Det offentlige bør ikke drive Statnett og Statkraft

KRONIKK: Det er noe galt i at det offentlige skal drive forretningsdrift Endring av dette systemet bør ha høy prioritet.

Bildet viser Statnetts konsernsjef Hilde Tonne. Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsforetaket Statnett er organisert som et konsern, og eid av staten ved Energidepartementet. Tilsynsmyndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statnetts oppdrag er å være ansvarlig for nettet i det norske kraftsystemet, og selskapet er operasjonalisert i tre hovedroller:

1. Systemansvarlig og sikre momentan balanse mellom strømproduksjon og forbruk til enhver tid.
2. Eier av det norske transmisjonsnettet, med forbindelser til andre lands kraftsystemer.
3. Systemplanlegger og ansvarlig for transmisjonsnettet i det norske kraftsystemet.

Statnetts opprinnelse er den statlige forvaltningsbedriften Statskraftsverkene, som ble skilt ut fra NVE i 1986. Statsforetaket ble opprettet ved stortingsvedtak i 1991.

Eierskapet utøves av energiministeren. Han/hun er selskapets øverste organ i foretaksmøtet (generalforsamlingen), og utpeker de eiervalgte styremedlemmene. Ansattvalgte velges av og blant de ansatte, etter regler for dette i foretaksloven.

Som for Statkraft har vanlige norske borger verken møte- eller forslagsrett i foretaksmøtet.

Tallet på ansatte tredoblet

Statnett, ifølge nettsidene, «spiller en sentral rolle i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Samtidig må også Statnett selv omstille seg. Samfunnsoppdraget vårt innebærer et ansvar for å ivareta enkeltmennesker, lokalsamfunn, klima og natur i utviklingen av fremtidens kraftsystem». Ikke noe av dette er nevnt under selskapets «hovedroller».

Statnett har i de senere år vært toneangivende i å lage prognoser for prisen på elektrisk kraft. Mest kjent er prognosen om at strømprisen i Norge ville bli 4 øre/kWh dyrere når kablene til UK/Tyskland åpnet, og 3 øre/kWh etter et tiår.

Både Statnett og Statkraft lager regelmessig prognoser over fremtidige strømpriser. Det samme gjør NVE, som begge kraftselskap har som tilsynsmyndighet. Det naturlige i dette tilfellet, og helt sikkert det mest rasjonelle, ville være at NVE står for prognosene, og at Statnett og Statkraft bruker disse i sin planlegging. Hvorfor det ikke skjer, er ukjent.

Tidligere Statoil/Norkraft-direktør Auke Lonte ledet Statnett i perioden 2008–2021. Da ble antall ansatte i Statnett tredoblet, fra ca. 600 til ca. 1800. Man kan undre seg over grunnen. Utbygging av kraftnettet ble kanskje økt, men langt fra i en slik grad. Dessuten bør planlegging og bygging av nye linjer i hovedsak gjøres av kompetente ingeniørfirma, ikke statlige etater.

Styres av et fåmannsvelde

Et eksempel på hvordan det kan gjøres, var i Sverige på 1960- og 70-tallet. Svenska kraftnät (Statnett i Sverige) bygde i den perioden ut det svenske nettet til å bli «verdens beste». Planleggingen ble utført av under 10 fremsynte og kompetente personer. At svenske politikere siden har klart å ødelegge mye av dette, gjennom nedlegging av kjernekraft og utbygging av «fornybar energi», er en annen sak. Ifølge Jan Blomgren, professor i anvendt kjernefysikk, er det etter 1987 ikke utført en eneste konsekvensanalyse for ny energi i Sverige, så det kan være en årsak.

Det kan stilles spørsmål ved om flere ansatte fører til større kompetanse. Antakelig ikke. Kommentatoren Kent Andersen skrev for en tid siden om den mislykkede rakettoppskytingen på Andøya 30. mars 2025: «Fiasko har blitt den nye suksessen», og avsluttet med følgende kraftsalve: «Mens Taiwan utvikler verdens største, viktigste og mest innovative industri for mikrochips, klarer ikke det offentlige Norge bygge et enkelt, offentlig datasystem som fungerer, trass endeløst med pengebruk og overskridelser. Mens Kinas industrielle kapasitet har eksplodert, forvitrer Europas industri en i sky av politisk regulering, skattesabotasje og miljøsludder. Mens Amerika bygger Apple og Google, så mister Europa sitt Nokia og Kodak. Dette kan ikke være tilfeldig».

Som Statkraft styres Statnett av et oligarki, og innspill utenfra er vanskelig eller umulig.