Det som er igjen av natur og kulturlandskap må bestå

Målet for områdeplanen er å «Skape et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig bydelssenter», står det beskrevet i planprogrammet.

Hva ligger i begrepet bærekraft? Bærekraft handler om å ta vare på naturen, hverandre og høste av et eventuelt overskudd. At vi handler bærekraftig, fordrer at de tre perspektivene natur (miljøperspektivet), omsorg for hverandre (det sosiale perspektivet) og økonomi kommer i en bestemt rekkefølge. Skal handlingene våre kalles bærekraftige, kommer hensynet til naturen først, så må vi på ulike måter ta vare på hverandre, og til sist kan vi høste av et eventuelt økonomisk overskudd.

Dette ble nok glemt slik at økonomien kom først, da det ble bestemt at en byggevareforretning skulle ligge langs Høvågveien. Bystyret glemte at naturen kommer først, at myra som er en truet naturtype skulle bevares sammen med en viktig edelløvskog, før de kunne tenke på økonomien til en byggevareforretning. Det ble også glemt å tenke på omsorgen for hverandre, spesielt for å trygge barnas skolevei, som ikke lar seg forene med økt biltrafikk, og særlig tungtrafikk til og fra en byggevareforretning.

Å etablere den type næring langs Høvågveien, er i konflikt med Kommuneplanens samfunnsdel for 2020-2030, der en byggevareforretning skal etableres i en næringspark. Handlingsplanen for en bærekraftig kommune som Kristiansand bystyre vedtok i fjor sommer, ble heller ikke fulgt. Den beskriver at viktige naturverdier som edelløvskogen og karbonlagre som myr skal tas vare på. I grunnlaget for å vedta etablering av byggevareforretningen, ble det i stedet argumentert for at denne type næring kan ligge langs en hovedvei. Det er minst 60 år siden Høvågveien var en hovedvei mellom Kristiansand og Lillesand.

Det er vedtatt å lage et nytt senter langs Strømmeveien, Rona Meet. Her ligger det en liten edelløvskog som forsvinner når området utbygges. I Rona Meet skal det være matbutikk, kontorer, leiligheter og treningssenter. Omtrent det samme tilbudet som i det eksisterende Rona senter. I tillegg er det nå oppstart av planer for enda et senter, Rona Torg, der kulturlandskap med matjord skal nedbygges. Planlagt innhold: Matbutikk, kontorer, leiligheter, bibliotek, kafe, amfi, parkområde og et aktivitets/innbyggersenter i et freda hus på 80m².

Igjen er rekkefølgen for en bærekraftig utvikling glemt, økonomien for store næringsaktører kommer først, mens kulturmark forsvinner og de planlagte ikke-kommersielle møteplassene blir få. Igjen er det planer om å bryte nasjonale, regionale og kommunale føringer. Fra Regional plan for bolig, areal og transport i Kristiansandsregionen (2023-2050) står det beskrevet at Natur, matjord og kulturmiljøer skal sikres. Til sammen vil dette fremme folkehelse og gode levekår. I dokumentet, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, beskrives viktigheten av å ivareta natur, sammenhengende grønnstruktur og et mangfold av kulturmiljø i arealplanlegging.

Verdifulle kulturmiljø og nærnatur har vi innenfor planområdet for Randesund bydelssenter. Bebyggelse og landskap innenfor planområdet er en del av området som i Kulturminnevernplanen fra 1990 (Del 1) beskrives som særlig verdifulle miljøer der samspillet mellom bebyggelse og terreng er de viktigste karakterene. Generasjoner før oss laget et mangfoldig kulturlandskap der også naturen ble tatt vare på, et landskap som det er godt å leve i for oss mennesker.

Hvordan kan en koble sammen et overbelasta trafikk-knutepunkt med etablering av flere matvarebutikker, mer ødeleggelse av natur og matjord i et av de viktigste kulturlandskapene i Kristiansand og kalle det bærekraftig utvikling? Er det logisk slik det argumenteres for i planen for Rona Meet, at flere butikker ikke fører til mer trafikk i området? Argumentet som brukes er at bilturene til og fra planområdet eksisterer på veinettet allerede i dag, og utbyggingen vil medføre at flere bilturer kun endrer destinasjon. Er det logisk at konsekvensen for at en skog blir fullstendig borte, beskrives som å ha noe negativ konsekvens for naturmangfoldet i utbyggingsområdet? Hvilke føringer styres det etter i Kristiansand? Er det etter prinsippene fra en kjent mann som kunne sagt «make Randesund great again»?

I Kristiansand er vi dårligst i landet på å ta vare på natur. Vi bygger ned natur og kulturmark bit for bit. Nå blir mer natur sprengt flatt på Lauvåsen i bytte mot flere nye idrettshaller. En viktig eikeskog med hule eiker på Beinestad er planlagt å vike for høye blokker og en ny skole. Hule eiker er en utvalgt naturtype som det er svært viktig å ta vare på. En kan lure på hvilke naturverdier som beslutningstakere synes det er verd å ta vare på når ikke en gang utvalgte naturtyper blir prioritert. Kan vi fortsette å oppføre oss sånn?

Vi har matvarebutikker for en befolkning på 18 millioner i Norge. I Randesund har vi et svært godt tilbud på alle mulige typer varer og tjenester i Sørlandsparken. Det som er igjen av natur og kulturlandskap må bestå. Kan vi heller utnytte matjorda til parseller og andelslandbruk enn å bygge den ned? Behovene våre er uendelig, men de viktigste behovet har vi glemt, behovet for naturen og matjorda. Det er nok nå! Stans nedbygging av natur og kulturmark i Randesund!

Jorunn Larsen, Rune Boye Johansen, Marita Brandsar Hefte, Lillian Drange, Siri Houge, Line Jørgensen, Steinar Langeland