilbud vil det være for de gjenværende? Hva skjer med de andre fritidsaktivitetene? Færre barn på barneskole i bygda, hvilken rekruttering blir det da til Songdalen ungdomsskole (SUS)? Er det neste skole ut?

Jeg stemte for at Songdalen skulle bli i Kristiansand. Jeg tok feil. Det er jeg lei meg for. Jeg håper jeg tar feil nå også, for jeg vil at Greipstad ikke bare skal være et sted hvor noen bor. Jeg ønsker ei levende bygd, gjennom hele bygda. Jeg ønsker det skal være fritidsaktiviteter og gode nærmiljøer her.

Jeg ønsker å fortsette å feire 17. mai på Nodeland. Jeg er redd for at det ikke er framtida.