«Det skal skje deg fandens ulykke!»

2 hours ago 2



Middelalderdokumenter kan gi forskere ny kunnskap. Blant annet om det bitre munnhuggeriet mellom Eivind Toresson og presten Jon.

 Torstein Wold / TV 2
NORRØNT: Rettsdokumenter ble fremdeles skrevet på norrønt i 1428. Foto: Torstein Wold / TV 2

Publisert 21.01.2026 14:36

Dert ble ugreit mellom bonden Eivind Toresson og presten Jon, og det falt vonde ord mellom de to. 

«Det skal skje deg fandens ulykke!» tordnet Toresson mot presten Jon. Presten på sin side kunne jo ikke svare med slåsskamp. Det sømmet seg ikke for en i hans posisjon. Men han kunne ikke la være å svare med samme mynt. 

«Vrøvl», svarte presten. 

Det var heller ikke sømmelig, påpekte de åtte lagmennene som nedtegnet hendelsen i Enebakk på et stykke kalveskinn etter å ha avhørt de som var vitner til tildragelsen. 

Hva som var bakgrunn for konflikten mandag den 1. mars 1428 vites ikke. Ei heller hvordan det hele endte. 

 Torstein Wold / TV 2
ÅPNES FORSIKTIG: Avdelingsleder for kulturarv, Anette Alsvik, bruker hansker når hun åpner eskene med kalveskinnspergamentene Foto: Torstein Wold / TV 2

Men i dag befinner rettsdokumentet seg på Nasjonalarkivet i Oslo, sammen med ni andre eiendomspergamenter. 

– Det er trolig kalveskinn. 

Kan fortelle om klimaet

Det sier avdelingsleder for kulturarv og spesialobjekter ved nasjonalarkivet, Annette Alsvik når hun tar på seg plasthanskene. 

I boksene ligger ti ulike pergamenter fra perioden 1368 til 1537, fra tre ulike gårder på Østlandet. Ni av dem er dokumenter om eiendomsrett og eiendomsoverdragelser.  

 Torstein Wold / TV 2
GAMMELT GULL: Sakte åpnes du skjøre kalveskinnspergamentene. Foto: Torstein Wold / TV 2

Men pergamentene kan si så mye mer enn det som står skrevet det. 

– Ved å analysere disse pergamentene kan man for eksempel finne opplysninger om klimaforhold og om hva disse dyra har spist. Ny teknologi vi gi oss ny kunnskap, sier Alsvik. 

Staten grep inn

– Her kan forskere gå inn og finne ut hvordan forholdene var, og hva som skjedde. Hvordan samfunnet var i middelalderen, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad. 

 Torstein Wold / TV 2
NASJONALARKIVAR: Inga Bolstad styrer millioner av dokumenter i Nasjonalarkivet ved Sognsvann i Oslo. Foto: Torstein Wold / TV 2

Dokumentene ble i november i fjor solgt til en privat samler på en auksjon i Oslo. Men så er det slik at kulturminneobjekter fra før reformasjonen i 1537, det har staten en forkjøpsrett til. 

Nasjonalarkivet gikk inn med markedspris, 383.500 kroner, og tok over de unike pergamentene. 

Forteller om hvem vi er

– Bøndene har tatt vare på disse dokumentene, fordi de er viktige. Slik er det også i dag. Er det noe vi ofte krangler om så er det hvem eier eiendommen, eller for eksempel en øy, og hvor går grensene.

– Her er det mange paralleller til den verdenssituasjonen vi er oppe i dag. Også nå er eiendom viktig, sier Bolstad. 

 Torstein Wold / TV 2
GULL FOR FORSKRERE: Pergamentene kan si mye om hvem vi var og hvem vi er, sier kulturministeren. Foto: Torstein Wold / TV 2

Kulturministeren sier også at det er av stor verdi at disse gamle middelalderpergamentene nå er i offentlig eie, og at de vil gjøres tilgjengelige digitalt for hele det norske publikum. 

– Nasjonalarkivet vårt gjør en kjempejobb for å sikre og bevare landets eldste kilder. Dokumentarven forteller sin del av historien om fortiden vår, om samfunnet vårt, om hvem vi har vært og er, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).    

Read Entire Article