7 hours ago
2
Denne helgen har Senterpartiet vært tilbake i forhandlinger med Arbeiderpartiet, fem måneder etter dramaet som endte med at de gikk ut av regjeringen.
Nå er det en budsjettenighet som skal landes.
Der håper Arbeiderpartiet på gjennomslag for norgespris – prestisjeforslaget om strøm til en fast pris på 40 øre per kilowattime (kWh) pluss moms til alle boliger og hytter.
Men forslaget er avhengig av Senterpartiets støtte. De mener norgespris ikke går langt nok.
– Nå forhandler vi, og vi vil ha på plass flere forbedringer i strømpolitikken, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.
Samtidig kan TV 2 nå fortelle en hittil ukjent historie om spillet i kulissene mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet før norgespris ble lansert.
Fastpris til husholdninger ble nemlig snakket om i månedsvis før norgespris kom på bordet.
Møte i regjeringens «war room»
Da krisen mellom de to partiene brøt ut, ble det opprettet et «war room» i regjeringen der betrodde medarbeidere av de to partilederne skulle forsøke å finne løsninger.
Senere har Vedum i flere intervjuer gitt uttrykk for at første gang Senterpartiet fikk høre om det som i dag er kjent som norgespris, var på et slikt møte.
Møtet fant sted på Statsministerens kontor mandag 27. januar.
I rommet var to av de som jobber tettest på statsminister Jonas Gahr Støre: stabssjef Halvard Ingebrigtsen og statssekretær Astrid Huitfeldt. De to andre var Erlend Grimstad og Lars Erik Bartnes, begge statssekretærer for Senterpartiet i Finansdepartementet.
Mot slutten av møtet tok Halvard Ingebrigtsen ordet. Etter det TV 2 får opplyst, sa han da at energiminister Terje Aasland (Ap) ønsket å komme inn til dem.
Aasland fortalte de fire at han har tenkt på en løsning – en «mekanisme for fastpris» på strøm.
«Norgesstrøm»
Men ideen var ikke ny den mandagen.
TV 2 kan nå avsløre at forslaget ble tatt opp allerede i forbindelse med regjeringens strategikonferanse på Sundvolden Hotel.
Den to dager lange strategikonferansen startet mandag 6. januar, tre uker før møtet på Statsministerens kontor. På dette tidspunktet ble forslaget kalt «Norgesstrøm». Prisen var satt til 50 øre per kilowattime, altså 10 øre mer enn det som til slutt ble fasit.
TV 2 har konfrontert Vedum med denne opplysningen. Han avviser ikke at ideen kom opp, men står fast på at den første reelle skissen på forslaget, var den som ble presentert på møtet mandag 27. januar.
– Det var ulike innspill på strategikonferansen. Det var høyttenkning fra mange statsråder, sier han.
Prissjokk
– Det er en helt jævlig situasjon.
Det var Terje Aaslands kommentar til NTB da strømprisene i desember steg til sitt høyeste nivå noensinne i Sør-Norge.
Prissjokket fikk debatten til å ta fyr på nytt, også innad i regjeringen. På strategiseminaret ble strømpolitikken et stort diskusjonstema.
– Spesielt Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet hadde en tydelig og klar melding til statsministeren på at her må vi gjøre strukturelle grep. Men så ble man ikke enige om noe der, forteller Vedum.
Senterpartiets primære standpunkt har vært hele tida at Norge må ta tydeligere styring over utenlandskablene.
Etter det TV 2 kjenner til, ble konklusjonen på strategikonferansen at regjeringen skulle jobbe videre med ulike modeller.
Ifølge TV 2s opplysninger var det etter dette Energidepartementet begynte å utrede norgespris for fullt, i tett dialog med Statsministerens kontor. I tillegg koblet Energidepartementet inn Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Finansdepartementet, derimot, ble ifølge Vedum holdt i mørket om utredningen.
Fant ingen dokumenter
Torsdag 30. januar brøt regjeringssamarbeidet sammen.
Så ble det innkalt til pressekonferanse dagen etter. Med Senterpartiet på vei ut av regjeringskontorene presenterte Støre og Aasland norgespris.
Allerede samme kveld kom avtroppende politisk rådgiver Erlend Kvittum Nytrøen (Sp) i Finansdepartementet med en oppsiktsvekkende uttalelse i Aftenposten:
«Finansdepartementet er ikke kjent med at det har vært noen formell saksbehandling i denne saken.»
Ifølge Vedum hadde Finansdepartementet da gjennomgått dokumenter minst to år bakover i tid for å sjekke.
Fryktet intern motstand
I regjeringens egen utredningsinstruks er regelen at saker som får vesentlig budsjettvirkning, skal forelegges Finansdepartementet.
Norgespris ble anslått å koste flere milliarder kroner.
Så hvorfor ble ikke Finansdepartementet koblet inn allerede fra start?
Etter det TV 2 er blitt fortalt, kan noe av bakgrunnen ha vært at Arbeiderpartiets folk i regjeringen fryktet at Finansdepartementet skulle motarbeide forslaget.
Det hadde sammenheng med en langvarig uenighet om en annen fastprismodell som regjeringen til slutt bestemte seg for å vrake.
Vurderte «tryggpris»-variant
Modellen som ble vraket, ligner den Høyre og Venstre senere har lansert under navnet tryggpris.
Mens norgespris er en ordning der regjeringen bestemmer prisen, er tryggpris en ordning der strømselskapene selv bestemmer hvilken fastpris de vil tilby.
Men en slik løsning er avhengig av justeringer i skattereglene.
Skattegrepene har vært diskutert helt siden våren 2022 da kraftselskapet Eidsiva spilte inn fastpris som en mulig løsning på strømkrisen.
Innspillet ble senere utgangspunkt for de såkalte Vestre-avtalene, en ordning for fastpris til bedrifter oppkalt etter daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Skattediskusjon
På regjeringens budsjettkonferanse på Klækken Hotell 5.–7. mars i fjor kom diskusjonen opp på nytt.
Etter det TV 2 kjenner til, var spørsmålet om ordningen med Vestre-avtaler kunne forsterkes.
Helt konkret handlet det om å utvide et spesielt unntak i skattereglene, det såkalte kontraktsunntaket i grunnrenteskatten. Det går ut på at strømselskaper som inngår fastprisavtaler, skatter av fastprisen i stedet for av spotprisen, slik det var før. Det reduser risikoen for strømselskapene. Men i dag gjelder unntaket kun for fastprisavtaler med faste volumer, altså kontrakter der det er avtalt på forhånd hvor mye strøm en bedrift får kjøpe til fastpris.
En utvidelse av skatteunntaket til også å gjelde avtaler med variable volumer kunne gjøre det mulig å få flere bedrifter inn i ordningen – men potensielt også husholdninger.
Vurderte flere modeller
En underliggende bekymring var at strømstøtteordningen ikke kunne vare til evig tid. Regjeringen trengte en vei ut.
De to regjeringspartiene diskuterte flere modeller, blant annet en idé om å innføre en pristunnel med både makspris og minimumspris på strømmen.
Men også fastpris.
– Det som har vært en diskusjon hele tida, har vært hvordan skatteregimet for fastprisavtaler skal være, bekrefter Vedum.
Han sier Senterpartiet var åpne for å gjøre justeringer.
TV 2 får opplyst fra flere regjeringskilder at spesielt Vestre var pådriver for å undersøke om fastpris kunne bli en løsning også for husholdningene.
Men ideen skal ifølge kilder på politisk nivå ha blitt møtt med sterk skepsis hos embetsverket i Finansdepartementet.
Skepsis i Finansdepartementet
Finansdepartementets bekymring var blant annet at en utvidelse av unntaket i skattereglene ville skape en for stor åpning for misbruk gjennom skattetilpasninger hos strømselskapene.
Etter budsjettkonferansen skal Vestre likevel ha fortsatt å ta opp ønsket om en fastprisløsning for husholdninger i regjeringsmøter, ifølge TV 2s kilder.
Det ble også satt i gang nye utredninger og kartlegginger, med fokus på fastprisavtaler for bedrifter.
Men i oktober i fjor ble ideen skrinlagt.
Finansdepartementet skrev da i en pressemelding at tilbakemeldinger fra bransjen tydet på prisen på fastprisavtaler med variabelt volum for bedrifter ville ligge for høyt til å gjøre dem kommersielt attraktive.
Derfor sa de nei
Da norgespris ble lagt på bordet i forhandlingene før regjeringsbruddet, var Arbeiderpartiets håp at det skulle bli del av en pakkeløsning.
Svaret fra Senterpartiet var at de i utgangspunktet var positive til norgespris, men at det fortsatt var uaktuelt å godta de tre EU-direktivene som utløste krisen.
Dermed endte det med brudd.
– Jeg tror Støre trodde at Senterpartiet kom til å ta dissens. Men det er noen grunnprinsipper vi må ha, sier Vedum i dag.
– Derfor var det ikke på noe tidspunkt aktuelt å gi seg i runden med Arbeiderpartiet i januar.
TV 2 har forelagt opplysningene i denne artikkelen for Arbeiderpartiet, som har avstått fra å kommentere.
English (US)